Forskjell mellom versjoner av «Røtter og potenser med brøkeksponent»

Fra Matematikk.net
Hopp til:navigasjon, søk
 
(32 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
 
  
 
==Kvadratrot==  
 
==Kvadratrot==  
  
 
Kvadratroten av et tall m, er et tall n som ganget med seg selv gir m, og skrives
 
Kvadratroten av et tall m, er et tall n som ganget med seg selv gir m, og skrives
<tex> \sqr{m} </tex>
+
$ \sqrt {m} $
  
 
Hva er kvadratroten av 4? Tallet som ganget med seg selv gir 4 er 2. Det skrives slik:  
 
Hva er kvadratroten av 4? Tallet som ganget med seg selv gir 4 er 2. Det skrives slik:  
  
<tex>\sqr{4}= \sqr{2 \cdot 2} = 2 </tex>
+
<math>\sqrt {4}= \sqrt {2 \cdot 2} = 2 </math>
  
 
Mer generelt: dersom n·n = m så er:  
 
Mer generelt: dersom n·n = m så er:  
<tex>\sqr{m}= \sqr{n \cdot n} = n </tex>
+
<math>\sqrt{m}= \sqrt{n \cdot n} = n </math>
  
  
Linje 28: Linje 26:
  
 
Arealet av kvadratet er k · k, eller k
 
Arealet av kvadratet er k · k, eller k
<tex>^2</tex>. Dersom man setter k = 10 cm betyr det at arealet av kvadratet er 100cm <tex>^2</tex>. Dersom man kjenner arealet av et kvadrat kan vi bruke kvadratroten til å finne lengden av sidekantene. Et kvadrat med areal 81 cm <tex>^2</tex> har sidekanter med lengde:  
+
<math>^2</math>. Dersom man setter k = 10 cm betyr det at arealet av kvadratet er 100cm <math>^2</math>. Dersom man kjenner arealet av et kvadrat kan vi bruke kvadratroten til å finne lengden av sidekantene.  
 +
<p></p>
 +
Et kvadrat med areal 81 cm <math>^2</math> har sidekanter med lengde:  
  
<tex>L = \sqrt{81cm^2}=9cm</tex>
+
<math>L = \sqrt{81cm^2}=9cm</math>
  
 
Kvadratroten kalles av og til for andreroten og kan også skrives slik:
 
Kvadratroten kalles av og til for andreroten og kan også skrives slik:
  
<tex> \sqrt{x}=\sqrt[2]{x}</tex><br>
+
<math> \sqrt{x}=\sqrt[2]{x}</math><br>
Det er nyttig å vite dette, men man bruker <tex> \sqrt{x}</tex> når man ønsker å skrive kvadratroten av x.
+
Det er nyttig å vite dette, men man bruker <math> \sqrt{x}</math> når man ønsker å skrive kvadratroten av x.
 +
 
 +
 
 +
[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=8A9%2B8AA%2B8AB%2B8AC%2B8AD%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv]
  
 
== n'terot ==
 
== n'terot ==
På samme måten som man kan ta kvadratroten, eller andreroten av at tall, er det også mulig å ta tredjeroten. Tenk deg en terning med sidekanter k. Vi setter k = 5cm. Volumet av terningen blir V = k <tex>^3</tex> =k · k · k = 5cm · 5cm · 5cm = 125cm <tex>^3</tex>.<br>
+
På samme måten som man kan ta kvadratroten, eller andreroten av at tall, er det også mulig å ta tredjeroten. Tenk deg en terning med sidekanter k. Vi setter k = 5cm. Volumet av terningen blir V = k <math>^3</math> =k · k · k = 5cm · 5cm · 5cm = 125cm <math>^3</math>.<br>
  
 
[[Bilde:volum kube.PNG]]
 
[[Bilde:volum kube.PNG]]
Linje 45: Linje 48:
 
Tredjeroten, eller kubikkroten som den også kalles, kan man bruke til å finne sidekanten av en terning dersom man kjenner volumet. Eksemplet over løser man på følgende måte:
 
