Andregradslikninger: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
m Teksterstatting – «<tex>» til «<math>»
Linje 1: Linje 1:
== Innledning ==
== Innledning ==
Fra siden om [[potenser]] vet vi at <tex> x \cdot x = x^2</tex>. Sagt med ord sier vi at "x multiplisert med seg selv er lik x i andre". Andregradsligninger inneholder alltid et ledd hvor <tex> x^2</tex> er en faktor.   
Fra siden om [[potenser]] vet vi at <math> x \cdot x = x^2</tex>. Sagt med ord sier vi at "x multiplisert med seg selv er lik x i andre". Andregradsligninger inneholder alltid et ledd hvor <math> x^2</tex> er en faktor.   
<br>
<br>


En annengradslikning er en likning på formen <tex>ax^2 + bx^2 + c = 0</tex>, der a, b og c er konstanter og <tex>a \neq 0</tex>. Konstantene til en annengradslikning kalles koeffisienter.  
En annengradslikning er en likning på formen <math>ax^2 + bx^2 + c = 0</tex>, der a, b og c er konstanter og <math>a \neq 0</tex>. Konstantene til en annengradslikning kalles koeffisienter.  
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">




En fullstendig andregradslikning skrives på formen
En fullstendig andregradslikning skrives på formen
<tex> ax^2 + bx + c  = 0</tex><br><br>
<math> ax^2 + bx + c  = 0</tex><br><br>
* <tex> ax^2 </tex> kalles andregradsleddet  <br><br>
* <math> ax^2 </tex> kalles andregradsleddet  <br><br>
* <tex> bx </tex> kalles førstegradsleddet <br><br>
* <math> bx </tex> kalles førstegradsleddet <br><br>
* <tex> c </tex> kalles konstantleddet
* <math> c </tex> kalles konstantleddet
</blockquote>
</blockquote>


Linje 27: Linje 27:
Dersom b = 0 ser likningen slik ut:<br>
Dersom b = 0 ser likningen slik ut:<br>


<tex> ax^2 + c = 0 </tex><br><br> Denne løses med "bytt og flytt", for så å ta kvadratrot.<br>
<math> ax^2 + c = 0 </tex><br><br> Denne løses med "bytt og flytt", for så å ta kvadratrot.<br>
<tex> x = \pm \ sqrt {- \frac {c}{a}} </tex>
<math> x = \pm \ sqrt {- \frac {c}{a}} </tex>
</blockquote>
</blockquote>
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">


<br><br>'''Eksempel'''<br><br>
<br><br>'''Eksempel'''<br><br>
<tex> 4x^2 - 8 = 0 </tex><br><br><br>
<math> 4x^2 - 8 = 0 </tex><br><br><br>
<tex> x = \pm \ sqrt { \frac {8}{4}} </tex><br><br>
<math> x = \pm \ sqrt { \frac {8}{4}} </tex><br><br>
<tex> x = \ sqrt {2}\qquad \vee \qquad  x = - \ sqrt {2} </tex>
<math> x = \ sqrt {2}\qquad \vee \qquad  x = - \ sqrt {2} </tex>
</blockquote>
</blockquote>


Linje 43: Linje 43:
Dersom c = 0 har vi følgende formel:<br>
Dersom c = 0 har vi følgende formel:<br>


<tex> ax^2 + bx = 0 </tex><br><br>
<math> ax^2 + bx = 0 </tex><br><br>
<tex> x (ax + b) = 0 </tex> <br><br>
<math> x (ax + b) = 0 </tex> <br><br>
<tex> x = 0  \qquad \vee  \qquad  ax + b = 0 </tex><br><br>
<math> x = 0  \qquad \vee  \qquad  ax + b = 0 </tex><br><br>
<tex> x = 0  \qquad \vee  \qquad  x  = - \frac ba </tex>
<math> x = 0  \qquad \vee  \qquad  x  = - \frac ba </tex>
</blockquote>
</blockquote>


Linje 54: Linje 54:
'''Eksempel:'''<br>
'''Eksempel:'''<br>


<tex> -3x^2 + 6x = 0 </tex><br><br>
<math> -3x^2 + 6x = 0 </tex><br><br>
<tex> x (-3x + 6) = 0 </tex> <br><br>
<math> x (-3x + 6) = 0 </tex> <br><br>
<tex> x = 0  \qquad \vee  \qquad  -3x + 6 = 0 </tex><br><br>
<math> x = 0  \qquad \vee  \qquad  -3x + 6 = 0 </tex><br><br>
<tex> x = 0  \qquad \vee  \qquad  x  = 2</tex>
<math> x = 0  \qquad \vee  \qquad  x  = 2</tex>
</blockquote>
</blockquote>


Linje 63: Linje 63:


