Forskjell mellom versjoner av «Romfigurer»

Fra Matematikk.net
Hopp til:navigasjon, søk
m (Teksterstatting – «</tex>» til «</math>»)
 
(33 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
==Kule==
 
==Kule==
  
Vektornotasjon er nyttig for å beskrive romfigurer. Lar vi en generell romlig posisjonsvektor være <tex>\vec{r}=(x,y,z)</tex>,  vil en kuleflate ha ligningen
+
Vektornotasjon er nyttig for å beskrive romfigurer. Lar vi en generell romlig posisjonsvektor være <math>\vec{r}=(x,y,z)</math>,  vil en kuleflate ha ligningen
  
  
:<tex>|\vec{r}|=r</tex>
+
:<math>|\vec{r}|=r</math>
  
  
Linje 10: Linje 10:
  
  
Vi kan flytte senteret ved å translatere langs aksene, dvs. at vi subtraherer en konstant vektor <tex>\vec{r_0}</tex> fra posisjonen:
+
Vi kan flytte senteret ved å translatere langs aksene, dvs. at vi subtraherer en konstant vektor <math>\vec{r_0}</math> fra posisjonen:
  
  
:<tex>|\vec{r}-\vec{r_0}|=r</tex>
+
:<math>|\vec{r}-\vec{r_0}|=r</math>
  
  
Alle punkter x,y,z som tilfredsstiller denne ligninga vil ligge på en kuleflate med senter i <tex>\vec{r_0}</tex> og radius r.
+
Alle punkter x,y,z som tilfredsstiller denne ligninga vil ligge på en kuleflate med senter i <math>\vec{r_0}</math> og radius r.
  
  
 
Dette gir oss en helt generell beskrivelse av en kule i rommet.
 
Dette gir oss en helt generell beskrivelse av en kule i rommet.
  
 +
 +
 +
=== Volum ===
 +
 +
Volumet av ei kule med radius r er gitt ved formelen
 +
 +
 +
: <math>V(r)=\frac43 \pi r^3</math>
 +
 +
 +
=== Overflateareal ===
 +
 +
Overflatearealet av ei kule med radius r er gitt ved formelen
 +
 +
 +
: <math>A(r)=4\pi r^2</math>
 +
=== Likningen for en kule ===
 +
 +
Likningen for en kule K med radius r og sentrum i<math> x_0, y_0, z_0</math> er gitt ved
 +
 +
<math>  (x-x_0)^2 + (y-y_0)^2 + (z- z_0)^2 = r^2</math>
 +
 +
=== Parameterfremstilling av kuler og kuleflater ===
 +
 +
Parameterfremstillingen for en kule K med radius r og sentrum i<math> x_0, y_0, z_0</math> er gitt ved
 +
 +
<math>
 +
K:
 +
\left [
 +
x = x_0 + r \cdot cos s \cdot cos t\\
 +
y = y_0 + r \cdot sin s \cdot cos t \\
 +
z = z_0 + r \cdot sin t\right]</math>
  
 
== Sylinder ==
 
== Sylinder ==
Linje 30: Linje 62:
  
  
:<tex>x^2+y^2\leq 1</tex>,
+
:<math>x^2+y^2\leq 1</math>,
 +
 
 +
 
 +
vil dermed beskrive en sylinder når vi innfører en ny dimensjon (z-aksen); Sylinderflaten  avgrenset av planene <math>z=a</math> og <math>z=b</math> med <math>a<b</math> vil bestå av alle punkter <math>(x,y,z)</math> slik at <math>x^2+y^2\leq 1</math> og <math>z\in [a,b]</math>
 +
 
 +
 
 +
=== Volum ===
 +
 
 +
Volumet av en sylinder med lengde l hvis tverrsnitt har radius r er gitt ved formelen
 +
 
