Forskjell mellom versjoner av «Røtter og potenser med brøkeksponent»

Fra Matematikk.net
Hopp til:navigasjon, søk
(Ny side: ==Kvadratrot== Kvadratroten av et tall m, er et tall n som ganget med seg selv gir m, og skrives <tex> \sqr{m} </tex> Hva er kvadratroten av 4? Tallet som ganget med seg selv gir 4 er...)
 
 
(75 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
 
  
 
==Kvadratrot==  
 
==Kvadratrot==  
  
 
Kvadratroten av et tall m, er et tall n som ganget med seg selv gir m, og skrives
 
Kvadratroten av et tall m, er et tall n som ganget med seg selv gir m, og skrives
<tex> \sqr{m} </tex>
+
$ \sqrt {m} $
  
 
Hva er kvadratroten av 4? Tallet som ganget med seg selv gir 4 er 2. Det skrives slik:  
 
Hva er kvadratroten av 4? Tallet som ganget med seg selv gir 4 er 2. Det skrives slik:  
  
<tex>\sqr{4}= \sqr{2 \cdot 2} = 2 </tex>
+
<math>\sqrt {4}= \sqrt {2 \cdot 2} = 2 </math>
  
 
Mer generelt: dersom n·n = m så er:  
 
Mer generelt: dersom n·n = m så er:  
<tex>\sqr{m}= \sqr{n \cdot n} = n </tex>
+
<math>\sqrt{m}= \sqrt{n \cdot n} = n </math>
  
  
 +
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
 
Man kan ikke ta kvadratroten av et negativt tall.  
 
Man kan ikke ta kvadratroten av et negativt tall.  
 +
</blockquote>
 +
 +
  
 
Ut fra navnet kvadratrot er det naturlig å tro et det er en sammenheng mellom kvadratrot og kvadrat. La oss se!
 
Ut fra navnet kvadratrot er det naturlig å tro et det er en sammenheng mellom kvadratrot og kvadrat. La oss se!
  
 +
[[Bilde:kvadrat.PNG]]
  
== n'terot ==
+
Et kvadrat har sidekanter med lengde k.
  
 +
Arealet av kvadratet er k · k, eller k
 +
<math>^2</math>. Dersom man setter k = 10 cm betyr det at arealet av kvadratet er 100cm <math>^2</math>. Dersom man kjenner arealet av et kvadrat kan vi bruke kvadratroten til å finne lengden av sidekantene.
 +
<p></p>
 +
Et kvadrat med areal 81 cm <math>^2</math> har sidekanter med lengde:
  
 +
<math>L = \sqrt{81cm^2}=9cm</math>
  
 +
Kvadratroten kalles av og til for andreroten og kan også skrives slik:
  
 +
<math> \sqrt{x}=\sqrt[2]{x}</math><br>
 +
Det er nyttig å vite dette, men man bruker <math> \sqrt{x}</math> når man ønsker å skrive kvadratroten av x.
  
== Rot som potens ==
 
  
===Regneregler===
+
[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=8A9%2B8AA%2B8AB%2B8AC%2B8AD%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv]
Et kvadrat har si
 
  
dekanter med lengde k.  
+
== n'terot ==
 +
På samme måten som man kan ta kvadratroten, eller andreroten av at tall, er det også mulig å ta tredjeroten. Tenk deg en terning med sidekanter k. Vi setter k = 5cm. Volumet av terningen blir V = k <math>^3</math> =k · k · k = 5cm · 5cm · 5cm = 125cm <math>^3</math>.<br>
  
Arealet av kvadratet er k · k, eller k2. Dersom man setter k = 10 cm betyr det at arealet av kvadratet er 100 cm2. Dersom man kjenner arealet av et kvadrat kan vi bruke kvadratroten til å finne lengden av sidekantene. Et kvadrat med areal 81cm2 har sidekanter med lengde:
+
[[Bilde:volum kube.PNG]]
  