Tredjeroten, eller kubikkroten som den også kalles, kan man bruke til å finne sidekanten av en terning dersom man kjenner volumet. Eksemplet over løser man på følgende måte:
  
<tex>\sqrt[3]{124cm^3}</tex>
+
<math>\sqrt[3]{124cm^3}</math>
  
 
Når man skal finne tredjeroten jakter vi på det tallet som, ganget med seg selv tre ganger, har et produkt tilsvarende tallet under rottegnet. Vi kan skrive et generelt utrykk slik:  
 
Når man skal finne tredjeroten jakter vi på det tallet som, ganget med seg selv tre ganger, har et produkt tilsvarende tallet under rottegnet. Vi kan skrive et generelt utrykk slik:  
  
<tex>\sqrt[n]{a}</tex>
+
<math>\sqrt[n]{a}</math>
  
 
Her må n være et helt positivt tall. Dersom n = 2 (kvadratrot) pleier vi utelate 2 - tallet.
 
Her må n være et helt positivt tall. Dersom n = 2 (kvadratrot) pleier vi utelate 2 - tallet.
  
  
<tex>\sqrt[4]{8} = \sqrt[4]{2 \cdot2 \cdot2 \cdot 2} =2 </tex><br>
+
<math>\sqrt[4]{16} = \sqrt[4]{2 \cdot2 \cdot2 \cdot 2} =2 </math><br>
<tex>\sqrt[5]{x^5} = \sqrt[5]{x \cdot x \cdot x \cdot x \cdot x} =x </tex>
+
<math>\sqrt[5]{x^5} = \sqrt[5]{x \cdot x \cdot x \cdot x \cdot x} =x </math>
  
== Rot som potens ==
+
 
 +
 
 +
[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=8A9%2B8AA%2B8AB%2B8AC%2B8AD%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv]
 +
 
 +
== Rot som potens & brøk eksponent ==
  
 
===Regneregler===
 
===Regneregler===
Linje 65: Linje 72:
 
<table border="1" cellpadding="10">
 
<table border="1" cellpadding="10">
 
<tr>
 
<tr>
 +
<td>'''Nr.'''</td>
 
   <td>'''REGEL'''</td>
 
   <td>'''REGEL'''</td>
 
   <td>'''EKSEMPEL'''</td>
 
   <td>'''EKSEMPEL'''</td>
Linje 71: Linje 79:
  
 
<tr>
 
<tr>
  <td> <tex> \sqrt[n]{a}= a^{\frac{1}{n}</tex> </td>
+
<td> 1 </td>
   <td><tex> \sqrt[5]{32}= 32^{\frac{1}{5}}=2</tex></td>
+
 
 +
  <td> $ \sqrt[n]{a}= a^{\frac{1}{n}} $ </td>
 +
   <td><math> \sqrt [5]{32}= 32^{\frac{1}{5}}=2</math></td>
 
   <td>a er et positivt tall og n er et naturlig tall</td>
 
   <td>a er et positivt tall og n er et naturlig tall</td>
 
</tr>
 
</tr>
Linje 78: Linje 88:
  
 
<tr>
 
<tr>
   <td>  <tex>a^{\frac{m}{n}= \sqrt[n]{a^m} = (\sqrt[n]{a})^m</tex>  <br></td>
+
<td> 2 </td>
   <td><tex>27^{\frac{2}{3}}= \sqrt[3]{27^2} = (\sqrt[3]{27})^2 = 3^2 = 9</tex> </td>
+
   <td>  <math>a^{\frac{m}{n}}= \sqrt[n]{a^m} = (\sqrt[n]{a})^m</math>  <br></td>
 +
   <td><math>27^{\frac{2}{3}}= \sqrt[3]{27^2} = (\sqrt[3]{27})^2 = 3^2 = 9</math> </td>
 
