Forskjell mellom versjoner av «Logaritme- og eksponential-likninger»

Fra Matematikk.net
Hopp til:navigasjon, søk
m (Teksterstatting – «<tex>» til «<math>»)
m (Teksterstatting – «</tex>» til «</math>»)
 
Linje 4: Linje 4:
 
----
 
----
  
Logaritmen til et tall x med basis b er definert som den inverse funksjonen til <math>b^x</tex> (b opphøyd i x). En logaritme kan ha forskjellige basiser eller grunntall (større enn null og ikke lik en). Det vanligste grunntallet for en logaritme er 10 og betegnelsen er log eller lg.(Den [[naturlige logaritmen ln]] har [[grunntall e]] og behandles separat.) Dersom andre grunntall brukes er det spesifisert, for eksempel dersom grunntallet er 2 skrives det slik: <math>log_2 x</tex>.<br><br>
+
Logaritmen til et tall x med basis b er definert som den inverse funksjonen til <math>b^x</math> (b opphøyd i x). En logaritme kan ha forskjellige basiser eller grunntall (større enn null og ikke lik en). Det vanligste grunntallet for en logaritme er 10 og betegnelsen er log eller lg.(Den [[naturlige logaritmen ln]] har [[grunntall e]] og behandles separat.) Dersom andre grunntall brukes er det spesifisert, for eksempel dersom grunntallet er 2 skrives det slik: <math>log_2 x</math>.<br><br>
 
Logaritmer av forskjellige basiser er relatert ved at
 
Logaritmer av forskjellige basiser er relatert ved at
:<math>\log_na=\frac{\log_ma}{\log_mn}</tex>
+
:<math>\log_na=\frac{\log_ma}{\log_mn}</math>
  
 
Logaritmer med grunntall 10 kalles den briggske logaritmen , etter matematikeren Henry Briggs. Vi har følgende definisjon:<br>
 
Logaritmer med grunntall 10 kalles den briggske logaritmen , etter matematikeren Henry Briggs. Vi har følgende definisjon:<br>
  
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
<math>10^{log a} = a  </tex><br><br>
+
<math>10^{log a} = a  </math><br><br>
<math>log 1000 = 3\qquad \text{fordi} \qquad 10^3 = 1000 </tex><br><br>
+
<math>log 1000 = 3\qquad \text{fordi} \qquad 10^3 = 1000 </math><br><br>
<math>log 1 = 0 \qquad \text{fordi} \qquad 10^0 = 1 </tex><br><br>
+
<math>log 1 = 0 \qquad \text{fordi} \qquad 10^0 = 1 </math><br><br>
<math>log 0,01 = -2 \qquad \text{fordi} \qquad 10^{-2} = 0,01 </tex><br><br>
+
<math>log 0,01 = -2 \qquad \text{fordi} \qquad 10^{-2} = 0,01 </math><br><br>
  
 
Man kan ikke ta logaritmen til et negativt tall.
 
Man kan ikke ta logaritmen til et negativt tall.
Linje 27: Linje 27:
  
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
<math> log a^x = x \cdot log a </tex>
+
<math> log a^x = x \cdot log a </math>
 
   
 
   
 
</blockquote>
 
</blockquote>
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
<math> log 100^{24} = 24 \cdot log 100 =24 \cdot 2 = 48 </tex>
+
<math> log 100^{24} = 24 \cdot log 100 =24 \cdot 2 = 48 </math>
 
   
 
   
 
</blockquote>
 
</blockquote>
Linje 42: Linje 42:
 
Så langt har vi befattet oss med ligninger der den ukjente er grunntallet. Dersom den ukjente er i eksponenten får vi ligninger av typen:  
 
Så langt har vi befattet oss med ligninger der den ukjente er grunntallet. Dersom den ukjente er i eksponenten får vi ligninger av typen:  
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
<math>m \cdot a^x = n</tex> <br><br>
+
<math>m \cdot a^x = n</math> <br><br>
 
  der a, m og n er tall. <br><br>
 
  der a, m og n er tall. <br><br>
  
 
Ligningen løses på følgende måte: <br><br>
 
Ligningen løses på følgende måte: <br><br>
<math> a^x = \frac nm</tex> <br><br>
+
<math> a^x = \frac nm</math> <br><br>
<math> log(a^x) = log(\frac nm)</tex> <br><br>
+
<math> log(a^x) = log(\frac nm)</math> <br><br>
<math> x \cdot loga = log(\frac nm)</tex> <br><br>
+
<math> x \cdot loga = log(\frac nm)</math> <br><br>
<math> x  = \frac{log(\frac nm)}{log a}</tex> <br><br>
+
<math> x  = \frac{log(\frac nm)}{log a}</math> <br><br>
 
</blockquote>
 
</blockquote>
  
Linje 57: Linje 57:
 