== ABC formelen ==
== ABC formelen ==
En andregradslikning på formen <tex> ax^2 + bx + c =0 </tex> kan alltid løses ved hjelp av ABC - formelen, som ser slik ut:
En andregradslikning på formen <math> ax^2 + bx + c =0 </tex> kan alltid løses ved hjelp av ABC - formelen, som ser slik ut:
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">  
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">  
<tex> x= \frac{-b \pm \sqrt{b^2-4ac}}{2a}</tex> <br><br>
<math> x= \frac{-b \pm \sqrt{b^2-4ac}}{2a}</tex> <br><br>
Dersom <tex> \sqrt{b^2-4ac} </tex> er positiv vil likningen alltid ha to løsninger.
Dersom <math> \sqrt{b^2-4ac} </tex> er positiv vil likningen alltid ha to løsninger.
</blockquote>
</blockquote>
a, b og c er koefisienten i andregradsuttrykket. Legg merke til at dersom <tex>b^2 - 4ac </tex> er mindre enn null får man et negativt tall under rottegnet. Man sier da at ligningen ikke har noen løsning. (I høyere kurs har den det, [[komplekse løsninger]]).<br><br>
a, b og c er koefisienten i andregradsuttrykket. Legg merke til at dersom <math>b^2 - 4ac </tex> er mindre enn null får man et negativt tall under rottegnet. Man sier da at ligningen ikke har noen løsning. (I høyere kurs har den det, [[komplekse løsninger]]).<br><br>
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;"><br>
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;"><br>
'''Eksempel 1''' <br>
'''Eksempel 1''' <br>
Vi har likningen:<br><br>
Vi har likningen:<br><br>
<tex> 3x^2 + 2x - 1 =0</tex>
<math> 3x^2 + 2x - 1 =0</tex>
<br>a = 3 , b = 2 og c = -1<br>
<br>a = 3 , b = 2 og c = -1<br>
Ved å bruke abc-formelen får man:<br><br>
Ved å bruke abc-formelen får man:<br><br>
<tex> x= \frac{-2 \pm \sqrt{2^2-4 \cdot 3 \cdot (-1)}}{2 \cdot 3}</tex><br><br>
<math> x= \frac{-2 \pm \sqrt{2^2-4 \cdot 3 \cdot (-1)}}{2 \cdot 3}</tex><br><br>
<tex> x= \frac{-2 \pm \sqrt{4+12}}{6}</tex><br><br>
<math> x= \frac{-2 \pm \sqrt{4+12}}{6}</tex><br><br>
<tex> x= \frac{-2 \pm 4}{6}  </tex> <br><br>
<math> x= \frac{-2 \pm 4}{6}  </tex> <br><br>


<tex> x= \frac{-2 + 4}{6} \qquad \vee  \qquad x= \frac{-2 - 4}{6}  </tex><br><br>
<math> x= \frac{-2 + 4}{6} \qquad \vee  \qquad x= \frac{-2 - 4}{6}  </tex><br><br>
<tex> x= - \frac{1}{3} \qquad \vee  \qquad x = - 1  </tex>
<math> x= - \frac{1}{3} \qquad \vee  \qquad x = - 1  </tex>
</blockquote>
</blockquote>


Linje 86: Linje 86:
'''Eksempel 2''' <br>
'''Eksempel 2''' <br>
Vi har likningen:<br><br>
Vi har likningen:<br><br>
<tex> -x^2 + 4x - 4 =0</tex>
<math> -x^2 + 4x - 4 =0</tex>
<br>a = -1 , b = 4 og c = -4<br>
<br>a = -1 , b = 4 og c = -4<br>
Ved å bruke abc-formelen får man:<br><br>
Ved å bruke abc-formelen får man:<br><br>
<tex> x= \frac{-4 \pm \sqrt{4^2-4 \cdot (-1) \cdot (-4)}}{2 \cdot (-1)}</tex><br><br>
<math> x= \frac{-4 \pm \sqrt{4^2-4 \cdot (-1) \cdot (-4)}}{2 \cdot (-1)}</tex><br><br>
<tex> x= \frac{-4 \pm \sqrt{16-16}}{-2}</tex><br><br>
<math> x= \frac{-4 \pm \sqrt{16-16}}{-2}</tex><br><br>
<tex> x = 2  </tex>  
<math> x = 2  </tex>  
<br>
<br>
Med null under rottegnet får man kun en løsning.
Med null under rottegnet får man kun en løsning.
Linje 99: Linje 99:
'''Eksempel 3''' <br>
'''Eksempel 3''' <br>
Vi har likningen:<br><br>
Vi har likningen:<br><br>
<tex> 3x^2 + 2x + 2 =0</tex>
<math> 3x^2 + 2x + 2 =0</tex>
<br>a = 1 , b = -2 og c = 2<br>
<br>a = 1 , b = -2 og c = 2<br>
Ved å bruke abc-formelen får man:<br><br>
Ved å bruke abc-formelen får man:<br><br>
<tex> x= \frac{2 \pm \sqrt{(-2)^2-4 \cdot 1 \cdot 2}}{2 \cdot 1}</tex><br><br>
<math> x= \frac{2 \pm \sqrt{(-2)^2-4 \cdot 1 \cdot 2}}{2 \cdot 1}</tex><br><br>
<tex> x= \frac{2 \pm \sqrt{4-8}}{2}</tex><br><br>
<math> x= \frac{2 \pm \sqrt{4-8}}{2}</tex><br><br>
<tex> x= \frac{2 \pm \sqrt{-4}}{2}</tex><br><br>
<math> x= \frac{2 \pm \sqrt{-4}}{2}</tex><br><br>