  
 +
Tredjeroten, eller kubikkroten som den også kalles, kan man bruke til å finne sidekanten av en terning dersom man kjenner volumet. Eksemplet over løser man på følgende måte:
  
Kvadratroten kalles av og til for andreroten og kan også skrives slik:
+
<math>\sqrt[3]{124cm^3}</math>
  
 +
Når man skal finne tredjeroten jakter vi på det tallet som, ganget med seg selv tre ganger, har et produkt tilsvarende tallet under rottegnet. Vi kan skrive et generelt utrykk slik:
  
 +
<math>\sqrt[n]{a}</math>
  
På samme måten som man kan ta kvadratroten, eller andreroten av at tall, er det også mulig å ta tredjeroten. Tenk deg en terning med sidekanter k. Vi setter k = 5cm. Volumet av terningen blir V = k3=k · k · k = 5cm · 5cm · 5cm = 125cm3.
+
Her må n være et helt positivt tall. Dersom n = 2 (kvadratrot) pleier vi utelate 2 - tallet.
  
  
 +
<math>\sqrt[4]{16} = \sqrt[4]{2 \cdot2 \cdot2 \cdot 2} =2 </math><br>
 +
<math>\sqrt[5]{x^5} = \sqrt[5]{x \cdot x \cdot x \cdot x \cdot x} =x </math>
  
Tredjeroten, eller kubikkroten som den også kalles, kan man bruke til å finne sidekanten av en terning dersom man kjenner volumet. Eksemplet over løser man på følgende måte:
 
  
  
 +
[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=8A9%2B8AA%2B8AB%2B8AC%2B8AD%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv]
  
Når man skal finne tredjeroten jakter vi på det tallet som, ganget med seg selv tre ganger, har et produkt tilsvarende tallet under rottegnet. Vi kan skrive et generelt utrykk slik:
+
== Rot som potens & brøk eksponent ==
  
 +
===Regneregler===
  
  
Her må n være et helt positivt tall. Dersom n = 2 (kvadratrot) pleier vi utelate 2 - tallet.
 
  
 
<table border="1" cellpadding="10">
 
<table border="1" cellpadding="10">
 
<tr>
 
<tr>
 +
<td>'''Nr.'''</td>
 
   <td>'''REGEL'''</td>
 
   <td>'''REGEL'''</td>
 
   <td>'''EKSEMPEL'''</td>
 
   <td>'''EKSEMPEL'''</td>
   
+
  <td>'''FORUTSETNING'''</td>
 +
</tr>
 +
 
 +
<tr>
 +
  <td> 1 </td>
 +
 
 +
  <td> $ \sqrt[n]{a}= a^{\frac{1}{n}} $ </td>
 +
  <td><math> \sqrt [5]{32}= 32^{\frac{1}{5}}=2</math></td>
 +
  <td>a er et positivt tall og n er et naturlig tall</td>
 
</tr>
 
</tr>
  
  
 
<tr>
 
<tr>
   <td>  <tex>a^{\frac{m}{n}= \sqrt[n]{a^m} = (\sqrt[n]{a})^m</tex>  <br></td>
+
<td> 2 </td>
   <td><tex>27^{\frac{2}{3}}= \sqrt[3]{27^2} = (\sqrt[2]{27})^2 = 3^2 = 9</tex> </td>
+
   <td>  <math>a^{\frac{m}{n}}= \sqrt[n]{a^m} = (\sqrt[n]{a})^m</math>  <br></td>
    
+
   <td><math>27^{\frac{2}{3}}= \sqrt[3]{27^2} = (\sqrt[3]{27})^2 = 3^2 = 9</math> </td>
 +
   <td>a er et positivt tall, m og n er hele tall og n er positiv</td>
 
