Forskjell mellom versjoner av «S2 2013 vår LØSNING»

Fra Matematikk.net
Hopp til:navigasjon, søk
 
(7 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[http://matematikk.net/ressurser/eksamen/S2/S2_V13.pdf Oppgaven som pdf]
+
{{EksLenker|1= 
 +
*[http://matematikk.net/res/eksamen/S2/S2_V13.pdf Oppgaven som pdf]
 +
*[http://www.matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=27&sid=0a2b72a9f479538d2318162c53346897 Løsning laget av matteprat-bruker claves]
 +
*[http://ndla.no/nb/node/123898?fag=98366 Løsning laget av NDLA]
 +
*[http://www.matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=35138&p=166032#p166032 Diskusjon av oppgaven på matteprat]
 +
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/S2/sensur/2013V_Vurderingsskjema_REA3028_Matematikk_S2_V13.pdf Vurderingsskjema]
 +
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/S2/sensur/2013V_Sensorveiledning_REA3028_Matematikk_S2_V2013.pdf Sensorveiledning]
 +
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/S2/sensur/2013V_Forhandssensurrapport_REA3028_Matematikk_S2.pdf Forhandssensurrapport]
 +
}}
  
 
==DEL EN==
 
==DEL EN==
Linje 142: Linje 150:
  
 
'''(1)''': Fordelingen er tilnærmet 0 ved <math>x = 7</math> og ved <math>x = 14</math>. Det betyr at tilnærmet alt arealet er mellom de to. Da må <math>P(7 < X_1 < 14) \approx 1 > 0.75</math>.
 
'''(1)''': Fordelingen er tilnærmet 0 ved <math>x = 7</math> og ved <math>x = 14</math>. Det betyr at tilnærmet alt arealet er mellom de to. Da må <math>P(7 < X_1 < 14) \approx 1 > 0.75</math>.
 +
 
'''(3)''': Vi ser at området fra <math>x = 7</math> til <math>x = 14</math> dekker under halvparten av arealet, så <math>P(7 < X_3 < 14) < 0.5 < 0.75</math>.
 
'''(3)''': Vi ser at området fra <math>x = 7</math> til <math>x = 14</math> dekker under halvparten av arealet, så <math>P(7 < X_3 < 14) < 0.5 < 0.75</math>.
'''(4)''': Også her dekker området fra <math>x = 7<math> til <math>x = 14</math> under halvparten av arealet, så <math>P(7 < X_4 < 14) < 0.5 < 0.75</math>.
+
 
 +
'''(4)''': Også her dekker området fra <math>x = 7</math> til <math>x = 14</math> under halvparten av arealet, så <math>P(7 < X_4 < 14) < 0.5 < 0.75</math>.
  
 
Da gjenstår kun (2) som det eneste alternativet, og vi ser at det kan stemme med grafen.
 
Da gjenstår kun (2) som det eneste alternativet, og vi ser at det kan stemme med grafen.
  