Her ser man et man får et negativt tall under rottegnet. Da er det på tide å stoppe opp og konkludere med at ligningen ikke har løsning (enda).
Her ser man et man får et negativt tall under rottegnet. Da er det på tide å stoppe opp og konkludere med at ligningen ikke har løsning (enda).
Linje 115: Linje 115:
'''Eksempel 4''' <br>
'''Eksempel 4''' <br>
Vi har likningen:<br><br>
Vi har likningen:<br><br>
<tex> 4x^2 - 1 =0</tex>
<math> 4x^2 - 1 =0</tex>
<br>a = 4 , b = 0 og c = -1<br>
<br>a = 4 , b = 0 og c = -1<br>
Ved å bruke abc-formelen får man:<br><br>
Ved å bruke abc-formelen får man:<br><br>
<tex> x= \frac{ \pm \sqrt{-4 \cdot 4 \cdot (-1)}}{2 \cdot 4}</tex><br><br>
<math> x= \frac{ \pm \sqrt{-4 \cdot 4 \cdot (-1)}}{2 \cdot 4}</tex><br><br>
<tex> x= \frac{ \pm \sqrt{16}}{8}</tex><br><br>
<math> x= \frac{ \pm \sqrt{16}}{8}</tex><br><br>
<tex> x=\pm \frac{  4}{8}  </tex> <br><br>
<math> x=\pm \frac{  4}{8}  </tex> <br><br>


<tex> x= \frac{1}{2} \qquad \vee  \qquad x= - \frac{1}{2}  </tex><br><br>
<math> x= \frac{1}{2} \qquad \vee  \qquad x= - \frac{1}{2}  </tex><br><br>
Her mangler b leddet og det er ikke nødvendig å bruke abc formelen slik vi har gjort her, men den virker. Det enkleste i dette eksempelet er å bruke "bytt og flytt" og så ta kvadratroten, som vist over.
Her mangler b leddet og det er ikke nødvendig å bruke abc formelen slik vi har gjort her, men den virker. Det enkleste i dette eksempelet er å bruke "bytt og flytt" og så ta kvadratroten, som vist over.
</blockquote>
</blockquote>
Linje 129: Linje 129:
'''Eksempel 5''' <br>
'''Eksempel 5''' <br>
Vi har likningen:<br><br>
Vi har likningen:<br><br>
<tex> -3x^2 + 6x = 0 =0</tex>
<math> -3x^2 + 6x = 0 =0</tex>
<br>a = -3 , b = 6 og c = 0<br>
<br>a = -3 , b = 6 og c = 0<br>
Ved å bruke abc-formelen får man:<br><br>
Ved å bruke abc-formelen får man:<br><br>
<tex> x= \frac{-6 \pm \sqrt{6^2}}{-6}</tex><br><br>
<math> x= \frac{-6 \pm \sqrt{6^2}}{-6}</tex><br><br>
<tex> x= \frac{-6 \pm 6}{-6}</tex><br><br>
<math> x= \frac{-6 \pm 6}{-6}</tex><br><br>
<tex> x= 2 \qquad \vee  \qquad x= 0  </tex><br><br>
<math> x= 2 \qquad \vee  \qquad x= 0  </tex><br><br>
Man ser at abc-formelen virker her også, men siden c leddet mangler ville det være mer fornuftig å faktorisere ut x og løse likningene som vist over.
Man ser at abc-formelen virker her også, men siden c leddet mangler ville det være mer fornuftig å faktorisere ut x og løse likningene som vist over.
</blockquote>
</blockquote>
Linje 146: Linje 146:
  '''Bevis for ABC formelen:'''<br><br>
  '''Bevis for ABC formelen:'''<br><br>


