Forskjell mellom versjoner av «R2 2011 vår LØSNING»

Fra Matematikk.net
Hopp til:navigasjon, søk
 
(7 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 +
{{EksLenker|1= 
 +
*[http://ndla.no/nb/node/99640?fag=98361 Løsning fra NDLA]
 +
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/R2/sensur/2011V_Vurderingsskjema_REA3024_Matematikk_R2_V2011.pdf Vurderingsskjema]
 +
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/R2/sensur/2011V_Sensorveiledning_REA3024_R2_V2011.pdf Sensorveiledning]
 +
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/R2/sensur/2011V_Forhåndssensur_REA3024_Matematikk_R2_V2011.pdf Forhåndssensur]
 +
*[http://www.ulven.biz/r2/eksamen/R2_V11_ls.pdf Alternativt løsningsforslag fra H-P Ulven]
 +
}}
 +
 
= Del 1 =
 
= Del 1 =
  
Linje 9: Linje 17:
  
  
'''2)''' <math>g(x)=x^2\cos(2x)\Rightarrow g'(x)=(x^2)'\cos(2x)+x^2(\cos(2x))'=2x\cos(2x)-2x^2\sin(2x)</math>
+
'''2)''' $g(x)=x^2\cos(2x)\Rightarrow g'(x)=(x^2)'\cos(2x)+x^2(\cos(2x))'=2x\cos(2x)-2x^2\sin(2x)$
  
  
'''3)''' <math>h(x)=\frac12 \sqrt{x^2-4x}\Rightarrow h'(x)=\frac12 \frac{x-2}{\sqrt{x^2-4x}}</math>
+
'''3)''' $h(x)=\frac12 \sqrt{x^2-4x}\Rightarrow h'(x)=\frac12 \frac{x-2}{\sqrt{x^2-4x}}$
  
  
Linje 20: Linje 28:
  
  
'''1)''' Delvis integrasjon gir at <math>\int xe^x\,dx=[xe^x]-\int e^x\,dx=(x-1)e^x+C</math>
+
'''1)''' Delvis integrasjon gir at $\int xe^x\,dx=[xe^x]-\int e^x\,dx=(x-1)e^x+C$
  
  
'''2)''' <math>\int\frac{5x+3}{x^2-9}\,dx=\int\frac{5x+3}{(x-3)(x+3)}\,dx</math>. Delbrøksoppspaltning gir at
+
'''2)''' $\int\frac{5x+3}{x^2-9}\,dx=\int\frac{5x+3}{(x-3)(x+3)}\,dx$. Delbrøksoppspaltning gir at
  
<math>\frac{1}{(x-3)(x+3)}=\frac16(\frac{1}{x-3}-\frac{1}{x+3})</math>, så <math>\int\frac{5x+3}{(x-3)(x+3)}\,dx=\int(5x+3)\frac16(\frac{1}{x-3}-\frac{1}{x+3})\,dx=\frac16 \left(\int \frac{5x+3}{x-3}\,dx-\int \frac{5x+3}{x+3}\,dx\right )</math>
+
$\frac{1}{(x-3)(x+3)}=\frac16(\frac{1}{x-3}-\frac{1}{x+3})$, så $\int\frac{5x+3}{(x-3)(x+3)}\,dx=\int(5x+3)\frac16(\frac{1}{x-3}-\frac{1}{x+3})\,dx=\frac16 \left(\int \frac{5x+3}{x-3}\,dx-\int \frac{5x+3}{x+3}\,dx\right )$
  
  
<math>\int \frac{5x+3}{x-3}\,dx=\int \frac{5(x-3)+18}{x-3}\,dx=5\int dx+18\int \frac{1}{x-3}\,dx=5x+18\ln(|x-3|)+C_1</math> og
+
$\int \frac{5x+3}{x-3}\,dx=\int \frac{5(x-3)+18}{x-3}\,dx=5\int dx+18\int \frac{1}{x-3}\,dx=5x+18\ln(|x-3|)+C_1$ og
  
  
  
<math>\int \frac{5x+3}{x+3}\,dx=\int \frac{5(x+3)-12}{x+3}\,dx=5\int dx-12\int \frac{1}{x+3}\,dx=5x-12\ln(|x+3|)+C_2</math>, så
+
$\int \frac{5x+3}{x+3}\,dx=\int \frac{5(x+3)-12}{x+3}\,dx=5\int dx-12\int \frac{1}{x+3}\,dx=5x-12\ln(|x+3|)+C_2$, så
  
  
<math>\frac16 \left(\int \frac{5x+3}{x-3}\,dx-\int \frac{5x+3}{x+3}\,dx\right ) =3\ln(|x-3|)+2\ln(|x+3|)+C</math>
+
$\frac16 \left(\int \frac{5x+3}{x-3}\,dx-\int \frac{5x+3}{x+3}\,dx\right ) =3\ln(|x-3|)+2\ln(|x+3|)+C$
  
  
Linje 41: Linje 49:
  
  
Sirkelen på figuren er beskrevet ved ligningen <math>x^2+y^2=1</math>, så høyden opp til halvsirkelen i øvre halvplan som funksjon av <math>x</math>, er <math>y(x)=\sqrt{1-x^2}</math>. Arealet av halvsirkelen i øvre halvplan er derfor <math>\int_{-1}^1 y(x)\,dx=\int_{-1}^1\sqrt{1-x^2}\,dx=\frac12\pi (1)^2=\frac12 \pi</math>
+
Sirkelen på figuren er beskrevet ved ligningen $x^2+y^2=1$, så høyden opp til halvsirkelen i øvre halvplan som funksjon av $x$, er $y(x)=\sqrt{1-x^2}$. Arealet av halvsirkelen i øvre halvplan er derfor $\int_{-1}^1 y(x)\,dx=\int_{-1}^1\sqrt{1-x^2}\,dx=\frac12\pi (1)^2=\frac12 \pi$
  
  
Linje 50: Linje 58:
  
 
'''1)'''  
 
'''1)'''  
Dersom én av vektorene har lengde <math>0</math> vil prikkproduktet være <math>0</math>. Anta videre at begge vektorene har lengde ulik <math>0</math>. Siden prikkproduktet er <math>0</math>, må vektorene <math>\vec{a}</math> og <math>\vec{b}</math> stå normalt på hverandre.
+
Dersom én av vektorene har lengde $0$ vil prikkproduktet være $0$. Anta videre at begge vektorene har lengde ulik $0$. Siden prikkproduktet er $0$, må vektorene $\vec{a}$ og $\vec{b}$ stå normalt på hverandre.
  