</tr>
 
</tr>
 
<tr>
 
<tr>
   <td> <tex>(ab)^{\frac1n}=\sqrt[n]{a \cdot b} =\sqrt[n]{a}\cdot \sqrt[n]{b} </tex></td>
+
<td> 3 </td>
   <td> <tex>(16x^8)^{\frac14}=\sqrt[4]{16 \cdot x^8} =\sqrt[4]{16}\cdot \sqrt[4]{x^8}<br>=\sqrt[4]{2 \cdot 2\cdot 2 \cdot2}\cdot \sqrt[4]{x \cdot x \cdot x\cdot x\cdot x \cdot x \cdot x \cdot x} = 2x^2</tex> </td>
+
   <td> <math>(ab)^{\frac1n}=\sqrt[n]{a \cdot b} =\sqrt[n]{a}\cdot \sqrt[n]{b} </math></td>
 +
   <td> <math>(16x^8)^{\frac14}=\sqrt[4]{16 \cdot x^8} =\sqrt[4]{16}\cdot \sqrt[4]{x^8}<br>=\sqrt[4]{2 \cdot 2\cdot 2 \cdot2}\cdot \sqrt[4]{x \cdot x \cdot x\cdot x\cdot x \cdot x \cdot x \cdot x} = 2x^2</math> </td>
 
    
 
    
 
</tr>
 
</tr>
 
<tr>
 
<tr>
   <td>  <tex>( \frac ab)^{\frac 1n} =\sqrt[n]{\frac ab}= \frac{\sqrt[n]{a}}{\sqrt[n]{a}}  </tex>  </td>
+
<td> 4 </td>
   <td> <tex>( \frac {8}{27})^{\frac 13} =\sqrt[3]{\frac {8}{27}}= \frac{2}{3}  </tex>  </td>
+
   <td>  <math>( \frac ab)^{\frac 1n} =\sqrt[n]{\frac ab}= \frac{\sqrt[n]{a}}{\sqrt[n]{a}}  </math>  </td>
    
+
   <td> <math>( \frac {8}{27})^{\frac 13} =\sqrt[3]{\frac {8}{27}}= \frac{2}{3}  </math>  </td>
 +
   <td></td>
 
</tr>
 
</tr>
  
 
</table>
 
</table>
  
NB:I (10) er m og n positive heltall. I (9) er b forskjellig fra null.
+
 
 +
[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=8A9%2B8AA%2B8AB%2B8AC%2B8AD%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv regel 1] <p></p>
 +
[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=8A9%2B8AA%2B8AB%2B8AC%2B8AD%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv regel 2]<p></p>
 +
[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=8A9%2B8AA%2B8AB%2B8AC%2B8AD%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv regel 3]<p></p>
 +
[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=8A9%2B8AA%2B8AB%2B8AC%2B8AD%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv regel 4]
 +
 
 +
===Samensatte problemer===
 +
 
 +
Ofte er en kombinasjon av flere regler nødvendig for å løse et problem:
 +
 
 +
 
 +
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
 +
'''Eksempel 1'''<p></p> <p></p>
 +
 
 +
 
 +
Skriv <math> \sqrt{a} \cdot a^{\frac{2}{3}} \cdot a^{- \frac {1}{6}}</math> enklest mulig.
 +
<p></p>
 +
<p></p>
 +
<p></p>
 +
 
 +
 
 +
<math> \sqrt{a} \cdot a^{\frac{2}{3}} \cdot a^{- \frac {1}{6}} =
 +
a^{\frac{1}{2}+ \frac {2}{3} - \frac {1}{6}} =
 +
a^{\frac{3}{6}+ \frac {4}{6} - \frac {1}{6}} =
 +
a^{\frac{6}{6}} = a
 +
</math>
 +
</blockquote>
 +
 
 +
 
 +
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
 +
'''Eksempel 2'''<p></p> <p></p>
 +
 