<tex>ax^2 + bx + c = 0 </tex><br><br>
<math>ax^2 + bx + c = 0 </tex><br><br>
<tex> x^2 + \frac bax + \frac ca = 0</tex><br><br>
<math> x^2 + \frac bax + \frac ca = 0</tex><br><br>
<tex> x^2 + \frac bax  = - \frac ca</tex><br><br>
<math> x^2 + \frac bax  = - \frac ca</tex><br><br>
<tex> x^2 + 2\frac {b}{2a}x  = - \frac ca</tex><br><br>
<math> x^2 + 2\frac {b}{2a}x  = - \frac ca</tex><br><br>


<tex> x^2 + 2\frac {b}{2a}x + (\frac {b}{2a})^2 = - \frac ca + (\frac {b}{2a})^2 </tex><br><br>
<math> x^2 + 2\frac {b}{2a}x + (\frac {b}{2a})^2 = - \frac ca + (\frac {b}{2a})^2 </tex><br><br>
<tex> (x +\frac {b}{2a})^2 = - \frac ca + \frac {b^2}{4a^2} </tex><br><br>
<math> (x +\frac {b}{2a})^2 = - \frac ca + \frac {b^2}{4a^2} </tex><br><br>
<tex> (x +\frac {b}{2a})^2 = - \frac {4ac}{4a a} + \frac {b^2}{4a^2} </tex><br><br>
<math> (x +\frac {b}{2a})^2 = - \frac {4ac}{4a a} + \frac {b^2}{4a^2} </tex><br><br>
<tex> (x +\frac {b}{2a})^2 = \frac {-4ac+b^2}{4a^2}  </tex><br><br>
<math> (x +\frac {b}{2a})^2 = \frac {-4ac+b^2}{4a^2}  </tex><br><br>
<tex> (x +\frac {b}{2a}) = \sqrt{\frac {b^2 -4ac}{4a^2}}  \qquad \vee  \qquad (x +\frac {b}{2a}) = - \sqrt{\frac {b^2 -4ac}{4a^2}}</tex><br><br>
<math> (x +\frac {b}{2a}) = \sqrt{\frac {b^2 -4ac}{4a^2}}  \qquad \vee  \qquad (x +\frac {b}{2a}) = - \sqrt{\frac {b^2 -4ac}{4a^2}}</tex><br><br>
<tex> x  = -\frac {b}{2a} + {\frac {\sqrt {b^2 -4ac}}{2a}}  \qquad \vee  \qquad  x  = - \frac {b}{2a} -{\frac {\sqrt{b^2 -4ac}}{2a}}</tex><br><br>
<math> x  = -\frac {b}{2a} + {\frac {\sqrt {b^2 -4ac}}{2a}}  \qquad \vee  \qquad  x  = - \frac {b}{2a} -{\frac {\sqrt{b^2 -4ac}}{2a}}</tex><br><br>
<tex> x  = \frac {-b + \sqrt {b^2 -4ac}{2a}}  \qquad  \qquad \vee  \qquad x  = \frac {-b - \sqrt {b^2 -4ac}}{2a}</tex><br><br>
<math> x  = \frac {-b + \sqrt {b^2 -4ac}{2a}}  \qquad  \qquad \vee  \qquad x  = \frac {-b - \sqrt {b^2 -4ac}}{2a}</tex><br><br>
<tex> x= \frac{-b \pm \sqrt{b^2-4ac}}{2a}</tex>
<math> x= \frac{-b \pm \sqrt{b^2-4ac}}{2a}</tex>




Linje 174: Linje 174:
'''Eksempel ''' <br>
'''Eksempel ''' <br>
Vi har likningen:<br>  <br><br>
Vi har likningen:<br>  <br><br>
<tex> 2x^2 - 3x +1 =0</tex> <br><br>
<math> 2x^2 - 3x +1 =0</tex> <br><br>


<tex> x^2 - \frac 32 x + \frac 12 =0</tex> <br><br>
<math> x^2 - \frac 32 x + \frac 12 =0</tex> <br><br>
<tex> x^2 - \frac 32 x  = - \frac 12</tex> <br><br>
<math> x^2 - \frac 32 x  = - \frac 12</tex> <br><br>
<tex> x^2 - \frac 32 x  = - \frac 12</tex> <br><br>
<math> x^2 - \frac 32 x  = - \frac 12</tex> <br><br>
<tex> x^2 - \frac 32 x  + ( \frac 34)^2 = - \frac 12 + ( \frac 34)^2</tex> <br><br>
<math> x^2 - \frac 32 x  + ( \frac 34)^2 = - \frac 12 + ( \frac 34)^2</tex> <br><br>
<tex> (x - \frac 34)^2 =  \frac {1}{16}</tex> <br><br>
<math> (x - \frac 34)^2 =  \frac {1}{16}</tex> <br><br>