   <td>a er et positivt tall, m og n er hele tall og n er positiv</td>
 
   <td>a er et positivt tall, m og n er hele tall og n er positiv</td>
 
</tr>
 
</tr>
 
<tr>
 
<tr>
   <td> <tex>(ab)^{\frac1n}=\sqrt[n]{a \cdot b} =\sqrt[n]{a}\cdot \sqrt[n]{b} </tex></td>
+
<td> 3 </td>
   <td> <tex>(16x^8)^{\frac14}=\sqrt[4]{16 \cdot x^8} =\sqrt[4]{16}\cdot \sqrt[4]{x^8}<br>=\sqrt[4]{2 \cdot 2\cdot 2 \cdot2}\cdot \sqrt[4]{x \cdot x \cdot x\cdot x\cdot x \cdot x \cdot x \cdot x} = 2x^2</tex> </td>
+
   <td> <math>(ab)^{\frac1n}=\sqrt[n]{a \cdot b} =\sqrt[n]{a}\cdot \sqrt[n]{b} </math></td>
 +
   <td> <math>(16x^8)^{\frac14}=\sqrt[4]{16 \cdot x^8} =\sqrt[4]{16}\cdot \sqrt[4]{x^8}<br>=\sqrt[4]{2 \cdot 2\cdot 2 \cdot2}\cdot \sqrt[4]{x \cdot x \cdot x\cdot x\cdot x \cdot x \cdot x \cdot x} = 2x^2</math> </td>
 
    
 
    
 
</tr>
 
</tr>
 
<tr>
 
<tr>
   <td>  <tex>( \frac ab)^{\frac 1n} =\sqrt[n]{\frac ab}= \frac{\sqrt[n]{a}}{\sqrt[n]{a}}  </tex>  </td>
+
<td> 4 </td>
   <td> <tex>( \frac {8}{27})^{\frac 13} =\sqrt[3]{\frac {8}{27}}= \frac{2}{3}  </tex>  </td>
+
   <td>  <math>( \frac ab)^{\frac 1n} =\sqrt[n]{\frac ab}= \frac{\sqrt[n]{a}}{\sqrt[n]{a}}  </math>  </td>
 +
   <td> <math>( \frac {8}{27})^{\frac 13} =\sqrt[3]{\frac {8}{27}}= \frac{2}{3}  </math>  </td>
 
   <td></td>
 
   <td></td>
 
</tr>
 
</tr>
  
 
</table>
 
</table>
 +
 +
 +
[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=8A9%2B8AA%2B8AB%2B8AC%2B8AD%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv regel 1] <p></p>
 +
[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=8A9%2B8AA%2B8AB%2B8AC%2B8AD%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv regel 2]<p></p>
 +
[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=8A9%2B8AA%2B8AB%2B8AC%2B8AD%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv regel 3]<p></p>
 +
[http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=8A9%2B8AA%2B8AB%2B8AC%2B8AD%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv regel 4]
  
 
===Samensatte problemer===
 
===Samensatte problemer===
Linje 101: Linje 120:
  
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
<tex> \sqrt{a} \cdot a^{\frac{2}{3}} \cdot a^{- \frac {1}{6}} =  
+
'''Eksempel 1'''<p></p> <p></p>
a^{\frac{1}{2}+ \frac {2}{3} - \frac {1}{6} =
+
 
a^{\frac{3}{6}+ \frac {4}{6} - \frac {1}{6} =
+
 
a^{\frac{6}{6} = a
+
Skriv <math> \sqrt{a} \cdot a^{\frac{2}{3}} \cdot a^{- \frac {1}{6}}</math> enklest mulig.
</tex>
+
<p></p>
 +
<p></p>
 +
<p></p>
 +
 
 +
 
 +
<math> \sqrt{a} \cdot a^{\frac{2}{3}} \cdot a^{- \frac {1}{6}} =  
 +
a^{\frac{1}{2}+ \frac {2}{3} - \frac {1}{6}} =
 +
a^{\frac{3}{6}+ \frac {4}{6} - \frac {1}{6}} =
 +
a^{\frac{6}{6}} = a
 +
</math>
 