  
 
'''2)'''
 
'''2)'''
Dersom én av vektorene har lengde <math>0</math> vil kryssproduktet være <math>0</math>. Anta videre at begge vektorene har lengde ulik <math>0</math>. Siden kryssproduktet er <math>0</math>, må vektorene <math>\vec{a}</math> og <math>\vec{b}</math> ligge parallelt.
+
Dersom én av vektorene har lengde $0$ vil kryssproduktet være $0$. Anta videre at begge vektorene har lengde ulik $0$. Siden kryssproduktet er $0$, må vektorene $\vec{a}$ og $\vec{b}$ ligge parallelt.
  
  
Linje 62: Linje 70:
  
  
Beregner først vektorene <math>\vec{AB}=(2-1,-1-1,3-(-1))=(1,-2,4)</math> og <math>\vec{AC}=(3-1,2-1,2-(-1))=(2,1,3)</math>. Kryssproduktet <math>\vec{AB}\times \vec{AC}=(-2\cdot 3-(1\cdot 4), -(1\cdot 3-2\cdot 4), 1\cdot 1-2\cdot (-2))=(-10,5,5)</math>. For å vise at <math>\vec{AB}\times \vec{AC}</math> står vinkelrett på både <math>\vec{AB}</math> og <math>\vec{AC}</math>, beregner vi <math>(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AB}</math> og <math>(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AC}</math> og viser at disse er <math>0</math>:
+
Beregner først vektorene $\vec{AB}=(2-1,-1-1,3-(-1))=(1,-2,4)$ og $\vec{AC}=(3-1,2-1,2-(-1))=(2,1,3)$. Kryssproduktet $\vec{AB}\times \vec{AC}=(-2\cdot 3-(1\cdot 4), -(1\cdot 3-2\cdot 4), 1\cdot 1-2\cdot (-2))=(-10,5,5)$. For å vise at $\vec{AB}\times \vec{AC}$ står vinkelrett på både $\vec{AB}$ og $\vec{AC}$, beregner vi $(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AB}$ og $(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AC}$ og viser at disse er $0$:
  
  
<math>(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AB}=(-10,5,5)\cdot (1,-2,4)=-10-10+20=0</math> og
+
$(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AB}=(-10,5,5)\cdot (1,-2,4)=-10-10+20=0$ og
  
  
<math>(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AC}=(-10,5,5)\cdot (2,1,3)=-20+5+15=0</math>.
+
$(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AC}=(-10,5,5)\cdot (2,1,3)=-20+5+15=0$.
  
  
Linje 76: Linje 84:
  
  
'''Induksjonssteg 1''': <math>1=\frac{4^1-1}{3}</math>, så formelen er riktig for <math>n=1</math>
+
'''Induksjonssteg 1''': $1=\frac{4^1-1}{3}$, så formelen er riktig for $n=1$
  
'''Induksjonssteg 2''': Anta at formelen er riktig for <math>n=k</math>, så <math>1+4+16+...+4^{k-1}=\frac{4^k-1}{3}</math>. Da er <math>1+4+16+...+4^{k-1}+4^k=\frac{4^k-1}{3}+4^k=\frac{4^k-1+3\cdot 4^k}{3}=\frac{(1+3)4^k-1}{3}=\frac{4^{k+1}-1}{3}</math>, så formelen er riktig for <math>n=k+1</math>, og vi er ferdige.
+
'''Induksjonssteg 2''': Anta at formelen er riktig for $n=k$, så $1+4+16+...+4^{k-1}=\frac{4^k-1}{3}$. Da er $1+4+16+...+4^{k-1}+4^k=\frac{4^k-1}{3}+4^k=\frac{4^k-1+3\cdot 4^k}{3}=\frac{(1+3)4^k-1}{3}=\frac{4^{k+1}-1}{3}$, så formelen er riktig for $n=k+1$, og vi er ferdige.
  
 
== Oppgave 2 ==
 
== Oppgave 2 ==
Linje 87: Linje 95:
  
  
Vi multipliserer den førsteordens differensialligningen <math>y'-2y=5</math> med integrerende faktor <math>e^{\int -2\,dx}\,\,=e^{-2x}</math>, og får
+
Vi multipliserer den førsteordens differensialligningen $y'-2y=5$ med integrerende faktor $e^{\int -2\,dx}\,\,=e^{-2x}$, og får
  
<math>e^{-2x}y'-2e^{-2x}y=5e^{-2x}</math>. Venstresiden kan nå omskrives:
+
$e^{-2x}y'-2e^{-2x}y=5e^{-2x}$. Venstresiden kan nå omskrives:
  
  
<math>(e^{-2x}y)'=5e^{-2x}</math>
+
$(e^{-2x}y)'=5e^{-2x}$
  
Vi integrerer ligningen med hensyn på <math>x</math>:
+
Vi integrerer ligningen med hensyn på $x$:
  
<math>\int (e^{-2x}y)'\,dx=\int 5e^{-2x}\,dx\\ e^{-2x}y=-\frac{5}{2}e^{-2x}+C</math>, og løser for <math>y</math>:
+
$\int (e^{-2x}y)'\,dx=\int 5e^{-2x}\,dx\\ e^{-2x}y=-\frac{5}{2}e^{-2x}+C$, og løser for $y$:
  
<math>y=-\frac{5}{2}+Ce^{2x}</math>. Løsningen verfiseres ved innsetting i den opprinnelige diff.ligningen:
+
$y=-\frac{5}{2}+Ce^{2x}$. Løsningen verfiseres ved innsetting i den opprinnelige diff.ligningen:
  
<math>y'=2Ce^{2x}</math>, så <math>y'-2y=2Ce^{2x}-2(-\frac{5}{2}+Ce^{2x})=5</math>.
+
$y'=2Ce^{2x}$, så $y'-2y=2Ce^{2x}-2(-\frac{5}{2}+Ce^{2x})=5$.
  