<tex> x - \frac 34 = \sqrt{ \frac {1}{16}}\qquad  \vee \qquad  x - \frac 34 = -\sqrt{ \frac {1}{16}}</tex> <br><br>
<math> x - \frac 34 = \sqrt{ \frac {1}{16}}\qquad  \vee \qquad  x - \frac 34 = -\sqrt{ \frac {1}{16}}</tex> <br><br>
<tex> x = 1\qquad  \vee \qquad  x = \frac {1}{2}</tex> <br><br>
<math> x = 1\qquad  \vee \qquad  x = \frac {1}{2}</tex> <br><br>
Dersom du sliter med algebra bør du kanskje holde deg til abc-formelen, men dersom du har oversikt og har ambisjoner om femmere og seksere er metoden med fullstendig kvadrat noe du bør beherske.
Dersom du sliter med algebra bør du kanskje holde deg til abc-formelen, men dersom du har oversikt og har ambisjoner om femmere og seksere er metoden med fullstendig kvadrat noe du bør beherske.


Linje 218: Linje 218:
   
   


<tex>ax^2 + bx + c</tex> er et generelt andregradsuttrykk. Ofte har man behov for å faktorisere uttrykket for å kunne forkorte og forenkle.
<math>ax^2 + bx + c</tex> er et generelt andregradsuttrykk. Ofte har man behov for å faktorisere uttrykket for å kunne forkorte og forenkle.


Man har følgende formel for faktorisering av andregradsuttrykk:
Man har følgende formel for faktorisering av andregradsuttrykk:


<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">  
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">  
<tex> ax^2 + bx + c = a( x-x_1)(x-x_2) </tex> <br><br>
<math> ax^2 + bx + c = a( x-x_1)(x-x_2) </tex> <br><br>
   Der <tex> x_1 </tex> og <tex> x_2 </tex> er løsninger av <tex>ax^2 + bx + c = 0</tex>
   Der <math> x_1 </tex> og <math> x_2 </tex> er løsninger av <math>ax^2 + bx + c = 0</tex>
</blockquote>
</blockquote>


Linje 233: Linje 233:


'''Eksempel :''' <br>
'''Eksempel :''' <br>
Faktoriser  <tex> 6x^2-4x-2</tex><br><br>
Faktoriser  <math> 6x^2-4x-2</tex><br><br>


Løser først <tex> 6x^2-4x-2=0</tex> og får (abc – formelen)<br><br>
Løser først <math> 6x^2-4x-2=0</tex> og får (abc – formelen)<br><br>
<tex> x_1 = 1 \qquad \vee \qquad x_2 = - \frac13</tex><br><br>
<math> x_1 = 1 \qquad \vee \qquad x_2 = - \frac13</tex><br><br>




Bruker så formelen over og får: <br><br>
Bruker så formelen over og får: <br><br>
<tex> 6x^2-4x-2= a( x-x_1)(x-x_2) = 6(x-1)(x + \frac 13)  </tex><br><br>
<math> 6x^2-4x-2= a( x-x_1)(x-x_2) = 6(x-1)(x + \frac 13)  </tex><br><br>




Linje 255: Linje 255:




<tex> \frac{6x^2-4x-2}{x + \frac13}</tex><br><br>
<math> \frac{6x^2-4x-2}{x + \frac13}</tex><br><br>
Faktorisere og får:<br><br>
Faktorisere og får:<br><br>
<tex> \frac{6(x-1)(x + \frac 13)}{x + \frac13} = 6(x-1)</tex><br><br>
<math> \frac{6(x-1)(x + \frac 13)}{x + \frac13} = 6(x-1)</tex><br><br>


</blockquote>
</blockquote>
Linje 271: Linje 271:


En fullstendig andregradslikning skrives på formen
En fullstendig andregradslikning skrives på formen
<tex> ax^2 + bx + c  = 0</tex>  <br><br>
<math> ax^2 + bx + c  = 0</tex>  <br><br>
<tex> x_1 +x_2 =- \frac ba </tex>  og  <tex> x_1 \cdot x_2 = \frac ca </tex><br><br>
<math> x_1 +x_2 =- \frac ba </tex>  og  <math> x_1 \cdot x_2 = \frac ca </tex><br><br>
der <tex>x_1</tex> og <tex>x_2</tex>  er røtter (løsninger) i ligningen.
der <math>x_1</tex> og <math>x_2</tex>  er røtter (løsninger) i ligningen.
</blockquote><br>
</blockquote><br>