 
==DEL TO==
 
==DEL TO==
 +
 +
==Oppgave 1==
 +
 +
===a)===
 +
 +
Med <math>x = E(p)</math> har vi at
 +
 +
<math>x = 6000 - 4p</math>
 +
 +
Ved etterspørsel <math>E(p)</math> er inntekten gitt ved <math>I(p) = pE(p) = px</math>. Fra uttrykket for <math>x</math> ovenfor finner vi at
 +
 +
<math>\displaystyle p = \frac{6000 - x}{4} = 1500 - \frac{x}{4}.</math>
 +
 +
Da er
 +
 +
<math>\displaystyle I(x) = px = \left(1500 - \frac{x}{4}\right) x = 1500x - \frac{x^2}{4},</math>
 +
 +
og
 +
 +
<math>I^\prime(x) = 1500 - 0.5x.</math>
 +
 +
===b)===
 +
 +
Overskuddet er <math>I(x) - K(x)</math>, som er størst dersom den deriverte er 0 og skifter fortegn fra positivt til negativt. Vi har at
 +
 +
<math>(I(x) - K(x))^\prime = I^\prime(x) - K^\prime(x) = 0 \ \Leftrightarrow \ I^\prime(x) = K^\prime(x),</math>
 +
 +
dvs. at overskuddet er størst når grenseinntekten (som vi allerede har funnet et uttrykk for) er lik grensekostnaden
 +
 +
<math>K^\prime(x) = 0.04x + 20.</math>
 +
 +
Det gir oss
 +
 +
<math>\begin{eqnarray*}
 +
I^\prime(x) &=& K^\prime(x)\\
 +
1500 - 0.5x &=& 0.04x + 20\\
 +
0.54x &=& 1480\\
 +
x &=& 2740.7\end{eqnarray*}</math>
 +
 +
Det må altså selges <math>x = 2740</math> enheter for å oppnå maksimalt overskudd. Ved å bruke sammenhengen mellom pris <math>p</math> og antall enheter <math>x</math> finner vi da at prisen per enhet er
 +
 +
<math>\displaystyle p = 1500 - \frac{x}{4} = 1500 - \frac{2740}{4} = 685</math>.
 +
 +
===c)===
 +
 +
Bedriften går i balanse når overskuddet er lik 0, med andre ord når inntektene og kostnadene er like store. Setter vi opp dette får vi
 +
 +
<math>\begin{eqnarray*}
 +
I(x) &=& K(x)\\
 +
1500x - 0.25x^2 &=& 0.02x^2 + 20x + 550000\\
 +
0.27x^2 - 1480x + 550000 &=& 0\end{eqnarray*}</math>
 +
 +
Løser vi denne ligningen får vi at <math>x = 401</math> eller <math>x = 5080</math>. Større antall solgte enheter gir lavere pris, altså vil den minste prisen være
 +
 +
<math>p = 1500 - 0.25x = 1500 - 0.25 \cdot 5080 = 230</math>.
 +
 +
==Oppgave 2==
 +
 +
===a)===
 +
 +
2012 er 6 år etter 2006, altså må vi sette inn <math>x = 6</math> i funksjonen:
 +
 +
<math>\displaystyle f(6) = \frac{333}{1+1.45e^{-0.23 \cdot 6}} = 244</math>.
 +
 +
===b)===
 +
 +
Her kommer metoden an på hvilket digitalt verktøy man benytter. I GeoGebra kan punktene legges inn, f.eks. med navn A, B, C, D, E, F og G, og deretter kan kommandoen <tt>fitLogistic[A,B,C,D,E,F,G]</tt> benyttes. Vi får da funksjonen
 +
 +
<math>\displaystyle g(x) = \frac{317.17}{1+1.35e^{-0.25x}}.</math>
 +
 +
===c)===
 +
 +
Når <math>x</math> blir større og større vil <math>e^{-0.23x}</math> og <math>e^{-0.25x}</math> gå mot 0. Vi har da at
 +
 +
<math>\displaystyle \lim_{x \to \infty} f(x) = \frac{333}{1 + 1.45 \cdot 0} = 333, \quad \lim_{x \to \infty} g(x) = \frac{317.17}{1 + 1.35 \cdot 0} = 317.17</math>.
 +
 +
I det lange løp vil altså firma A selge flest enheter per år.
 +
 +
===d)===
 +
 +
Arealet under grafene til <math>f</math> og <math>g</math> mellom to punkter gir oss det modellene anslår til å være antall solgte enheter i tidsrommet mellom de to punktene. Her må altså finne araelet under kurvene til <math>f</math> og <math>g</math> fra <math>x = 0</math> til <math>x = 9</math>. Dette gjøres med digitalt verktøy. I GeoGebra må de to funksjonene legges inn, og deretter benyttes kommandoene <tt>integral[f, 0, 9]</tt> og <tt>integral[g, 0, 9]</tt> til å finne arealene. Man får da
 +
 +
<math>\int_0^9 f(x) dx = 1942.9</math> og <math>\int_0^9 g(x) dx = 1933.94</math>,
 +
 +
altså er antall solgte enheter henholdsvis 1943 for firma A og 1934 for firma B.