 +
 
 +
: <math>V(r,l)=\pi r^2l</math>
 +
 
 +
Volumet er altså produktet av arealet av tverrsnittet og lengden.
 +
 
 +
=== Overflateareal ===
 +
 
 +
Overflatearealet av en sylinder med lengde l og tverrsnitt med radius r, er gitt ved formelen
  
  
vil dermed beskrive en sylinder når vi innfører en ny dimensjon (z-aksen); Sylinderflaten  avgrenset av planene <tex>z=a</tex> og <tex>z=b</tex> med <tex>a<b</tex> vil bestå av alle punkter <tex>(x,y,z)</tex> slik at <tex>x^2+y^2\leq 1</tex> og <tex>z\in [a,b]</tex>
+
: <math>A(r,l)= 2\pi rl+2\pi r^2</math>
  
 
== Parallellepiped ==
 
== Parallellepiped ==
  
 
En parallellepiped er en rektangulær boks som er klemt sammen eller deformert i en viss forstand; Vi tenker oss at en rektangulær boks er utspent av tre ortogonale vektorer. Et parallellepiped vil, til forskjell, være utspent av tre vektorer som ikke nødvendigvis er ortogonale.
 
En parallellepiped er en rektangulær boks som er klemt sammen eller deformert i en viss forstand; Vi tenker oss at en rektangulær boks er utspent av tre ortogonale vektorer. Et parallellepiped vil, til forskjell, være utspent av tre vektorer som ikke nødvendigvis er ortogonale.
 +
 +
 +
=== Volum ===
 +
 +
Hvis <math>\vec{r_1}</math>, <math>\vec{r_2}</math> og <math>\vec{r_3}</math> er vektorene som utspenner et parallellepiped, vil volumet være gitt ved formelen
 +
 +
 +
: <math>V(\vec{r_1},\vec{r_2},\vec{r_3})=|(\vec{r_1}\times \vec{r_2})\cdot \vec{r_3}|</math>
 +
 +
 +
=== Overflateareal ===
 +
 +
Hvis <math>\vec{r_1}</math>, <math>\vec{r_2}</math> og <math>\vec{r_3}</math> er vektorene som utspenner et parallellepiped, vil overflatearealet være gitt ved formelen
 +
 +
 +
: <math>A(\vec{r_1},\vec{r_2},\vec{r_3})=2\cdot (|\vec{r_1}\times \vec{r_2}|+|\vec{r_1}\times \vec{r_3}|+|\vec{r_2}\times \vec{r_3}|)</math>
 +
 +
 +
Her har vi addert par av like sideflater som alle er parallellogrammer.
 +
 +
== Rotasjonslegemer ==
 +
 +
 +
Gitt en funksjon <math>f(x)</math> på et intervall <math>I=[a,b]</math>, kan vi rotere funksjonen om x-aksen slik at vi oppnår et rotasjonslegeme.
 +
 +
 +
 +
=== Volum ===
 +
 +
 +
Volumet av rotasjonslegeme generert av en funksjon f(x) på et intervall I=[a,b] er gitt som et integral:
 +
 +
 +
: <math>V(f(x):I)=\int_a^b \pi f(x)^2\,dx</math>
 +
 +
 +
Integralet kan sees på som en Riemannsum der <math>\pi f(x)^2</math> er arealet av en skive med tykkelse <math>\Delta x</math>. Grovt sett kan vi si at ved å la tykkelsen være infinitesimal vil dette resultere i integralet over.
 +
 +
 +
=== Overflateareal ===
 +
 +
 +
På analogt vis kan vi bruke integrasjon til å finne overflatearealet av et rotasjonslegeme:
 +
 +
 +
: <math>A(f(x):I)= \int_a^b 2\pi f(x)\,dx</math>
 +
 +
 +
Integralet kan sees på som en Riemannsum der <math>2\pi f(x)</math> er omkretsen til tverrsnittet til en sylinder med lengde <math>\Delta x</math>. Grovt sett kan vi si at ved å la lengden være infinitesimal vil dette resultere i integralet over.
 +
 +
 +
== Kuler og sylindere som rotasjonslegemer==
 +
 +
 +
Ved å betrakte kuler og sylindere som rotasjonslegemer, kan vi anvende de generelle formlene for volum og areal over til å vise kjente formler.
 +
 +
 +
F.eks. vil ei kule med radius 1 og senter i origo, være gitt som rotasjonslegemet vi får ved å rotere funksjonen <math>f(x)=\sqrt{1-x^2}</math> om x-aksen på intervallet <math>[-1,1]</math>. Bruker vi formelen for volum av rotasjonslegemer, får vi dermed at
 +
 +
 +
: <math>V=\int_{-1}^1 \pi (1-x^2)\,dx=\pi[x-\frac13 x^3]_{-1}^1=\pi(1-\frac13 -(-1+\frac13))= \frac43 \pi </math>
 +
 +
 +
Dette er i overensstemmelse med den kjente formelen for ei kule med radius 1.
 +
 +
 +
 +
En sylinder vil fremkomme ved å rotere den konstante funksjonen <math>f(x)=c</math> om x-aksen.
 +
 +
== Ellipsoide ==
 +
 +
 +
Vi genererer en ellipsoide ved å rotere en ellipse om sin egen akse.
 +
 +
 +
== Paraboloide ==
 +
 +
 +
Vi genererer en paraboloide ved å rotere en parabel om sin egen akse.
 +
 +
 +
== Hyperboloide ==
 +
 +
 +
Vi genererer en hyperboloide ved å rotere en hyperbel om sin egen akse.
 +
 +
 +
[[Category:R2]][[Category:Ped]][[Category:Geometri]]

