Perspektivtegning

Poenget med perspektivtegning er å skape inntrykk av tre dimensjoner (altså av rom og dybde) på et papir eller en annen flate (to dimensjoner). Kunstnerne i renessansen begynte å fatte inntresse for dette. Flere italienere arbeidet med emnet og rundt 1480 publiserer Piero della Francesca arbeidet De perspectiva pingendi, der tegning av to og tredimensjonale objekter beskrives. Et annet betydelig arbeid innen emnet stod tyskeren Albrecht Dürer for. Perspektivtegning kommer inn under faget beskrivende geometri som blant annet også omfatter projeksjonstegning.

Begreper

• Billedplan – et tenkt plan man overfører det bildet øye ser, til. Billedplanet er vertikalt. Billedplanet er vinkelrett på synsretningen.
• Grunnplan - "gulvet" betrakteren står på.
• Høyde - avstand fra øye til grunnplan.
• Distansen – avstanden fra øye til billedplan.
• Horisontlinje - linje som representere betrakterens (den som ser) øyehøyde. Alle figurer i dette kapittel har røde horisontlinjer.
• fugleperspektiv - horisontlinjen trukket høyt oppe på arket indikerer at man ser ned på objektet, som en fugl.
• froskeperspektiv - horisontlinjen trukket langt nede på arket indikerer at man ser mye himmel og må se opp på det meste, inkludert objektet som skal tegnes, som en frosk.
• forsvinningspunkt- punkt på horisontlinje der linjer som i virkeligheten er parallelle, møtes.
• Frontperspektiv (sentralperspektiv eller ettpunktsperspektiv) Billedplan står vinkelrett på grunnplan og sideflatene i modellen er vinkelrett på billedplan, dvs. modellen sees rett forfra. Ett forsvinningspunkt.
• Skråperspektiv - med utgangspunkt i frontperspektiv: vri modellen slik at få eller ingen horisontale linjer er parallelle med billedplanet. (de vertikale linjene i modellen er fortsatt parallelle med billedplanet).
• Trepunktsperspektivet - med utgangspunkt i skråperspektivet tiltes billedplanet slik at heller ikke modellens vertikale linjer er parallelle med billedplanet.