Nåværende revisjon fra 22. nov. 2014 kl. 12:08


DEL EN

Oppgave 1

a)

Benytter produktregelen:

<math>f^\prime(x) = x^\prime \cdot e^{2x} + x \cdot (e^{2x})^\prime = 1 \cdot e^{2x} + x \cdot 2e^{2x} = e^{2x}(1 + 2x).</math>

b)

Her bruker vi brøkregelen:

<math>\begin{eqnarray*} g^\prime(x) &=& \frac{(x-1)^\prime (x^2 - 3) - (x-1)(x^2-3)^\prime}{(x^2-3)^2} = \frac{1 \cdot (x^2 - 3) - (x-1) \cdot 2x}{(x^2 - 3)^2}\\ &=& \frac{x^2 - 3 - 2x^2 + 2x}{(x^2-3)^2} = \frac{-x^2 + 2x - 3}{(x^2 - 3)^2} = -\frac{x^2 - 2x + 3}{(x^2 - 3)^2} \end{eqnarray*}.</math>

Oppgave 2

I denne oppgaven får vi bruk for at divisjonen <math>p(x) : (x-a)</math> går opp dersom <math>p(a) = 0</math>.

a)

Hvis divisjonen skal gå opp så må vi få 0 når vi setter 3 inn i polynomet, det vil si at

<math>3^2 - 2 \cdot 3 + a = 0 \ \Leftrightarrow \ 3 + a = 0 \ \Leftrightarrow \ a = -3.</math>

b)

Her må <math>x-b</math> være en faktor i polynomet. Faktoriserer vi <math>x^2 - 3x - 4</math>, f.eks. med ABC-formelen, får vi at

<math>x^2 - 3x - 4 = (x+1)(x-4).</math>

Da må <math>x-b = x+1</math> eller <math>x-b = x-4</math>, som gir at <math>b = -1</math> eller <math>b = 4</math>. En annen måte å løse oppgaven på er å, igjen, si at når vi setter inn <math>b</math> i polynomet <math>x^2 - 3x - 4</math>, så får vi 0. Da får vi:

<math>b^2 - 3b - 4 = 0,</math>

og løser vi denne får vi de samme verdiene for <math>b</math>.

Oppgave 3

Denne rekken har formen

<math>a_1 + a_2 + ... = 11 \cdot (-0.1)^0 + 11 \cdot (-0.1)^2 + 11 \cdot (-0.1)^3 + ...</math>

Kvotienten til rekken er <math>k = -0.1</math>. Siden kvotienten er mellom -1 og 1 (har absoluttverdi mindre enn 1), så konvergerer rekka. Summen av de <math>n</math> første leddene er, ved å bruke sumformelen, gitt ved

<math>\displaystyle S_n = a_1 \cdot \frac{k^n - 1}{k-1} = 11 \cdot \frac{(-0.1)^n - 1}{-1.1} = 11 \cdot \frac{1 - (-0.1)^n}{1.1} = 10 \cdot (1 - (-0.1)^n).</math> (I det siste leddet ble 11 delt på 1.1, som blir 10.)

Lar vi antall ledd gå mot uendelig er summen gitt ved

<math>\displaystyle S = a_1 \cdot \frac{1}{1-k} = 11 \cdot \frac{1}{1.1} = 10.</math>

Oppgave 4

Her kan vi velge mellom innsettingsmetoden eller addisjonsmetoden. Viser innsettingsmetoden her, da det virker som den er mest utbredt.

Fra den første ligningen har vi at

<math>x = 13 + z - y.</math>

Setter vi dette inn i de to neste ligningene får vi

(1) <math>2(13 + z - y) + y + z = 27 \ \Leftrightarrow \ 26 + 3z - y = 27 \ \Leftrightarrow \ 3z - y = 1.</math>

og

(2) <math>(13 + z - y) - 3y - 2z = -9 \ \Leftrightarrow \ 13 - z - 4y = -9 \ \Leftrightarrow \ 4y + z = 22.</math>

Disse to ligningene har da kun to ukjente, <math>x</math> og <math>y</math>, og da kan vi gjenta prosessen for å finne dem. I fra (1) får vi at <math>y = 3z - 1</math>. Setter vi det inn i (2) får vi

<math>4(3z - 1) + z = 22 \ \Leftrightarrow \ 13z = 26 \ \Leftrightarrow \ z = 2.</math>

Da er <math>y = 3z - 1 = 3 \cdot 2 - 1 = 5</math> og <math>x = 13 + z - y = 13 + 2 - 5 = 10</math>. Løsningene er altså <math>x = 10, \ y = 5, \ z = 2</math>.