  
Linje 108: Linje 116:
  
  
'''1)''' <math>y(0)=-\frac{5}{2}+C=2</math>, så <math>C=2+\frac{5}{2}=\frac{9}{2}</math>
+
'''1)''' $y(0)=-\frac{5}{2}+C=2$, så $C=2+\frac{5}{2}=\frac{9}{2}$
  
  
'''2)''' Setter inn <math>y=\frac{49}{2}</math> i løsningen, og løser for <math>x</math>:
+
'''2)''' Setter inn $y=\frac{49}{2}$ i løsningen, og løser for $x$:
  
  
<math>\frac{49}{2}=-\frac{5}{2}+\frac{9}{2}e^{2x}\\ \frac{54}{9}=6=e^{2x}\\ \ln(6)=2x \\ x=\frac{\ln(6)}{2}\approx \frac{1.8}{2}=0.9</math>
+
$\frac{49}{2}=-\frac{5}{2}+\frac{9}{2}e^{2x}\\ \frac{54}{9}=6=e^{2x}\\ \ln(6)=2x \\ x=\frac{\ln(6)}{2}\approx \frac{1.8}{2}=0.9$
  
  
Linje 122: Linje 130:
  
  
Tangenten i <math>(0,2)</math> har ligning <math>y=ax+b</math>, der <math>a=(-\frac{5}{2}+\frac{9}{2}e^{2x})'(0)=\frac{18}{2}=9</math>. I tillegg må punktet <math>(0,2)</math> ligge på tangentlinja, så <math>2=a\cdot 0 +b</math>. Ligningen til tangenten er derfor <math>y=9x+2</math>.
+
Tangenten i $(0,2)$ har ligning $y=ax+b$, der $a=(-\frac{5}{2}+\frac{9}{2}e^{2x})'(0)=\frac{18}{2}=9$. I tillegg må punktet $(0,2)$ ligge på tangentlinja, så $2=a\cdot 0 +b$. Ligningen til tangenten er derfor $y=9x+2$.
 
 
  
 
=Del 2=
 
=Del 2=
Linje 136: Linje 143:
  
  
Finner toppunktet ved derivasjon av funksjonen <math>f(x)=2\sqrt{x}e^{-\frac{x}{3}}</math>: <math>f'(x)=\frac{(3-2x)e^{-\frac{x}{3}}}{3\sqrt{x}}</math>. Den deriverte er <math>0</math> når <math>3-2x=0</math>, så toppunktet er i <math>x=\frac{3}{2}</math>. Diameteren til skaftet er størst i toppunktet til grafen til <math>f(x)</math>. Størst mulig diameter er derfor <math>2\cdot f(\frac32 )=4\sqrt{\frac32}e^{-\frac{1}{2}}\approx 2.97</math>
+
Finner toppunktet ved derivasjon av funksjonen $f(x)=2\sqrt{x}e^{-\frac{x}{3}}$: $f'(x)=\frac{(3-2x)e^{-\frac{x}{3}}}{3\sqrt{x}}$. Den deriverte er $0$ når $3-2x=0$, så toppunktet er i $x=\frac{3}{2}$. Diameteren til skaftet er størst i toppunktet til grafen til $f(x)$. Størst mulig diameter er derfor $2\cdot f(\frac32 )=4\sqrt{\frac32}e^{-\frac{1}{2}}\approx 2.97$.
  
  
Linje 144: Linje 151:
  
  
Volumet er gitt ved <math>\int_0^4 \pi f(x)^2\,dx=4\pi\int_0^4 xe^{-\frac{2}{3}x}\,dx=</math>. La <math>u=-\frac{2}{3}x</math>. Integralet blir <math>9\pi\int ue^u\,du</math>. Vi bruker resultatet fra oppgave 1b),1): <math>9\pi\int ue^u\,du=9\pi [(u-1)e^u]=9\pi[(-\frac{2}{3}x-1)e^{-\frac{2}{3}x}]_0^4=9\pi ((-\frac{8}{3}-1)e^{-\frac{8}{3}}+1)=9\pi (-\frac{11}{3}e^{-\frac{8}{3}}+1)</math>
+
Volumet er gitt ved $\int_0^4 \pi f(x)^2\,dx=4\pi\int_0^4 xe^{-\frac{2}{3}x}\,dx$. La $u=-\frac{2}{3}x$. Integralet blir $9\pi\int ue^u\,du$. Vi bruker resultatet fra oppgave 1b),1): $9\pi\int ue^u\,du=9\pi [(u-1)e^u]=9\pi[(-\frac{2}{3}x-1)e^{-\frac{2}{3}x}]_0^4=9\pi ((-\frac{8}{3}-1)e^{-\frac{8}{3}}+1)=9\pi (-\frac{11}{3}e^{-\frac{8}{3}}+1)$
  
  
Linje 153: Linje 160:
  
  
'''1)''' La <math>A_0=A</math> og <math>B_0=B</math>. Generelt kan vi skrive arealet av trapeset <math>A_nB_nB_{n+1}A_{n+1}</math> som <math>(A_nB_n+A_{n+1}B_{n+1})\frac{B_nB_{n+1}}{2}</math>, der <math>A_0B_0=8</math>, <math>B_0B_1=8</math>, <math>B_nB_{n+1}=\frac{16}{2^{n+1}}</math>, <math>\frac{A_nB_n}{B_nB_{n+1}}=\frac{8}{8}=1</math> (ved formlikhet av trapesene). Altså er <math>A_nB_n=B_nB_{n+1}=\frac{16}{2^{n+1}}</math> og arealet av trapeset <math>A_nB_nB_{n+1}A_{n+1}</math> blir <math>(A_nB_n+A_{n+1}B_{n+1})\frac{B_nB_{n+1}}{2}=(\frac{16}{2^{n+1}}+\frac{16}{2^{n+2}})\frac{16}{2^{n+2}}=\frac{3\cdot16^2}{2^{2n+4}}=3\cdot 2^{4-2n}</math>. Summen av arealene til trapesene blir derfor
+
'''1)''' La $A_0=A$ og $B_0=B$. Generelt kan vi skrive arealet av trapeset $A_nB_nB_{n+1}A_{n+1}$ som $(A_nB_n+A_{n+1}B_{n+1})\frac{B_nB_{n+1}}{2}$, der $A_0B_0=8$, $B_0B_1=8$, $B_nB_{n+1}=\frac{16}{2^{n+1}}$, $\frac{A_nB_n}{B_nB_{n+1}}=\frac{8}{8}=1$ (ved formlikhet av trapesene). Altså er $A_nB_n=B_nB_{n+1}=\frac{16}{2^{n+1}}$ og arealet av trapeset $A_nB_nB_{n+1}A_{n+1}$ blir $(A_nB_n+A_{n+1}B_{n+1})\frac{B_nB_{n+1}}{2}=(\frac{16}{2^{n+1}}+\frac{16}{2^{n+2}})\frac{16}{2^{n+2}}=\frac{3\cdot16^2}{2^{2n+4}}=3\cdot 2^{4-2n}$. Summen av arealene til trapesene blir derfor
  