Nåværende revisjon fra 5. feb. 2013 kl. 20:59

Kule

Vektornotasjon er nyttig for å beskrive romfigurer. Lar vi en generell romlig posisjonsvektor være <math>\vec{r}=(x,y,z)</math>, vil en kuleflate ha ligningen


<math>|\vec{r}|=r</math>


Alle punkter x,y,z som tilfredsstiller ligningen vil ligge på overflaten av ei kule med sentrum i origo og radius r.


Vi kan flytte senteret ved å translatere langs aksene, dvs. at vi subtraherer en konstant vektor <math>\vec{r_0}</math> fra posisjonen:


<math>|\vec{r}-\vec{r_0}|=r</math>


Alle punkter x,y,z som tilfredsstiller denne ligninga vil ligge på en kuleflate med senter i <math>\vec{r_0}</math> og radius r.


Dette gir oss en helt generell beskrivelse av en kule i rommet.


Volum

Volumet av ei kule med radius r er gitt ved formelen


<math>V(r)=\frac43 \pi r^3</math>


Overflateareal

Overflatearealet av ei kule med radius r er gitt ved formelen


<math>A(r)=4\pi r^2</math>

Likningen for en kule

Likningen for en kule K med radius r og sentrum i<math> x_0, y_0, z_0</math> er gitt ved

<math> (x-x_0)^2 + (y-y_0)^2 + (z- z_0)^2 = r^2</math>

Parameterfremstilling av kuler og kuleflater

Parameterfremstillingen for en kule K med radius r og sentrum i<math> x_0, y_0, z_0</math> er gitt ved

<math> K: \left [ x = x_0 + r \cdot cos s \cdot cos t\\ y = y_0 + r \cdot sin s \cdot cos t \\ z = z_0 + r \cdot sin t\right]</math>

Sylinder

En sylinder har tverrsnitt som en sirkulær skive og lengde avgrenset av to plan som står normalt på sylinderens akse.


F.eks. vil en sylinder som er orientert i retning z-aksen (aksen er parallell med z-aksen) være beskrevet som en (lukket) skive i xy-planet avgrenset av plan parallelle med xy-planet. Ligningen til enhetsskiven i xy-planet,


<math>x^2+y^2\leq 1</math>,


vil dermed beskrive en sylinder når vi innfører en ny dimensjon (z-aksen); Sylinderflaten avgrenset av planene <math>z=a</math> og <math>z=b</math> med <math>a<b</math> vil bestå av alle punkter <math>(x,y,z)</math> slik at <math>x^2+y^2\leq 1</math> og <math>z\in [a,b]</math>


Volum

Volumet av en sylinder med lengde l hvis tverrsnitt har radius r er gitt ved formelen


<math>V(r,l)=\pi r^2l</math>

Volumet er altså produktet av arealet av tverrsnittet og lengden.