Oppgave 5

a)

<math>f^\prime(x) = 3x^2 - 12x + 9</math>

Vi faktoriserer <math>f`^\prime(x)</math> (ved å f.eks. benytte andregradsformelen til å finne nullpunkter) og får:

<math>f^\prime(x) = 3(x-1)(x-3).</math>

Da er <math>f^\prime(x) = 0</math> når <math>x = 1</math> eller <math>x = 3</math>. Tegner vi et fortegnsskjema ser vi at begge faktorer er negative frem til <math>x = 1</math>, så den deriverte er positiv og funksjonen dermed stigende for <math>x < 1</math>. Mellom <math>x = 1</math> og <math>x = 3</math> er fortegnene motsatte, slik at den deriverte blir negativ, og funksjonen altså avtagende. Situasjonen snur igjen for <math>x > 3</math>. Til sammen forteller dette oss at <math>x = 1</math> er et topp-punkt og <math>x = 3</math> er et bunnpunkt.

b)

<math>f^{\prime \prime}(x) = 6x - 12 = 6(x-2).</math>

<math>f^{\prime \prime}(x)</math> er lik <math>0</math> og skifter fortegn i <math>x = 2</math>. Dermed må <math>x = 2</math> være et vendepunkt.

c)

Ingen skisse for øyeblikket.

Oppgave 6

a)

Total sannsynlighet er 1, altså må summen av <math>P(X = x)</math> for alle verdier av <math>x</math> være lik 1. Det gir oss:

<math>2p + p + 3p + 0.3 + p = 1 \ \Leftrightarrow \ 7p = 1 - 0.3 = 0.7 \ \Leftrightarrow \ p = 0.1.</math>

b)

Forventningsverdien <math>E(X)</math> finner vi ved

<math>\begin{eqnarray*} E(X) &=& x_1 P(X = x_1) + x_2 P(X = x_2) + ... + x_5 P(X = x_5)\\ &=& 0 \cdot 0.2 + 1 \cdot 0.1 + 2 \cdot 0.3 + 3\cdot 0.3 + 4 \cdot 0.1 = 2. \end{eqnarray*}</math>

Forventningsverdien for X er altså <math>X = 2</math>.

Variansen <math>Var(X)</math> finner vi ved

<math>\begin{eqnarray*} Var(X) &=& (x_1 - E(X))^2 P(X = x_1) + (x_2 - E(X))^2 P(X = x_2) + ... + (x_5 - E(X))^2 P(X = x_5)\\ &=& (0 - 2)^2 \cdot 0.2 + (1 - 2)^2 \cdot 0.1 + (2 - 2)^2 \cdot 0.3 + (3 - 2)^2 \cdot 0.3 + (4 - 2)^2 \cdot 0.1\\ &=& 0.8 + 0.1 + 0 + 0.3 + 0.4 = 1.6 \end{eqnarray*}</math>.

Oppgave 7

a)

Forventningsverdiene finner vi i topp-punktene til normalfordelingene. Det vil si at <math>X_1</math> og <math>X_2</math> svarer til (3) eller (4), siden disse har forventingsverdi 5, mens <math>X_3</math> og <math>X_4</math> svarer til (1) eller (2), siden disse har forventningsverdi 10.

Videre forteller standardavviket noe om hvor utspredt fordelingen er. Mindre standardavvik betyr mindre spredning. Dermed må <math>X_1</math> ha grafen (4), <math>X_2</math> ha grafen (3), <math>X_3</math> ha grafen (2) og <math>X_4</math> ha grafen (1).

b)

Sannsynligheten <math>P(7 < X < 14)</math> er lik arealet under kurven mellom <math>x = 7</math> og <math>x = 14</math>. Det totale arealet er alltid 1. Vi må se på hver av (1), (2), (3) og (4) og se om det er mulig at <math>P(7 < X < 14) = 0.75</math> for hver av dem.

(1): Fordelingen er tilnærmet 0 ved <math>x = 7</math> og ved <math>x = 14</math>. Det betyr at tilnærmet alt arealet er mellom de to. Da må <math>P(7 < X_1 < 14) \approx 1 > 0.75</math>.

(3): Vi ser at området fra <math>x = 7</math> til <math>x = 14</math> dekker under halvparten av arealet, så <math>P(7 < X_3 < 14) < 0.5 < 0.75</math>.

(4): Også her dekker området fra <math>x = 7</math> til <math>x = 14</math> under halvparten av arealet, så <math>P(7 < X_4 < 14) < 0.5 < 0.75</math>.

Da gjenstår kun (2) som det eneste alternativet, og vi ser at det kan stemme med grafen.