</blockquote>
 
</blockquote>
  
  
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
Man kan ikke ta kvadratroten av et negativt tall.
+
'''Eksempel 2'''<p></p> <p></p>
 +
 
 +
 
 +
<math> \frac{\sqrt[3]{a} \cdot \sqrt[4]{a} } {( \sqrt[12]{a})^5 } =
 +
\frac{a^{\frac13} \cdot a^ {\frac14}  } {a^{\frac{5}{12}} } =
 +
a^{\frac13+\frac14-\frac{5}{12}}= a^{\frac{4}{12}+\frac{3}{12}-\frac{5}{12}}= a^{\frac{2}{12}}
 +
= a^{\frac{1}{6}}= \sqrt[6]{a}
 +
</math>
 +
 
</blockquote>
 
</blockquote>
  
  
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
Man kan ikke ta kvadratroten av et negativt tall.
+
'''Eksempel 3'''<p></p> <p></p>
 +
 
 +
 
 +
<math> \frac {(3a)^{\frac12} \cdot (3\sqrt{a})^{\frac{2}{3}}}{a^{-\frac 12}\cdot (3a^5)^{\frac16}} =
 +
3^{\frac{1}{2}+ \frac {2}{3} - \frac {1}{6}}\cdot a^{\frac{1}{2}+ \frac {2}{6} -(- \frac {1}{2})- \frac56} =
 +
3^{\frac{3}{6}+ \frac {4}{6} - \frac {1}{6}}\cdot a^{\frac{3}{6}+ \frac {2}{6} + \frac {3}{6}- \frac56} = 3 \cdot a^{ \frac 12} = 3 \cdot \sqrt a
 +
</math>
 +
 
 
</blockquote>
 
</blockquote>
  

Nåværende revisjon fra 25. mai 2015 kl. 00:28

Kvadratrot

Kvadratroten av et tall m, er et tall n som ganget med seg selv gir m, og skrives $ \sqrt {m} $

Hva er kvadratroten av 4? Tallet som ganget med seg selv gir 4 er 2. Det skrives slik:

<math>\sqrt {4}= \sqrt {2 \cdot 2} = 2 </math>

Mer generelt: dersom n·n = m så er: <math>\sqrt{m}= \sqrt{n \cdot n} = n </math>


Man kan ikke ta kvadratroten av et negativt tall.


Ut fra navnet kvadratrot er det naturlig å tro et det er en sammenheng mellom kvadratrot og kvadrat. La oss se!

Kvadrat.PNG

Et kvadrat har sidekanter med lengde k.

Arealet av kvadratet er k · k, eller k <math>^2</math>. Dersom man setter k = 10 cm betyr det at arealet av kvadratet er 100cm <math>^2</math>. Dersom man kjenner arealet av et kvadrat kan vi bruke kvadratroten til å finne lengden av sidekantene.

Et kvadrat med areal 81 cm <math>^2</math> har sidekanter med lengde:

<math>L = \sqrt{81cm^2}=9cm</math>

Kvadratroten kalles av og til for andreroten og kan også skrives slik:

<math> \sqrt{x}=\sqrt[2]{x}</math>
Det er nyttig å vite dette, men man bruker <math> \sqrt{x}</math> når man ønsker å skrive kvadratroten av x.


Test deg selv

n'terot

På samme måten som man kan ta kvadratroten, eller andreroten av at tall, er det også mulig å ta tredjeroten. Tenk deg en terning med sidekanter k. Vi setter k = 5cm. Volumet av terningen blir V = k <math>^3</math> =k · k · k = 5cm · 5cm · 5cm = 125cm <math>^3</math>.

Volum kube.PNG


Tredjeroten, eller kubikkroten som den også kalles, kan man bruke til å finne sidekanten av en terning dersom man kjenner volumet. Eksemplet over løser man på følgende måte:

<math>\sqrt[3]{124cm^3}</math>

Når man skal finne tredjeroten jakter vi på det tallet som, ganget med seg selv tre ganger, har et produkt tilsvarende tallet under rottegnet. Vi kan skrive et generelt utrykk slik:

<math>\sqrt[n]{a}</math>

Her må n være et helt positivt tall. Dersom n = 2 (kvadratrot) pleier vi utelate 2 - tallet.