Linje 283: Linje 283:
<br><br>
<br><br>
Vi får:<br>
Vi får:<br>
<tex> x_1 +x_2 =- \frac ba </tex> <br>
<math> x_1 +x_2 =- \frac ba </tex> <br>
<tex> -2 + 1 =- \frac ba </tex> <br>
<math> -2 + 1 =- \frac ba </tex> <br>
<tex> a = b </tex> <br>
<math> a = b </tex> <br>
Siden vi ikke har krav til koefisientene kan vi jo velge a = 1. Da får vi:<br>
Siden vi ikke har krav til koefisientene kan vi jo velge a = 1. Da får vi:<br>
<tex> a = 1 </tex> <br>
<math> a = 1 </tex> <br>
<tex> b = 1 </tex> <br>
<math> b = 1 </tex> <br>


og <tex> -2 \cdot 1 = \frac ca </tex><br>
og <math> -2 \cdot 1 = \frac ca </tex><br>
<tex> c = - 2 </tex><br><br>
<math> c = - 2 </tex><br><br>
Vi får da likningen <br><br>
Vi får da likningen <br><br>
<tex> x^2 + x - 2 = 0</tex><br><br>
<math> x^2 + x - 2 = 0</tex><br><br>
Ved å bruke abc-formelen ser man at dette er en (av mange) likninger som har løsning for x =1 og for x = -2.<br>
Ved å bruke abc-formelen ser man at dette er en (av mange) likninger som har løsning for x =1 og for x = -2.<br>
Dersom man anvender disse formlene og finner en ligning må man sjekke at den virkelig har løsninger.
Dersom man anvender disse formlene og finner en ligning må man sjekke at den virkelig har løsninger.

Sideversjonen fra 5. feb. 2013 kl. 20:52

Innledning

Fra siden om potenser vet vi at <math> x \cdot x = x^2</tex>. Sagt med ord sier vi at "x multiplisert med seg selv er lik x i andre". Andregradsligninger inneholder alltid et ledd hvor <math> x^2</tex> er en faktor.

En annengradslikning er en likning på formen <math>ax^2 + bx^2 + c = 0</tex>, der a, b og c er konstanter og <math>a \neq 0</tex>. Konstantene til en annengradslikning kalles koeffisienter.


En fullstendig andregradslikning skrives på formen <math> ax^2 + bx + c = 0</tex>

  • <math> ax^2 </tex> kalles andregradsleddet

  • <math> bx </tex> kalles førstegradsleddet

  • <math> c </tex> kalles konstantleddet

Ufullstendig likning

Dersom a = 0 har vi en vanlig ligning som løses med metoden beskrevet i likninger med en ukjent.





Dersom b = 0 ser likningen slik ut:

<math> ax^2 + c = 0 </tex>

Denne løses med "bytt og flytt", for så å ta kvadratrot.
<math> x = \pm \ sqrt {- \frac {c}{a}} </tex>



Eksempel

<math> 4x^2 - 8 = 0 </tex>


<math> x = \pm \ sqrt { \frac {8}{4}} </tex>

<math> x = \ sqrt {2}\qquad \vee \qquad x = - \ sqrt {2} </tex>



Dersom c = 0 har vi følgende formel:

<math> ax^2 + bx = 0 </tex>

<math> x (ax + b) = 0 </tex>

<math> x = 0 \qquad \vee \qquad ax + b = 0 </tex>

<math> x = 0 \qquad \vee \qquad x = - \frac ba </tex>



Eksempel:

<math> -3x^2 + 6x = 0 </tex>

<math> x (-3x + 6) = 0 </tex>

<math> x = 0 \qquad \vee \qquad -3x + 6 = 0 </tex>

<math> x = 0 \qquad \vee \qquad x = 2</tex>

Dette er spesialtillfeller av andregradslikninger fordi de mangler et ledd.

ABC formelen

En andregradslikning på formen <math> ax^2 + bx + c =0 </tex> kan alltid løses ved hjelp av ABC - formelen, som ser slik ut:

<math> x= \frac{-b \pm \sqrt{b^2-4ac}}{2a}</tex>

Dersom <math> \sqrt{b^2-4ac} </tex> er positiv vil likningen alltid ha to løsninger.

a, b og c er koefisienten i andregradsuttrykket. Legg merke til at dersom <math>b^2 - 4ac </tex> er mindre enn null får man et negativt tall under rottegnet. Man sier da at ligningen ikke har noen løsning. (I høyere kurs har den det, komplekse løsninger).


