Praktiske problemer der differensiallikninger er løsningen

Fra Matematikk.net
Revisjon per 9. feb. 2011 kl. 06:35 av Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: == Newtons 2. lov og svingninger == Nevtons andre lov sier at kraft er lik masse multiplisert med akslerasjon.<p> </p> F = ma<p></p> Dersom en kloss som ligger på et friksjonsfritt hori...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til:navigasjon, søk

Newtons 2. lov og svingninger

Nevtons andre lov sier at kraft er lik masse multiplisert med akslerasjon.

F = ma

Dersom en kloss som ligger på et friksjonsfritt horisontalt underlag blir opphengt i en fjær og gies en horisontal

pendelbevegelse virker Kraften alltid virke mot bevegelsesrettning.

F = -kx

Vi får:

<tex>\frac{d^2x}{dt^2} = -kx </tex> som gir <tex>\frac{d^2x}{dt^2} + \frac{k}{m}{x} = 0</tex> Ved å innføre <tex>\omega =\sqrt{\frac{k}{m}</tex> får vi <tex>\frac{d^2x}{dt^2} + \omega^2x = 0</tex>

som er identisk med

<tex>y^{,,} + \omega^2x = 0</tex>


Naturlig vekst

Dersom en størrelse x vokser med tiden, kan det skrives som

<tex>\frac{dx}{dt} = kx </tex>

der k er en konstant.

Man får

<tex>\frac{dx}{x} = kdt \\ \int{\frac{dx}{x}} = \int{kdt} \\ ln|x| = kt +C \\ x=e^{kt}e^C = Ae^{kt}</tex>

A er kontstanten eC og man observerer at vet tiden t = 0 er A = x, dvs. A =x0

Altså:

<tex>x= x_0e^{kt}</tex>

Dersom k > 0 har man en vekstsituasjon.

Dersom k < 0 har man en situasjon der en størrelse avtar, foreksempel aktiviteten i et radioaktivt materiale:

<tex>\frac{dN}{dt} = -kN</tex>

<tex>N(t) = e^{-kt}</tex>

k er isotipavhengig ( dersom modellen representerer aktivitet i radioaktivt materiale).

Newtons avkjølingslov ( og oppvarming)

Hvordan går det egentlig med et legeme med romtemperatur, når den slippes i kokende vann?


Den mometane temperaturendringen er

T(t) - er spikerens temperatur ved tiden t.

Tomg - er omgivelsenes temperatur, altså spikerens omgivelser, i dette tilfellet 100 grader.

T(0) - er spikerens temperatur i det den blir sluppet i vannet, ved tiden t = 0.

Newtons avkjølingslov sier at temperaturendringen <tex>\frac{dT}{dt} </tex>

er proporsjonal med differeansen mellom T(t) og Tomg, dvs:

<tex>\frac{dT}{dt} = k(T(t) - T_{omg})</tex>

Her har man to muligheter:

Dersom objektet er varmere enn omgivelsene ved tiden t = 0 har man en avkjølingssituasjon. Da er

<tex>\frac{dT}{dt} </tex> negativ. Det gir: <tex>

('T(t) - T_{omg} > 0</tex>

Dersom <tex>\frac{dT}{dt} </tex> er positiv har man en oppvarmingssituasjon: Da er

<tex>T(t) - T_{omg} < 0 </tex>

Det gir Newtons lov for avkjøling:

<tex>\frac{dT}{dt} = -k(T(t) - T_{omg})</tex>

Eks 8:

En smed skal bearbeide et stykke metall. Når det tas ut av ovnen er det 500°C. Metallet lar seg bearbeide til det er 150°C. Under denne temperatur er det vanskelig å forme. Smeden har fra tidligere erfaringer funnet ut at metallet avkjøles med 100 grader de første 15 minuttene. I rommet der arbeidet foregår er det 23°C.

Hvor lang tid har smeden på bearbeidingsprosessen?

Løsning:

Newtons lov for avkjøling sier:

<tex>\frac{dT}{dt} = -k(T(t) - T_{omg}</tex>

I dette tilfellet gir det:

<tex>\frac{dT}{dt} = -k(T(t) - 23) \\ \frac{dT}{dt} = k(23 - T(t))\\ \int \frac {1}{23 - T(t)})dT = \int(k)dt \\ - ln (23 - T(t)) = kt + C \\ 23 - T(t) = e^{-(kt + C)} </tex> <tex>23 - T(t) = C_2e^{-kt } \hspace{50 mm} der \hspace{5 mm}C_2 \hspace{5 mm}er\hspace{5 mm} e^C \\

T(t) = 23 - C_2e^{-kt } \hspace{50 mm} </tex>


Man har oppgitt:

T(0) = 800C

23 - 500 = C_2

C_2 = -477

T(t) = 477 e^{-kt}

Hva er k?

k er en konstant som bestemmes av objektets form og materialegenskaper,

samt omgivelsenes tetthet / varmelednigsegenskaper mm.

For å finne k må man benytte seg av smedens erfaringer og kunnskaper:

<tex>T(15) = 400C \\ 400 = 477 e^{-15t} \\ ln( \frac {400}{477}) = -15k \\ k = 0,011737 </tex>

Det gir funksjonen for avkjøling:

<tex>

T(t) = 477 e^{-0,011737t}</tex>

Hvor lang tid har så smeden før arbeidsstyket hans går under 150?

<tex>150 = 477 e^{-0,011737t}</tex>

t = 99 min


Hvordan går det så med spikersuppen? Dersom du skal regne på eksemplet må du lage forutsettninger som i eksemplet med smeden.