 +
 
 +
<math> \frac{\sqrt[3]{a} \cdot \sqrt[4]{a} } {( \sqrt[12]{a})^5 } =
 +
\frac{a^{\frac13} \cdot a^ {\frac14}  } {a^{\frac{5}{12}} } =
 +
a^{\frac13+\frac14-\frac{5}{12}}= a^{\frac{4}{12}+\frac{3}{12}-\frac{5}{12}}= a^{\frac{2}{12}}
 +
= a^{\frac{1}{6}}= \sqrt[6]{a}
 +
</math>
 +
 +
</blockquote>
 +
 
 +
 
 +
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
 +
'''Eksempel 3'''<p></p> <p></p>
 +
 
 +
 
 +
<math> \frac {(3a)^{\frac12} \cdot (3\sqrt{a})^{\frac{2}{3}}}{a^{-\frac 12}\cdot (3a^5)^{\frac16}} =
 +
3^{\frac{1}{2}+ \frac {2}{3} - \frac {1}{6}}\cdot a^{\frac{1}{2}+ \frac {2}{6} -(- \frac {1}{2})- \frac56} =
 +
3^{\frac{3}{6}+ \frac {4}{6} - \frac {1}{6}}\cdot a^{\frac{3}{6}+ \frac {2}{6} + \frac {3}{6}- \frac56} = 3 \cdot a^{ \frac 12} = 3 \cdot \sqrt a
 +
</math>
 +
 
 +
</blockquote>
 +
 
 +
 
 +
 
 +
[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=85A%2B85B%2B85C%2B85D%2B85E%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv]
 +
 
  
 
[[Category:Algebra]][[Category:1T]][[Category:S1]][[Category:Ped]]
 
[[Category:Algebra]][[Category:1T]][[Category:S1]][[Category:Ped]]

Nåværende revisjon fra 25. mai 2015 kl. 00:28

Kvadratrot

Kvadratroten av et tall m, er et tall n som ganget med seg selv gir m, og skrives $ \sqrt {m} $

Hva er kvadratroten av 4? Tallet som ganget med seg selv gir 4 er 2. Det skrives slik:

<math>\sqrt {4}= \sqrt {2 \cdot 2} = 2 </math>

Mer generelt: dersom n·n = m så er: <math>\sqrt{m}= \sqrt{n \cdot n} = n </math>


Man kan ikke ta kvadratroten av et negativt tall.


Ut fra navnet kvadratrot er det naturlig å tro et det er en sammenheng mellom kvadratrot og kvadrat. La oss se!

Kvadrat.PNG

Et kvadrat har sidekanter med lengde k.

Arealet av kvadratet er k · k, eller k <math>^2</math>. Dersom man setter k = 10 cm betyr det at arealet av kvadratet er 100cm <math>^2</math>. Dersom man kjenner arealet av et kvadrat kan vi bruke kvadratroten til å finne lengden av sidekantene.

Et kvadrat med areal 81 cm <math>^2</math> har sidekanter med lengde:

<math>L = \sqrt{81cm^2}=9cm</math>

Kvadratroten kalles av og til for andreroten og kan også skrives slik:

<math> \sqrt{x}=\sqrt[2]{x}</math>
Det er nyttig å vite dette, men man bruker <math> \sqrt{x}</math> når man ønsker å skrive kvadratroten av x.


Test deg selv

n'terot

På samme måten som man kan ta kvadratroten, eller andreroten av at tall, er det også mulig å ta tredjeroten. Tenk deg en terning med sidekanter k. Vi setter k = 5cm. Volumet av terningen blir V = k <math>^3</math> =k · k · k = 5cm · 5cm · 5cm = 125cm <math>^3</math>.

Volum kube.PNG


Tredjeroten, eller kubikkroten som den også kalles, kan man bruke til å finne sidekanten av en terning dersom man kjenner volumet. Eksemplet over løser man på følgende måte:

<math>\sqrt[3]{124cm^3}</math>

Når man skal finne tredjeroten jakter vi på det tallet som, ganget med seg selv tre ganger, har et produkt tilsvarende tallet under rottegnet. Vi kan skrive et generelt utrykk slik:

<math>\sqrt[n]{a}</math>

Her må n være et helt positivt tall. Dersom n = 2 (kvadratrot) pleier vi utelate 2 - tallet.