Eksempel 1
Vi har likningen:

<math> 3x^2 + 2x - 1 =0</tex>
a = 3 , b = 2 og c = -1
Ved å bruke abc-formelen får man:

<math> x= \frac{-2 \pm \sqrt{2^2-4 \cdot 3 \cdot (-1)}}{2 \cdot 3}</tex>

<math> x= \frac{-2 \pm \sqrt{4+12}}{6}</tex>

<math> x= \frac{-2 \pm 4}{6} </tex>

<math> x= \frac{-2 + 4}{6} \qquad \vee \qquad x= \frac{-2 - 4}{6} </tex>

<math> x= - \frac{1}{3} \qquad \vee \qquad x = - 1 </tex>


Eksempel 2
Vi har likningen:

<math> -x^2 + 4x - 4 =0</tex>
a = -1 , b = 4 og c = -4
Ved å bruke abc-formelen får man:

<math> x= \frac{-4 \pm \sqrt{4^2-4 \cdot (-1) \cdot (-4)}}{2 \cdot (-1)}</tex>

<math> x= \frac{-4 \pm \sqrt{16-16}}{-2}</tex>

<math> x = 2 </tex>
Med null under rottegnet får man kun en løsning.


Eksempel 3
Vi har likningen:

<math> 3x^2 + 2x + 2 =0</tex>
a = 1 , b = -2 og c = 2
Ved å bruke abc-formelen får man:

<math> x= \frac{2 \pm \sqrt{(-2)^2-4 \cdot 1 \cdot 2}}{2 \cdot 1}</tex>

<math> x= \frac{2 \pm \sqrt{4-8}}{2}</tex>

<math> x= \frac{2 \pm \sqrt{-4}}{2}</tex>

Her ser man et man får et negativt tall under rottegnet. Da er det på tide å stoppe opp og konkludere med at ligningen ikke har løsning (enda).

Hvorfor har noen likninger to løsninger, noen en og andre ingen?



Dersom grafen til andregradspolynomet krysser x aksen har likningen to løsninger, g(x).Dersom grafen tangerer x-aksen har likningen en løsning, h(x). Dersom grafen til polynomet ikke krysser eller tangerer x-aksen, f(x), har likningen ingen løsning.


Eksempel 4
Vi har likningen:

<math> 4x^2 - 1 =0</tex>
a = 4 , b = 0 og c = -1
Ved å bruke abc-formelen får man:

<math> x= \frac{ \pm \sqrt{-4 \cdot 4 \cdot (-1)}}{2 \cdot 4}</tex>

<math> x= \frac{ \pm \sqrt{16}}{8}</tex>

<math> x=\pm \frac{ 4}{8} </tex>

<math> x= \frac{1}{2} \qquad \vee \qquad x= - \frac{1}{2} </tex>

Her mangler b leddet og det er ikke nødvendig å bruke abc formelen slik vi har gjort her, men den virker. Det enkleste i dette eksempelet er å bruke "bytt og flytt" og så ta kvadratroten, som vist over.




Eksempel 5
Vi har likningen:

<math> -3x^2 + 6x = 0 =0</tex>
a = -3 , b = 6 og c = 0
Ved å bruke abc-formelen får man:

<math> x= \frac{-6 \pm \sqrt{6^2}}{-6}</tex>

<math> x= \frac{-6 \pm 6}{-6}</tex>

<math> x= 2 \qquad \vee \qquad x= 0 </tex>

Man ser at abc-formelen virker her også, men siden c leddet mangler ville det være mer fornuftig å faktorisere ut x og løse likningene som vist over.


For de som lurer på hvor abc-formelen kommer fra har man følgende bevis:


Bevis for ABC formelen:

<math>ax^2 + bx + c = 0 </tex>

<math> x^2 + \frac bax + \frac ca = 0</tex>

<math> x^2 + \frac bax = - \frac ca</tex>

<math> x^2 + 2\frac {b}{2a}x = - \frac ca</tex>

<math> x^2 + 2\frac {b}{2a}x + (\frac {b}{2a})^2 = - \frac ca + (\frac {b}{2a})^2 </tex>

<math> (x +\frac {b}{2a})^2 = - \frac ca + \frac {b^2}{4a^2} </tex>

<math> (x +\frac {b}{2a})^2 = - \frac {4ac}{4a a} + \frac {b^2}{4a^2} </tex>

<math> (x +\frac {b}{2a})^2 = \frac {-4ac+b^2}{4a^2} </tex>

<math> (x +\frac {b}{2a}) = \sqrt{\frac {b^2 -4ac}{4a^2}} \qquad \vee \qquad (x +\frac {b}{2a}) = - \sqrt{\frac {b^2 -4ac}{4a^2}}</tex>

<math> x = -\frac {b}{2a} + {\frac {\sqrt {b^2 -4ac}}{2a}} \qquad \vee \qquad x = - \frac {b}{2a} -{\frac {\sqrt{b^2 -4ac}}{2a}}</tex>

<math> x = \frac {-b + \sqrt {b^2 -4ac}{2a}} \qquad \qquad \vee \qquad x = \frac {-b - \sqrt {b^2 -4ac}}{2a}</tex>