<math>\sqrt[4]{16} = \sqrt[4]{2 \cdot2 \cdot2 \cdot 2} =2 </math>
<math>\sqrt[5]{x^5} = \sqrt[5]{x \cdot x \cdot x \cdot x \cdot x} =x </math>


Test deg selv

Rot som potens & brøk eksponent

Regneregler

Nr. REGEL EKSEMPEL FORUTSETNING
1 $ \sqrt[n]{a}= a^{\frac{1}{n}} $ <math> \sqrt [5]{32}= 32^{\frac{1}{5}}=2</math> a er et positivt tall og n er et naturlig tall
2 <math>a^{\frac{m}{n}}= \sqrt[n]{a^m} = (\sqrt[n]{a})^m</math>
<math>27^{\frac{2}{3}}= \sqrt[3]{27^2} = (\sqrt[3]{27})^2 = 3^2 = 9</math> a er et positivt tall, m og n er hele tall og n er positiv
3 <math>(ab)^{\frac1n}=\sqrt[n]{a \cdot b} =\sqrt[n]{a}\cdot \sqrt[n]{b} </math> <math>(16x^8)^{\frac14}=\sqrt[4]{16 \cdot x^8} =\sqrt[4]{16}\cdot \sqrt[4]{x^8}
=\sqrt[4]{2 \cdot 2\cdot 2 \cdot2}\cdot \sqrt[4]{x \cdot x \cdot x\cdot x\cdot x \cdot x \cdot x \cdot x} = 2x^2</math>
4 <math>( \frac ab)^{\frac 1n} =\sqrt[n]{\frac ab}= \frac{\sqrt[n]{a}}{\sqrt[n]{a}} </math> <math>( \frac {8}{27})^{\frac 13} =\sqrt[3]{\frac {8}{27}}= \frac{2}{3} </math>


Test deg selv regel 1

Test deg selv regel 2

Test deg selv regel 3

Test deg selv regel 4

Samensatte problemer

Ofte er en kombinasjon av flere regler nødvendig for å løse et problem:


Eksempel 1


Skriv <math> \sqrt{a} \cdot a^{\frac{2}{3}} \cdot a^{- \frac {1}{6}}</math> enklest mulig.


<math> \sqrt{a} \cdot a^{\frac{2}{3}} \cdot a^{- \frac {1}{6}} = a^{\frac{1}{2}+ \frac {2}{3} - \frac {1}{6}} = a^{\frac{3}{6}+ \frac {4}{6} - \frac {1}{6}} = a^{\frac{6}{6}} = a </math>


Eksempel 2


<math> \frac{\sqrt[3]{a} \cdot \sqrt[4]{a} } {( \sqrt[12]{a})^5 } = \frac{a^{\frac13} \cdot a^ {\frac14} } {a^{\frac{5}{12}} } = a^{\frac13+\frac14-\frac{5}{12}}= a^{\frac{4}{12}+\frac{3}{12}-\frac{5}{12}}= a^{\frac{2}{12}} = a^{\frac{1}{6}}= \sqrt[6]{a} </math>


Eksempel 3


<math> \frac {(3a)^{\frac12} \cdot (3\sqrt{a})^{\frac{2}{3}}}{a^{-\frac 12}\cdot (3a^5)^{\frac16}} = 3^{\frac{1}{2}+ \frac {2}{3} - \frac {1}{6}}\cdot a^{\frac{1}{2}+ \frac {2}{6} -(- \frac {1}{2})- \frac56} = 3^{\frac{3}{6}+ \frac {4}{6} - \frac {1}{6}}\cdot a^{\frac{3}{6}+ \frac {2}{6} + \frac {3}{6}- \frac56} = 3 \cdot a^{ \frac 12} = 3 \cdot \sqrt a </math>


Test deg selv