  
<math>\sum_{n=0}^\infty 3\cdot 2^{4-2n}=48+12+3+...</math>
+
$\sum_{n=0}^\infty 3\cdot 2^{4-2n}=48+12+3+...$
  
  
 
'''2)''' Fra forrige deloppgave ser vi at summen av arealene er en geometrisk rekke
 
'''2)''' Fra forrige deloppgave ser vi at summen av arealene er en geometrisk rekke
  
<math>\sum_{n=0}^\infty 3\cdot 2^{4-2n}=48\sum_{n=0}^\infty (\frac{1}{4})^n</math>
+
$\sum_{n=0}^\infty 3\cdot 2^{4-2n}=48\sum_{n=0}^\infty (\frac{1}{4})^n$
  
Rekken konvergerer siden <math>|\frac14| <1</math>
+
Rekken konvergerer siden $|\frac14| <1$
  
  
Linje 170: Linje 177:
  
  
Geometrisk ser vi at summen av arealene må konvergere mot arealet av trekanten <math>ABC</math>, som er <math>\frac{8\cdot 16}{2}=64</math>
+
Geometrisk ser vi at summen av arealene må konvergere mot arealet av $\triangle ABC$, som er $\frac{8\cdot 16}{2}=64$
  
Summeformelen for en geometrisk rekke <math>\sum_{k=0}^{n-1}ar^k=a\frac{1-r^n}{1-r}</math> gir at
+
Summeformelen for en geometrisk rekke $\sum_{k=0}^{n-1}ar^k=a\frac{1-r^n}{1-r}$ gir at
  
  
<math>\lim_{n\to\infty} \sum_{k=0}^{n-1} 48 (\frac{1}{4})^k=48\lim_{n\to\infty}\frac{1-\frac{1}{4}^n}{\frac34}=48\cdot \frac{4}{3}=64</math>
+
$\lim_{n\to\infty} \sum_{k=0}^{n-1} 48 (\frac{1}{4})^k=48\lim_{n\to\infty}\frac{1-\frac{1}{4}^n}{\frac34}=48\cdot \frac{4}{3}=64$.
  
  
Linje 185: Linje 192:
  
  
I <math>xy</math>-planet er <math>z=0</math>, så vi må ha at <math>0=4+2t</math>. Altså er <math>t=-2</math> i punkt <math>A</math>. I <math>xz</math>-planet er <math>y=0</math>, så vi må ha at <math>0=3+t</math>. Altså er <math>t=-3</math> i punkt <math>B</math>. Koordinatene til <math>A</math> og <math>B</math> er derfor gitt ved <math>A(5+2\cdot 2, 3-2,0)=A(9,1,0)</math> og <math>B(5-2\cdot (-3),0,4+2\cdot (-3))=B(11,0,-2)</math>. Avstanden mellom <math>A</math> og <math>B</math> er derfor <math>|(11-9,0-1,-2-0)|=|(2,-1,-2)|=\sqrt{2^2+1^2+2^2}=\sqrt{9}=3</math>
+
I $xy$-planet er $z=0$, så vi må ha at $0=4+2t$. Altså er $t=-2$ i punkt $A$. I $xz$-planet er $y=0$, så vi må ha at $0=3+t$. Altså er $t=-3$ i punkt $B$. Koordinatene til $A$ og $B$ er derfor gitt ved $A(5+2\cdot 2, 3-2,0)=A(9,1,0)$ og $B(5-2\cdot (-3),0,4+2\cdot (-3))=B(11,0,-2)$. Avstanden mellom $A$ og $B$ er derfor $|(11-9,0-1,-2-0)|=|(2,-1,-2)|=\sqrt{2^2+1^2+2^2}=\sqrt{9}=3$
  
  
Linje 193: Linje 200:
  
  
Vi kan skrive linja <math>l</math> på formen <math>(x,y,z)=(5-2t,3+t,4+2t)=(5,3,4)+t(-2,1,2)</math>. Det betyr at vektoren <math>(-2,1,2)</math> angir retningen til linja <math>l</math>. På samme måte kan linja <math>m</math> skrives som <math>(x,y,z)=(s,1-s,1+s)=(0,1,1)+s(1,-1,1)</math>, der vektoren <math>(1,-1,1)</math> angir retningen. Linjene er parallelle hvis og bare hvis det fins en konstant <math>k</math> slik at <math>(-2,1,2)=k(1,-1,1)</math>. Utfra ligningen ser vi at det ikke fins en slik <math>k</math>, altså er linjene ikke parallelle.
+
Vi kan skrive linja $l$ på formen $(x,y,z)=(5-2t,3+t,4+2t)=(5,3,4)+t(-2,1,2)$. Det betyr at vektoren $(-2,1,2)$ angir retningen til linja $l$. På samme måte kan linja $m$ skrives som $(x,y,z)=(s,1-s,1+s)=(0,1,1)+s(1,-1,1)$, der vektoren $(1,-1,1)$ angir retningen. Linjene er parallelle hvis og bare hvis det fins en konstant $k$ slik at $(-2,1,2)=k(1,-1,1)$. Utfra ligningen ser vi at det ikke fins en slik $k$, altså er linjene ikke parallelle.
  