Overflateareal

Overflatearealet av en sylinder med lengde l og tverrsnitt med radius r, er gitt ved formelen


<math>A(r,l)= 2\pi rl+2\pi r^2</math>

Parallellepiped

En parallellepiped er en rektangulær boks som er klemt sammen eller deformert i en viss forstand; Vi tenker oss at en rektangulær boks er utspent av tre ortogonale vektorer. Et parallellepiped vil, til forskjell, være utspent av tre vektorer som ikke nødvendigvis er ortogonale.


Volum

Hvis <math>\vec{r_1}</math>, <math>\vec{r_2}</math> og <math>\vec{r_3}</math> er vektorene som utspenner et parallellepiped, vil volumet være gitt ved formelen


<math>V(\vec{r_1},\vec{r_2},\vec{r_3})=|(\vec{r_1}\times \vec{r_2})\cdot \vec{r_3}|</math>


Overflateareal

Hvis <math>\vec{r_1}</math>, <math>\vec{r_2}</math> og <math>\vec{r_3}</math> er vektorene som utspenner et parallellepiped, vil overflatearealet være gitt ved formelen


<math>A(\vec{r_1},\vec{r_2},\vec{r_3})=2\cdot (|\vec{r_1}\times \vec{r_2}|+|\vec{r_1}\times \vec{r_3}|+|\vec{r_2}\times \vec{r_3}|)</math>


Her har vi addert par av like sideflater som alle er parallellogrammer.

Rotasjonslegemer

Gitt en funksjon <math>f(x)</math> på et intervall <math>I=[a,b]</math>, kan vi rotere funksjonen om x-aksen slik at vi oppnår et rotasjonslegeme.


Volum

Volumet av rotasjonslegeme generert av en funksjon f(x) på et intervall I=[a,b] er gitt som et integral:


<math>V(f(x):I)=\int_a^b \pi f(x)^2\,dx</math>


Integralet kan sees på som en Riemannsum der <math>\pi f(x)^2</math> er arealet av en skive med tykkelse <math>\Delta x</math>. Grovt sett kan vi si at ved å la tykkelsen være infinitesimal vil dette resultere i integralet over.


Overflateareal

På analogt vis kan vi bruke integrasjon til å finne overflatearealet av et rotasjonslegeme:


<math>A(f(x):I)= \int_a^b 2\pi f(x)\,dx</math>


Integralet kan sees på som en Riemannsum der <math>2\pi f(x)</math> er omkretsen til tverrsnittet til en sylinder med lengde <math>\Delta x</math>. Grovt sett kan vi si at ved å la lengden være infinitesimal vil dette resultere i integralet over.


Kuler og sylindere som rotasjonslegemer

Ved å betrakte kuler og sylindere som rotasjonslegemer, kan vi anvende de generelle formlene for volum og areal over til å vise kjente formler.


F.eks. vil ei kule med radius 1 og senter i origo, være gitt som rotasjonslegemet vi får ved å rotere funksjonen <math>f(x)=\sqrt{1-x^2}</math> om x-aksen på intervallet <math>[-1,1]</math>. Bruker vi formelen for volum av rotasjonslegemer, får vi dermed at


<math>V=\int_{-1}^1 \pi (1-x^2)\,dx=\pi[x-\frac13 x^3]_{-1}^1=\pi(1-\frac13 -(-1+\frac13))= \frac43 \pi </math>


Dette er i overensstemmelse med den kjente formelen for ei kule med radius 1.


En sylinder vil fremkomme ved å rotere den konstante funksjonen <math>f(x)=c</math> om x-aksen.

Ellipsoide

Vi genererer en ellipsoide ved å rotere en ellipse om sin egen akse.


Paraboloide

Vi genererer en paraboloide ved å rotere en parabel om sin egen akse.


Hyperboloide

Vi genererer en hyperboloide ved å rotere en hyperbel om sin egen akse.