'''Eksempel'''<br><br>
 
'''Eksempel'''<br><br>
  
<math>0,23 \cdot 3^x = 5</tex> <br><br>
+
<math>0,23 \cdot 3^x = 5</math> <br><br>
<math> 3^x = \frac {5}{0,23} </tex> <br><br>
+
<math> 3^x = \frac {5}{0,23} </math> <br><br>
<math> log(3^x) = log(\frac {5}{0,23}) </tex> <br><br>
+
<math> log(3^x) = log(\frac {5}{0,23}) </math> <br><br>
<math> x \cdot log3 = log 21,74</tex> <br><br>
+
<math> x \cdot log3 = log 21,74</math> <br><br>
<math> x  = \frac{log 21,74}{log 3}</tex> <br><br>
+
<math> x  = \frac{log 21,74}{log 3}</math> <br><br>
<math> x  = \frac{1,34}{0,48}</tex> <br><br>
+
<math> x  = \frac{1,34}{0,48}</math> <br><br>
<math> x  = 2,79</tex> <br><br>
+
<math> x  = 2,79</math> <br><br>
  
 
</blockquote><br><br>
 
</blockquote><br><br>
Linje 73: Linje 73:
 
Du setter  5000 kroner i banken og får 4 prosent renter per år. Hvor mange år må pengene stå i banken før du har 25000 kroner?<br><br>
 
Du setter  5000 kroner i banken og får 4 prosent renter per år. Hvor mange år må pengene stå i banken før du har 25000 kroner?<br><br>
  
<math> 25000 = 5000 \cdot 1,04^x </tex> <br><br>
+
<math> 25000 = 5000 \cdot 1,04^x </math> <br><br>
<math> 1,04^x = \frac{25000}{5000}</tex> <br><br>
+
<math> 1,04^x = \frac{25000}{5000}</math> <br><br>
<math> 1,04^x = 5</tex> <br><br>
+
<math> 1,04^x = 5</math> <br><br>
<math> log(1,04^x) = log 5</tex> <br><br>
+
<math> log(1,04^x) = log 5</math> <br><br>
<math> x \cdot log 1,04 = log 5</tex> <br><br>
+
<math> x \cdot log 1,04 = log 5</math> <br><br>
<math> x  = \frac {log 5}{log 1,04}</tex> <br><br>
+
<math> x  = \frac {log 5}{log 1,04}</math> <br><br>
<math> x  = 41</tex> <br><br>
+
<math> x  = 41</math> <br><br>
 
Det tar 41 år før 5000 kroner vokser til 25000 kroner med 4 prosent renter.
 
Det tar 41 år før 5000 kroner vokser til 25000 kroner med 4 prosent renter.
 
</blockquote>
 
</blockquote>
Linje 89: Linje 89:
 
Kari har 20000 kroner. Per har 40000 kroner. Kari setter sine penger i banken og får en rente på  3,5 prosent per år. Per kjøper en bil til 40000 for sine penger. Den taper seg i verdi med 9 prosent per år. Når har Karis sparepenger den samme verdi som Pers bil?<br><br>
 
Kari har 20000 kroner. Per har 40000 kroner. Kari setter sine penger i banken og får en rente på  3,5 prosent per år. Per kjøper en bil til 40000 for sine penger. Den taper seg i verdi med 9 prosent per år. Når har Karis sparepenger den samme verdi som Pers bil?<br><br>
  
<math> 20000 \cdot 1,035^x = 40000 \cdot 0,91^x </tex> <br><br>
+
<math> 20000 \cdot 1,035^x = 40000 \cdot 0,91^x </math> <br><br>
<math> \frac {1,035^x}{  0,91^x}= \frac{40000}{20000}</tex> <br><br>
+
<math> \frac {1,035^x}{  0,91^x}= \frac{40000}{20000}</math> <br><br>
<math> (\frac {1,035}{  0,91})^x= 2 </tex> <br><br>
+
<math> (\frac {1,035}{  0,91})^x= 2 </math> <br><br>
<math> x log(\frac {1,035}{  0,91})= log 2 </tex> <br><br>
+
<math> x log(\frac {1,035}{  0,91})= log 2 </math> <br><br>
<math> x= \frac {  log 2}{  log (\frac {1,035}{  0,91}) } </tex> <br><br>
+
<math> x= \frac {  log 2}{  log (\frac {1,035}{  0,91}) } </math> <br><br>
<math> x= 5,4 </tex> <br><br>
+
<math> x= 5,4 </math> <br><br>
 
Det tar ca fem og et halvt år før veriden av Karis formue har samme verdi som Pers bil.
 
Det tar ca fem og et halvt år før veriden av Karis formue har samme verdi som Pers bil.
 