  
Linje 202: Linje 209:
  
  
Et tilfeldig punkt P på l er angitt ved koordinatet <math>(x,y,z)=(5-2t,3+t,4+2t)</math>, og et punkt Q på m er gitt ved <math>(x,y,z)=(s,1-s,1+s)</math>. <math>\vec{PQ}=(s,1-s,1+s)-(5-2t,3+t,4+2t)=(s+2t-5,-s-t-2,s-2t-3)</math>
+
Et tilfeldig punkt P på l er angitt ved koordinatet $(x,y,z)=(5-2t,3+t,4+2t)$, og et punkt $Q$ $m$ er gitt ved $(x,y,z)=(s,1-s,1+s)$. $\vec{PQ}=(s,1-s,1+s)-(5-2t,3+t,4+2t)=(s+2t-5,-s-t-2,s-2t-3)$
  
  
Linje 211: Linje 218:
  
  
For at <math>\vec{PQ}</math> skal stå vinkelrett på linjene <math>m</math> og <math>l</math>, må <math>(s+2t-5,-s-t-2,s-2t-3)\cdot (-2,1,2)=0=(s+2t-5,-s-t-2,s-2t-3)\cdot (1,-1,1)</math>. Vi får dermed ligningene <math>-2s-4t+10-s-t-2+2s-4t-6=-s-9t+2=0</math> og <math>s+2t-5+s+t+2+s-2t-3=3s+t-6=0</math>. Altså er <math>3s+t-6-3s-27t+6=-26t=0</math>, så vi må ha at <math>t=0</math>. Da er <math>s=2</math>. Vi får da punktene <math>P(5,3,4)</math> og <math>Q(2,-1,3)</math>
+
For at $\vec{PQ}$ skal stå vinkelrett på linjene $m$ og $l$, må $(s+2t-5,-s-t-2,s-2t-3)\cdot (-2,1,2)=0=(s+2t-5,-s-t-2,s-2t-3)\cdot (1,-1,1)$. Vi får dermed ligningene $-2s-4t+10-s-t-2+2s-4t-6=-s-9t+2=0$ og $s+2t-5+s+t+2+s-2t-3=3s+t-6=0$. Altså er $3s+t-6-3s-27t+6=-26t=0$, så vi må ha at $t=0$. Da er $s=2$. Vi får da punktene $P(5,3,4)$ og $Q(2,-1,3)$
  
  
Linje 220: Linje 227:
  
  
<math>|\vec{PQ}|=|(2,-1,3)-(5,3,4)|=|(-3,-4,-1)|=\sqrt{3^2+4^2+1^2}=\sqrt{9+16+1}=\sqrt{26}</math>
+
$|\vec{PQ}|=|(2,-1,3)-(5,3,4)|=|(-3,-4,-1)|=\sqrt{3^2+4^2+1^2}=\sqrt{9+16+1}=\sqrt{26}$
  
  
Linje 232: Linje 239:
 
[[Bilde:Screen_shot_2012-01-02_at_21.09.23.png|500px|]]
 
[[Bilde:Screen_shot_2012-01-02_at_21.09.23.png|500px|]]
  
Avleser fra figuren at amplituden er <math>\approx 7</math>, og perioden <math>24</math>.
+
Avleser fra figuren at amplituden er $\approx 7$, og perioden $24$.
  
  
Linje 241: Linje 248:
  
  
Den deriverte av <math>f(x)</math> er <math>f'(x)=-\frac{5}{12}\pi\left ( \cos(\frac{\pi}{12}x)-\sin(\frac{\pi}{12}x)\right )
+
Den deriverte av $f(x)$ er $f'(x)=-\frac{5}{12}\pi\left ( \cos(\frac{\pi}{12}x)-\sin(\frac{\pi}{12}x)\right )
</math>, og har nullpunkt i <math>x=3</math> og <math>x=15</math>. Den deriverte er positiv når $3<x<15$, så funksjonen <math>f(x)</math> har toppunkt i <math>x=15</math> og bunnpunkt i <math>x=3</math>.
+
$, og har nullpunkt i $x=3$ og $x=15$. Den deriverte er positiv når $3<x<15$, så funksjonen $f(x)$ har toppunkt i $x=15$ og bunnpunkt i $x=3$.
  
 
=== c) ===
 
=== c) ===
Linje 248: Linje 255:
  
  
Vi ser at <math>g(x)=22+f(x)</math>. Funksjonene <math>f(x)</math> og <math>g(x)</math> må derfor ha topp- og bunnpunkter i samme (korresponderende) x-verdier.
+
Vi ser at $g(x)=22+f(x)$. Funksjonene $f(x)$ og $g(x)$ må derfor ha topp- og bunnpunkter i samme (korresponderende) $x$-verdier.
Laveste temperatur inntreffer for <math>x=3</math>. Da er temperaturen <math>g(3)=22-5\sin(\frac{3\pi}{12})-5\cos(\frac{3\pi}{12})=22-5\sqrt{2}\approx 14.93</math> grader Celsius. Høyeste temperatur inntreffer for <math>x=15</math>. Da er temperaturen <math>g(15)=22-5\sin(\frac{15\pi}{12})-5\cos(\frac{15\pi}{12})=22+5\sqrt{2}\approx 29.07</math> grader Celsius.
+
Laveste temperatur inntreffer for $x=3$. Da er temperaturen $g(3)=22-5\sin(\frac{3\pi}{12})-5\cos(\frac{3\pi}{12})=22-5\sqrt{2}\approx 14.93$ grader Celsius. Høyeste temperatur inntreffer for $x=15$. Da er temperaturen $g(15)=22-5\sin(\frac{15\pi}{12})-5\cos(\frac{15\pi}{12})=22+5\sqrt{2}\approx 29.07$ grader Celsius.
  
  
Linje 268: Linje 275:
  
  
'''1)''' La <math>f(x)=5x^2e^{-x}</math>. Produktregelen gir at <math>f'(x)=(5x^2)'e^{-x}+5x^2(e^{-x})'=10xe^{-x}-5x^2e^{-x}=5(2x-x^2)e^{-x}</math>. (Vi har i tillegg brukt kjerneregelen, og derivasjonsreglene <math>(e^x)'=e^x</math> og <math>(x^n)'=nx^{n-1}</math>).
+
'''1)''' La $f(x)=5x^2e^{-x}$. Produktregelen gir at $f'(x)=(5x^2)'e^{-x}+5x^2(e^{-x})'=10xe^{-x}-5x^2e^{-x}=5(2x-x^2)e^{-x}$. (Vi har i tillegg brukt kjerneregelen, og derivasjonsreglene $(e^x)'=e^x$ og $(x^n)'=nx^{n-1}$).
 