DEL TO

Oppgave 1

a)

Med <math>x = E(p)</math> har vi at

<math>x = 6000 - 4p</math>

Ved etterspørsel <math>E(p)</math> er inntekten gitt ved <math>I(p) = pE(p) = px</math>. Fra uttrykket for <math>x</math> ovenfor finner vi at

<math>\displaystyle p = \frac{6000 - x}{4} = 1500 - \frac{x}{4}.</math>

Da er

<math>\displaystyle I(x) = px = \left(1500 - \frac{x}{4}\right) x = 1500x - \frac{x^2}{4},</math>

og

<math>I^\prime(x) = 1500 - 0.5x.</math>

b)

Overskuddet er <math>I(x) - K(x)</math>, som er størst dersom den deriverte er 0 og skifter fortegn fra positivt til negativt. Vi har at

<math>(I(x) - K(x))^\prime = I^\prime(x) - K^\prime(x) = 0 \ \Leftrightarrow \ I^\prime(x) = K^\prime(x),</math>

dvs. at overskuddet er størst når grenseinntekten (som vi allerede har funnet et uttrykk for) er lik grensekostnaden

<math>K^\prime(x) = 0.04x + 20.</math>

Det gir oss

<math>\begin{eqnarray*} I^\prime(x) &=& K^\prime(x)\\ 1500 - 0.5x &=& 0.04x + 20\\ 0.54x &=& 1480\\ x &=& 2740.7\end{eqnarray*}</math>

Det må altså selges <math>x = 2740</math> enheter for å oppnå maksimalt overskudd. Ved å bruke sammenhengen mellom pris <math>p</math> og antall enheter <math>x</math> finner vi da at prisen per enhet er

<math>\displaystyle p = 1500 - \frac{x}{4} = 1500 - \frac{2740}{4} = 685</math>.

c)

Bedriften går i balanse når overskuddet er lik 0, med andre ord når inntektene og kostnadene er like store. Setter vi opp dette får vi

<math>\begin{eqnarray*} I(x) &=& K(x)\\ 1500x - 0.25x^2 &=& 0.02x^2 + 20x + 550000\\ 0.27x^2 - 1480x + 550000 &=& 0\end{eqnarray*}</math>

Løser vi denne ligningen får vi at <math>x = 401</math> eller <math>x = 5080</math>. Større antall solgte enheter gir lavere pris, altså vil den minste prisen være

<math>p = 1500 - 0.25x = 1500 - 0.25 \cdot 5080 = 230</math>.

Oppgave 2

a)

2012 er 6 år etter 2006, altså må vi sette inn <math>x = 6</math> i funksjonen:

<math>\displaystyle f(6) = \frac{333}{1+1.45e^{-0.23 \cdot 6}} = 244</math>.

b)

Her kommer metoden an på hvilket digitalt verktøy man benytter. I GeoGebra kan punktene legges inn, f.eks. med navn A, B, C, D, E, F og G, og deretter kan kommandoen fitLogistic[A,B,C,D,E,F,G] benyttes. Vi får da funksjonen

<math>\displaystyle g(x) = \frac{317.17}{1+1.35e^{-0.25x}}.</math>

c)

Når <math>x</math> blir større og større vil <math>e^{-0.23x}</math> og <math>e^{-0.25x}</math> gå mot 0. Vi har da at

<math>\displaystyle \lim_{x \to \infty} f(x) = \frac{333}{1 + 1.45 \cdot 0} = 333, \quad \lim_{x \to \infty} g(x) = \frac{317.17}{1 + 1.35 \cdot 0} = 317.17</math>.

I det lange løp vil altså firma A selge flest enheter per år.

d)

Arealet under grafene til <math>f</math> og <math>g</math> mellom to punkter gir oss det modellene anslår til å være antall solgte enheter i tidsrommet mellom de to punktene. Her må altså finne araelet under kurvene til <math>f</math> og <math>g</math> fra <math>x = 0</math> til <math>x = 9</math>. Dette gjøres med digitalt verktøy. I GeoGebra må de to funksjonene legges inn, og deretter benyttes kommandoene integral[f, 0, 9] og integral[g, 0, 9] til å finne arealene. Man får da

<math>\int_0^9 f(x) dx = 1942.9</math> og <math>\int_0^9 g(x) dx = 1933.94</math>,

altså er antall solgte enheter henholdsvis 1943 for firma A og 1934 for firma B.