</blockquote>
 
</blockquote>
Linje 102: Linje 102:
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
  
<math>log x = a </tex>
+
<math>log x = a </math>
 
<br><br>
 
<br><br>
<math>x = 10^a </tex>
+
<math>x = 10^a </math>
  
 
</blockquote>
 
</blockquote>
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
 
'''Eksempel:'''<br><br>
 
'''Eksempel:'''<br><br>
<math>5 \cdot log x = 10 </tex>
+
<math>5 \cdot log x = 10 </math>
 
<br><br>
 
<br><br>
<math>x = 10^2 </tex><br><br>
+
<math>x = 10^2 </math><br><br>
<math>x = 100 </tex>
+
<math>x = 100 </math>
 
</blockquote>
 
</blockquote>
  
Linje 118: Linje 118:
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
 
'''Eksempel:'''<br><br>
 
'''Eksempel:'''<br><br>
<math>log (x^2 - 21) = 2 </tex>
+
<math>log (x^2 - 21) = 2 </math>
 
<br><br>
 
<br><br>
<math>x^2 - 21 = 100 </tex><br><br>
+
<math>x^2 - 21 = 100 </math><br><br>
<math>x = \pm 11 </tex>
+
<math>x = \pm 11 </math>
 
</blockquote>
 
</blockquote>
  

Nåværende revisjon fra 5. feb. 2013 kl. 20:58

Innledning

For å løse logaritmelikningene i 1T kurset må du kunne litt om logaritmer. Nedenfor finner du de du må beherske. Dersom du ønsker å vite mer finner du det i R1 kurset under logaritmer.


Logaritmen til et tall x med basis b er definert som den inverse funksjonen til <math>b^x</math> (b opphøyd i x). En logaritme kan ha forskjellige basiser eller grunntall (større enn null og ikke lik en). Det vanligste grunntallet for en logaritme er 10 og betegnelsen er log eller lg.(Den naturlige logaritmen ln har grunntall e og behandles separat.) Dersom andre grunntall brukes er det spesifisert, for eksempel dersom grunntallet er 2 skrives det slik: <math>log_2 x</math>.

Logaritmer av forskjellige basiser er relatert ved at

<math>\log_na=\frac{\log_ma}{\log_mn}</math>

Logaritmer med grunntall 10 kalles den briggske logaritmen , etter matematikeren Henry Briggs. Vi har følgende definisjon:

<math>10^{log a} = a </math>

<math>log 1000 = 3\qquad \text{fordi} \qquad 10^3 = 1000 </math>

<math>log 1 = 0 \qquad \text{fordi} \qquad 10^0 = 1 </math>

<math>log 0,01 = -2 \qquad \text{fordi} \qquad 10^{-2} = 0,01 </math>

Man kan ikke ta logaritmen til et negativt tall.



Logaritmen av en potens

<math> log a^x = x \cdot log a </math>

<math> log 100^{24} = 24 \cdot log 100 =24 \cdot 2 = 48 </math>


Test deg selv

Eksponential-likninger

Så langt har vi befattet oss med ligninger der den ukjente er grunntallet. Dersom den ukjente er i eksponenten får vi ligninger av typen:

<math>m \cdot a^x = n</math>

der a, m og n er tall.

Ligningen løses på følgende måte:

<math> a^x = \frac nm</math>

<math> log(a^x) = log(\frac nm)</math>

<math> x \cdot loga = log(\frac nm)</math>

<math> x = \frac{log(\frac nm)}{log a}</math>


Eksempel

<math>0,23 \cdot 3^x = 5</math>

<math> 3^x = \frac {5}{0,23} </math>

<math> log(3^x) = log(\frac {5}{0,23}) </math>

<math> x \cdot log3 = log 21,74</math>

<math> x = \frac{log 21,74}{log 3}</math>

<math> x = \frac{1,34}{0,48}</math>

<math> x = 2,79</math>



Eksempel

Du setter 5000 kroner i banken og får 4 prosent renter per år. Hvor mange år må pengene stå i banken før du har 25000 kroner?

<math> 25000 = 5000 \cdot 1,04^x </math>

<math> 1,04^x = \frac{25000}{5000}</math>

<math> 1,04^x = 5</math>

<math> log(1,04^x) = log 5</math>

<math> x \cdot log 1,04 = log 5</math>

<math> x = \frac {log 5}{log 1,04}</math>

<math> x = 41</math>

Det tar 41 år før 5000 kroner vokser til 25000 kroner med 4 prosent renter.

Eksempel

Kari har 20000 kroner. Per har 40000 kroner. Kari setter sine penger i banken og får en rente på 3,5 prosent per år. Per kjøper en bil til 40000 for sine penger. Den taper seg i verdi med 9 prosent per år. Når har Karis sparepenger den samme verdi som Pers bil?

<math> 20000 \cdot 1,035^x = 40000 \cdot 0,91^x </math>

<math> \frac {1,035^x}{ 0,91^x}= \frac{40000}{20000}</math>

<math> (\frac {1,035}{ 0,91})^x= 2 </math>

<math> x log(\frac {1,035}{ 0,91})= log 2 </math>

<math> x= \frac { log 2}{ log (\frac {1,035}{ 0,91}) } </math>

<math> x= 5,4 </math>

Det tar ca fem og et halvt år før veriden av Karis formue har samme verdi som Pers bil.


Logaritme-likninger

<math>log x = a </math>

<math>x = 10^a </math>

Eksempel:

<math>5 \cdot log x = 10 </math>

<math>x = 10^2 </math>

<math>x = 100 </math>


Eksempel:

<math>log (x^2 - 21) = 2 </math>

<math>x^2 - 21 = 100 </math>

<math>x = \pm 11 </math>


Test deg selv