 
 
 
'''2)''' Eksponentialfunksjonen er alltid positiv, så det er tilstrekkelig å betrakte nullpunktene til <math>2x-x^2=x(2-x)</math> i uttrykket for den deriverte, som er <math>x=0</math> og <math>x=2</math>. Når <math>0<x<2</math> er <math>f'(x)>0</math> og når <math>x>2</math> er <math>f'(x)<0</math>, så funksjonen <math>f(x)</math> vokser i intervallet <math>(0,2)</math> og avtar i <math>(2,\infty)</math>. <math>f(x)</math> har derfor et toppunkt i <math>x=2</math>, men ingen bunnpunkt.
 
  
  
 +
'''2)''' Eksponentialfunksjonen er alltid positiv, så det er tilstrekkelig å betrakte nullpunktene til $2x-x^2=x(2-x)$ i uttrykket for den deriverte, som er $x=0$ og $x=2$. Når $0<x<2$ er $f'(x)>0$ og når $x>2$ er $f'(x)<0$, så funksjonen $f(x)$ vokser i intervallet $(0,2)$ og avtar i $(2,\infty)$. $f(x)$ har derfor et toppunkt i $x=2$, men ingen bunnpunkt.
  
 
=== c) ===
 
=== c) ===
Linje 279: Linje 284:
  
  
<math> \begin{align} (-5x^2e^{-x}-10xe^{-x}-10e^{-x}+C) ^{\prime} &= (-5x^2e^{-x})^{\prime}-(10xe^{-x})^{\prime}-(10e^{-x})^{\prime}+C^{\prime} \\ &= -10xe^{-x}+5x^2e^{-x}-10e^{-x}+10xe^{-x}+10e^{-x}+0 \\ &=5x^2e^{-x} \\ &= f(x)\end{align} </math>
+
$ \begin{align*} (-5x^2e^{-x}-10xe^{-x}-10e^{-x}+C) ^{\prime} &= (-5x^2e^{-x})^{\prime}-(10xe^{-x})^{\prime}-(10e^{-x})^{\prime}+C^{\prime} \\ &= -10xe^{-x}+5x^2e^{-x}-10e^{-x}+10xe^{-x}+10e^{-x}+0 \\ &=5x^2e^{-x} \\ &= f(x)\end{align*} $
  
 
=== d) ===
 
=== d) ===
Linje 285: Linje 290:
  
  
<math>\lim_{a\to\infty}\int_0^af(x)\,dx=\lim_{a\to\infty}[-5x^2e^{-x}-10xe^{-x}-10e^{-x}]_0^a=\lim_{a\to\infty}-5a^2e^{-a}-10ae^{-a}-10e^{-a}+10</math>
+
$\lim_{a\to\infty}\int_0^af(x)\,dx=\lim_{a\to\infty}[-5x^2e^{-x}-10xe^{-x}-10e^{-x}]_0^a=\lim_{a\to\infty}-5a^2e^{-a}-10ae^{-a}-10e^{-a}+10$
  
Fra det som er oppgitt i oppgaven vil de tre første leddene gå mot <math>0</math>, så det eneste som gjenstår er det siste leddet, altså er <math>\lim_{a\to\infty}\int_0^af(x)\,dx=10</math>
+
Fra det som er oppgitt i oppgaven vil de tre første leddene gå mot $0$, så det eneste som gjenstår er det siste leddet, altså er $\lim_{a\to\infty}\int_0^af(x)\,dx=10$

Nåværende revisjon fra 24. mai 2015 kl. 08:53


Del 1

Oppgave 1

a)

1) $f(x)=2\sin(2x)\Rightarrow f'(x)=4\cos(2x)$


2) $g(x)=x^2\cos(2x)\Rightarrow g'(x)=(x^2)'\cos(2x)+x^2(\cos(2x))'=2x\cos(2x)-2x^2\sin(2x)$


3) $h(x)=\frac12 \sqrt{x^2-4x}\Rightarrow h'(x)=\frac12 \frac{x-2}{\sqrt{x^2-4x}}$


b)

1) Delvis integrasjon gir at $\int xe^x\,dx=[xe^x]-\int e^x\,dx=(x-1)e^x+C$


2) $\int\frac{5x+3}{x^2-9}\,dx=\int\frac{5x+3}{(x-3)(x+3)}\,dx$. Delbrøksoppspaltning gir at

$\frac{1}{(x-3)(x+3)}=\frac16(\frac{1}{x-3}-\frac{1}{x+3})$, så $\int\frac{5x+3}{(x-3)(x+3)}\,dx=\int(5x+3)\frac16(\frac{1}{x-3}-\frac{1}{x+3})\,dx=\frac16 \left(\int \frac{5x+3}{x-3}\,dx-\int \frac{5x+3}{x+3}\,dx\right )$


$\int \frac{5x+3}{x-3}\,dx=\int \frac{5(x-3)+18}{x-3}\,dx=5\int dx+18\int \frac{1}{x-3}\,dx=5x+18\ln(|x-3|)+C_1$ og


$\int \frac{5x+3}{x+3}\,dx=\int \frac{5(x+3)-12}{x+3}\,dx=5\int dx-12\int \frac{1}{x+3}\,dx=5x-12\ln(|x+3|)+C_2$, så


$\frac16 \left(\int \frac{5x+3}{x-3}\,dx-\int \frac{5x+3}{x+3}\,dx\right ) =3\ln(|x-3|)+2\ln(|x+3|)+C$


c)

Sirkelen på figuren er beskrevet ved ligningen $x^2+y^2=1$, så høyden opp til halvsirkelen i øvre halvplan som funksjon av $x$, er $y(x)=\sqrt{1-x^2}$. Arealet av halvsirkelen i øvre halvplan er derfor $\int_{-1}^1 y(x)\,dx=\int_{-1}^1\sqrt{1-x^2}\,dx=\frac12\pi (1)^2=\frac12 \pi$


d)

1) Dersom én av vektorene har lengde $0$ vil prikkproduktet være $0$. Anta videre at begge vektorene har lengde ulik $0$. Siden prikkproduktet er $0$, må vektorene $\vec{a}$ og $\vec{b}$ stå normalt på hverandre.