<math> x= \frac{-b \pm \sqrt{b^2-4ac}}{2a}</tex>


Fullstendig kvadrat

Man kan bygge opp et fullstendig kvadrat ved å halvere, kvadrere, addere.....
For å kunne bruke teknikken må du kunne kvadratsetningene godt.
Her er hvordan det gjøres:



Eksempel
Vi har likningen:


<math> 2x^2 - 3x +1 =0</tex>

<math> x^2 - \frac 32 x + \frac 12 =0</tex>

<math> x^2 - \frac 32 x = - \frac 12</tex>

<math> x^2 - \frac 32 x = - \frac 12</tex>

<math> x^2 - \frac 32 x + ( \frac 34)^2 = - \frac 12 + ( \frac 34)^2</tex>

<math> (x - \frac 34)^2 = \frac {1}{16}</tex>

<math> x - \frac 34 = \sqrt{ \frac {1}{16}}\qquad \vee \qquad x - \frac 34 = -\sqrt{ \frac {1}{16}}</tex>

<math> x = 1\qquad \vee \qquad x = \frac {1}{2}</tex>

Dersom du sliter med algebra bør du kanskje holde deg til abc-formelen, men dersom du har oversikt og har ambisjoner om femmere og seksere er metoden med fullstendig kvadrat noe du bør beherske.

Andregradsligninger på produktform

Man kan ha andregradsligninger på formen:

(x + 1)(x – 2) = 0

{ Du ser at dette er en andregradsligning om du multiplisere ut parentesene:

(x + 1)(x – 2) = x2 -2x +x – 2 = x2 – x – 2 }

Man kan multiplisere ut faktorene som vist over og bruke abc – formelen, men det finnes en mye enklere måte å løse ligningen på:

Dersom produktet av to faktorer skal bli null, må en av faktorene være null.

mn = 0 medfører at m eller n må være lik null, om utsagnet skal være riktig.

I eksemplet

(x + 1)(x – 2) = 0

betyr det at x+1 = 0 , eller at x – 2 = 0

Det gir løsningene x = -1 V x = 2

Problemet er redusert til løsninger av to enkle førstegradsligninger.

Faktorisering av andregradsuttrykk

<math>ax^2 + bx + c</tex> er et generelt andregradsuttrykk. Ofte har man behov for å faktorisere uttrykket for å kunne forkorte og forenkle.

Man har følgende formel for faktorisering av andregradsuttrykk:

<math> ax^2 + bx + c = a( x-x_1)(x-x_2) </tex>

Der <math> x_1 </tex> og <math> x_2 </tex> er løsninger av <math>ax^2 + bx + c = 0</tex>



Eksempel :
Faktoriser <math> 6x^2-4x-2</tex>

Løser først <math> 6x^2-4x-2=0</tex> og får (abc – formelen)

<math> x_1 = 1 \qquad \vee \qquad x_2 = - \frac13</tex>


Bruker så formelen over og får:

<math> 6x^2-4x-2= a( x-x_1)(x-x_2) = 6(x-1)(x + \frac 13) </tex>


Dette er spesielt nyttig (helt nødvendig) når man skal forkorte brøker som inneholder andregradspolynomer.


Eksempel :

Sriv enklest mulig:


<math> \frac{6x^2-4x-2}{x + \frac13}</tex>

Faktorisere og får:

<math> \frac{6(x-1)(x + \frac 13)}{x + \frac13} = 6(x-1)</tex>

Sum og produkt av røtter

Man har følgende sammenhenger mellom sum og produkt av røtter (løsninger):



En fullstendig andregradslikning skrives på formen <math> ax^2 + bx + c = 0</tex>

<math> x_1 +x_2 =- \frac ba </tex> og <math> x_1 \cdot x_2 = \frac ca </tex>

der <math>x_1</tex> og <math>x_2</tex> er røtter (løsninger) i ligningen.


Eksempel

Vi ønsker å finne et andregradsutryk som har røttene x = -2 og x = 1.Utover det har vi ingen andre krav.



Vi får:
<math> x_1 +x_2 =- \frac ba </tex>
<math> -2 + 1 =- \frac ba </tex>
<math> a = b </tex>
Siden vi ikke har krav til koefisientene kan vi jo velge a = 1. Da får vi:
<math> a = 1 </tex>
<math> b = 1 </tex>

og <math> -2 \cdot 1 = \frac ca </tex>
<math> c = - 2 </tex>

Vi får da likningen

<math> x^2 + x - 2 = 0</tex>

Ved å bruke abc-formelen ser man at dette er en (av mange) likninger som har løsning for x =1 og for x = -2.
Dersom man anvender disse formlene og finner en ligning må man sjekke at den virkelig har løsninger.


Tilbake til 1T Hovedside

Hovedside