<math>\sqrt[4]{16} = \sqrt[4]{2 \cdot2 \cdot2 \cdot 2} =2 </math>
<math>\sqrt[5]{x^5} = \sqrt[5]{x \cdot x \cdot x \cdot x \cdot x} =x </math>


Test deg selv

Rot som potens & brøk eksponent

Regneregler

Nr. REGEL EKSEMPEL FORUTSETNING
1 $ \sqrt[n]{a}= a^{\frac{1}{n}} $ <math> \sqrt [5]{32}= 32^{\frac{1}{5}}=2</math> a er et positivt tall og n er et naturlig tall
2 <math>a^{\frac{m}{n}}= \sqrt[n]{a^m} = (\sqrt[n]{a})^m</math>
<math>27^{\frac{2}{3}}= \sqrt[3]{27^2} = (\sqrt[3]{27})^2 = 3^2 = 9</math> a er et positivt tall, m og n er hele tall og n er positiv
3 <math>(ab)^{\frac1n}=\sqrt[n]{a \cdot b} =\sqrt[n]{a}\cdot \sqrt[n]{b} </math> <math>(16x^8)^{\frac14}=\sqrt[4]{16 \cdot x^8} =\sqrt[4]{16}\cdot \sqrt[4]{x^8}
=\sqrt[4]{2 \cdot 2\cdot 2 \cdot2}\cdot \sqrt[4]{x \cdot x \cdot x\cdot x\cdot x \cdot x \cdot x \cdot x} = 2x^2</math>
4 <math>( \frac ab)^{\frac 1n} =\sqrt[n]{\frac ab}= \frac{\sqrt[n]{a}}{\sqrt[n]{a}} </math> <math>( \frac {8}{27})^{\frac 13} =\sqrt[3]{\frac {8}{27}}= \frac{2}{3} </math>


Test deg selv regel 1

Test deg selv regel 2

Test deg selv regel 3

Test deg selv regel 4

Samensatte problemer

Ofte er en kombinasjon av flere regler nødvendig for å løse et problem:


Eksempel 1


Skriv <math> \sqrt{a} \cdot a^{\frac{2}{3}} \cdot a^{- \frac {1}{6}}</math> enklest mulig.


<math> \sqrt{a} \cdot a^{\frac{2}{3}} \cdot a^{- \frac {1}{6}} = a^{\frac{1}{2}+ \frac {2}{3} - \frac {1}{6}} = a^{\frac{3}{6}+ \frac {4}{6} - \frac {1}{6}} = a^{\frac{6}{6}} = a </math>


Eksempel 2


<math> \frac{\sqrt[3]{a} \cdot \sqrt[4]{a} } {( \sqrt[12]{a})^5 } = \frac{a^{\frac13} \cdot a^ {\frac14} } {a^{\frac{5}{12}} } = a^{\frac13+\frac14-\frac{5}{12}}= a^{\frac{4}{12}+\frac{3}{12}-\frac{5}{12}}= a^{\frac{2}{12}} = a^{\frac{1}{6}}= \sqrt[6]{a} </math>


Eksempel 3


<math> \frac {(3a)^{\frac12} \cdot (3\sqrt{a})^{\frac{2}{3}}}{a^{-\frac 12}\cdot (3a^5)^{\frac16}} = 3^{\frac{1}{2}+ \frac {2}{3} - \frac {1}{6}}\cdot a^{\frac{1}{2}+ \frac {2}{6} -(- \frac {1}{2})- \frac56} = 3^{\frac{3}{6}+ \frac {4}{6} - \frac {1}{6}}\cdot a^{\frac{3}{6}+ \frac {2}{6} + \frac {3}{6}- \frac56} = 3 \cdot a^{ \frac 12} = 3 \cdot \sqrt a </math>


Test deg selv