2) Dersom én av vektorene har lengde $0$ vil kryssproduktet være $0$. Anta videre at begge vektorene har lengde ulik $0$. Siden kryssproduktet er $0$, må vektorene $\vec{a}$ og $\vec{b}$ ligge parallelt.


e)

Beregner først vektorene $\vec{AB}=(2-1,-1-1,3-(-1))=(1,-2,4)$ og $\vec{AC}=(3-1,2-1,2-(-1))=(2,1,3)$. Kryssproduktet $\vec{AB}\times \vec{AC}=(-2\cdot 3-(1\cdot 4), -(1\cdot 3-2\cdot 4), 1\cdot 1-2\cdot (-2))=(-10,5,5)$. For å vise at $\vec{AB}\times \vec{AC}$ står vinkelrett på både $\vec{AB}$ og $\vec{AC}$, beregner vi $(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AB}$ og $(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AC}$ og viser at disse er $0$:


$(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AB}=(-10,5,5)\cdot (1,-2,4)=-10-10+20=0$ og


$(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AC}=(-10,5,5)\cdot (2,1,3)=-20+5+15=0$.


f)

Induksjonssteg 1: $1=\frac{4^1-1}{3}$, så formelen er riktig for $n=1$

Induksjonssteg 2: Anta at formelen er riktig for $n=k$, så $1+4+16+...+4^{k-1}=\frac{4^k-1}{3}$. Da er $1+4+16+...+4^{k-1}+4^k=\frac{4^k-1}{3}+4^k=\frac{4^k-1+3\cdot 4^k}{3}=\frac{(1+3)4^k-1}{3}=\frac{4^{k+1}-1}{3}$, så formelen er riktig for $n=k+1$, og vi er ferdige.

Oppgave 2

a)

Vi multipliserer den førsteordens differensialligningen $y'-2y=5$ med integrerende faktor $e^{\int -2\,dx}\,\,=e^{-2x}$, og får

$e^{-2x}y'-2e^{-2x}y=5e^{-2x}$. Venstresiden kan nå omskrives:


$(e^{-2x}y)'=5e^{-2x}$

Vi integrerer ligningen med hensyn på $x$:

$\int (e^{-2x}y)'\,dx=\int 5e^{-2x}\,dx\\ e^{-2x}y=-\frac{5}{2}e^{-2x}+C$, og løser for $y$:

$y=-\frac{5}{2}+Ce^{2x}$. Løsningen verfiseres ved innsetting i den opprinnelige diff.ligningen:

$y'=2Ce^{2x}$, så $y'-2y=2Ce^{2x}-2(-\frac{5}{2}+Ce^{2x})=5$.


b)

1) $y(0)=-\frac{5}{2}+C=2$, så $C=2+\frac{5}{2}=\frac{9}{2}$


2) Setter inn $y=\frac{49}{2}$ i løsningen, og løser for $x$:


$\frac{49}{2}=-\frac{5}{2}+\frac{9}{2}e^{2x}\\ \frac{54}{9}=6=e^{2x}\\ \ln(6)=2x \\ x=\frac{\ln(6)}{2}\approx \frac{1.8}{2}=0.9$


c)

Tangenten i $(0,2)$ har ligning $y=ax+b$, der $a=(-\frac{5}{2}+\frac{9}{2}e^{2x})'(0)=\frac{18}{2}=9$. I tillegg må punktet $(0,2)$ ligge på tangentlinja, så $2=a\cdot 0 +b$. Ligningen til tangenten er derfor $y=9x+2$.

Del 2

Oppgave 3

a)

Screen shot 2012-01-02 at 18.40.52.png


Finner toppunktet ved derivasjon av funksjonen $f(x)=2\sqrt{x}e^{-\frac{x}{3}}$: $f'(x)=\frac{(3-2x)e^{-\frac{x}{3}}}{3\sqrt{x}}$. Den deriverte er $0$ når $3-2x=0$, så toppunktet er i $x=\frac{3}{2}$. Diameteren til skaftet er størst i toppunktet til grafen til $f(x)$. Størst mulig diameter er derfor $2\cdot f(\frac32 )=4\sqrt{\frac32}e^{-\frac{1}{2}}\approx 2.97$.


b)

Volumet er gitt ved $\int_0^4 \pi f(x)^2\,dx=4\pi\int_0^4 xe^{-\frac{2}{3}x}\,dx$. La $u=-\frac{2}{3}x$. Integralet blir $9\pi\int ue^u\,du$. Vi bruker resultatet fra oppgave 1b),1): $9\pi\int ue^u\,du=9\pi [(u-1)e^u]=9\pi[(-\frac{2}{3}x-1)e^{-\frac{2}{3}x}]_0^4=9\pi ((-\frac{8}{3}-1)e^{-\frac{8}{3}}+1)=9\pi (-\frac{11}{3}e^{-\frac{8}{3}}+1)$


Oppgave 4

a)

1) La $A_0=A$ og $B_0=B$. Generelt kan vi skrive arealet av trapeset $A_nB_nB_{n+1}A_{n+1}$ som $(A_nB_n+A_{n+1}B_{n+1})\frac{B_nB_{n+1}}{2}$, der $A_0B_0=8$, $B_0B_1=8$, $B_nB_{n+1}=\frac{16}{2^{n+1}}$, $\frac{A_nB_n}{B_nB_{n+1}}=\frac{8}{8}=1$ (ved formlikhet av trapesene). Altså er $A_nB_n=B_nB_{n+1}=\frac{16}{2^{n+1}}$ og arealet av trapeset $A_nB_nB_{n+1}A_{n+1}$ blir $(A_nB_n+A_{n+1}B_{n+1})\frac{B_nB_{n+1}}{2}=(\frac{16}{2^{n+1}}+\frac{16}{2^{n+2}})\frac{16}{2^{n+2}}=\frac{3\cdot16^2}{2^{2n+4}}=3\cdot 2^{4-2n}$. Summen av arealene til trapesene blir derfor


$\sum_{n=0}^\infty 3\cdot 2^{4-2n}=48+12+3+...$


2) Fra forrige deloppgave ser vi at summen av arealene er en geometrisk rekke

$\sum_{n=0}^\infty 3\cdot 2^{4-2n}=48\sum_{n=0}^\infty (\frac{1}{4})^n$

Rekken konvergerer siden $|\frac14| <1$


b)

Geometrisk ser vi at summen av arealene må konvergere mot arealet av $\triangle ABC$, som er $\frac{8\cdot 16}{2}=64$

Summeformelen for en geometrisk rekke $\sum_{k=0}^{n-1}ar^k=a\frac{1-r^n}{1-r}$ gir at


$\lim_{n\to\infty} \sum_{k=0}^{n-1} 48 (\frac{1}{4})^k=48\lim_{n\to\infty}\frac{1-\frac{1}{4}^n}{\frac34}=48\cdot \frac{4}{3}=64$.


Oppgave 5

a)

I $xy$-planet er $z=0$, så vi må ha at $0=4+2t$. Altså er $t=-2$ i punkt $A$. I $xz$-planet er $y=0$, så vi må ha at $0=3+t$. Altså er $t=-3$ i punkt $B$. Koordinatene til $A$ og $B$ er derfor gitt ved $A(5+2\cdot 2, 3-2,0)=A(9,1,0)$ og $B(5-2\cdot (-3),0,4+2\cdot (-3))=B(11,0,-2)$. Avstanden mellom $A$ og $B$ er derfor $|(11-9,0-1,-2-0)|=|(2,-1,-2)|=\sqrt{2^2+1^2+2^2}=\sqrt{9}=3$


b)

Vi kan skrive linja $l$ på formen $(x,y,z)=(5-2t,3+t,4+2t)=(5,3,4)+t(-2,1,2)$. Det betyr at vektoren $(-2,1,2)$ angir retningen til linja $l$. På samme måte kan linja $m$ skrives som $(x,y,z)=(s,1-s,1+s)=(0,1,1)+s(1,-1,1)$, der vektoren $(1,-1,1)$ angir retningen. Linjene er parallelle hvis og bare hvis det fins en konstant $k$ slik at $(-2,1,2)=k(1,-1,1)$. Utfra ligningen ser vi at det ikke fins en slik $k$, altså er linjene ikke parallelle.



c)

Et tilfeldig punkt P på l er angitt ved koordinatet $(x,y,z)=(5-2t,3+t,4+2t)$, og et punkt $Q$ på $m$ er gitt ved $(x,y,z)=(s,1-s,1+s)$. $\vec{PQ}=(s,1-s,1+s)-(5-2t,3+t,4+2t)=(s+2t-5,-s-t-2,s-2t-3)$



d)

For at $\vec{PQ}$ skal stå vinkelrett på linjene $m$ og $l$, må $(s+2t-5,-s-t-2,s-2t-3)\cdot (-2,1,2)=0=(s+2t-5,-s-t-2,s-2t-3)\cdot (1,-1,1)$. Vi får dermed ligningene $-2s-4t+10-s-t-2+2s-4t-6=-s-9t+2=0$ og $s+2t-5+s+t+2+s-2t-3=3s+t-6=0$. Altså er $3s+t-6-3s-27t+6=-26t=0$, så vi må ha at $t=0$. Da er $s=2$. Vi får da punktene $P(5,3,4)$ og $Q(2,-1,3)$



e)

$|\vec{PQ}|=|(2,-1,3)-(5,3,4)|=|(-3,-4,-1)|=\sqrt{3^2+4^2+1^2}=\sqrt{9+16+1}=\sqrt{26}$


Oppgave 6

a)

Screen shot 2012-01-02 at 21.09.23.png

Avleser fra figuren at amplituden er $\approx 7$, og perioden $24$.



b)

Den deriverte av $f(x)$ er $f'(x)=-\frac{5}{12}\pi\left ( \cos(\frac{\pi}{12}x)-\sin(\frac{\pi}{12}x)\right ) $, og har nullpunkt i $x=3$ og $x=15$. Den deriverte er positiv når $3<x<15$, så funksjonen $f(x)$ har toppunkt i $x=15$ og bunnpunkt i $x=3$.

c)

Vi ser at $g(x)=22+f(x)$. Funksjonene $f(x)$ og $g(x)$ må derfor ha topp- og bunnpunkter i samme (korresponderende) $x$-verdier. Laveste temperatur inntreffer for $x=3$. Da er temperaturen $g(3)=22-5\sin(\frac{3\pi}{12})-5\cos(\frac{3\pi}{12})=22-5\sqrt{2}\approx 14.93$ grader Celsius. Høyeste temperatur inntreffer for $x=15$. Da er temperaturen $g(15)=22-5\sin(\frac{15\pi}{12})-5\cos(\frac{15\pi}{12})=22+5\sqrt{2}\approx 29.07$ grader Celsius.


Oppgave 7

a)

Screen shot 2012-01-03 at 10.10.19.png



b)

1) La $f(x)=5x^2e^{-x}$. Produktregelen gir at $f'(x)=(5x^2)'e^{-x}+5x^2(e^{-x})'=10xe^{-x}-5x^2e^{-x}=5(2x-x^2)e^{-x}$. (Vi har i tillegg brukt kjerneregelen, og derivasjonsreglene $(e^x)'=e^x$ og $(x^n)'=nx^{n-1}$).


2) Eksponentialfunksjonen er alltid positiv, så det er tilstrekkelig å betrakte nullpunktene til $2x-x^2=x(2-x)$ i uttrykket for den deriverte, som er $x=0$ og $x=2$. Når $0<x<2$ er $f'(x)>0$ og når $x>2$ er $f'(x)<0$, så funksjonen $f(x)$ vokser i intervallet $(0,2)$ og avtar i $(2,\infty)$. $f(x)$ har derfor et toppunkt i $x=2$, men ingen bunnpunkt.

c)

$ \begin{align*} (-5x^2e^{-x}-10xe^{-x}-10e^{-x}+C) ^{\prime} &= (-5x^2e^{-x})^{\prime}-(10xe^{-x})^{\prime}-(10e^{-x})^{\prime}+C^{\prime} \\ &= -10xe^{-x}+5x^2e^{-x}-10e^{-x}+10xe^{-x}+10e^{-x}+0 \\ &=5x^2e^{-x} \\ &= f(x)\end{align*} $

d)

$\lim_{a\to\infty}\int_0^af(x)\,dx=\lim_{a\to\infty}[-5x^2e^{-x}-10xe^{-x}-10e^{-x}]_0^a=\lim_{a\to\infty}-5a^2e^{-a}-10ae^{-a}-10e^{-a}+10$

Fra det som er oppgitt i oppgaven vil de tre første leddene gå mot $0$, så det eneste som gjenstår er det siste leddet, altså er $\lim_{a\to\infty}\int_0^af(x)\,dx=10$