Forskjell mellom versjoner av «Krysstabell»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Dersom man spør en gruppe på 500 elever om de sykler til skolen kan man få følgende svar: | Dersom man spør en gruppe på 500 elever om de sykler til skolen kan man få følgende svar: | ||
| − | <table | + | <table width="50%"> |
| − | + | <tr > | |
| − | <tr> | ||
<td> </td> | <td> </td> | ||
<td>Jente</td> | <td>Jente</td> | ||
<td> Gutt</td><td> '''Sum'''</td> | <td> Gutt</td><td> '''Sum'''</td> | ||
</tr> | </tr> | ||
| − | |||
| − | |||
<tr> | <tr> | ||
<td>Sykler</td> | <td>Sykler</td> | ||
| Linje 30: | Linje 27: | ||
<td> 500</td> | <td> 500</td> | ||
</tr> | </tr> | ||
| − | |||
</table> | </table> | ||
Revisjonen fra 7. mar. 2013 kl. 13:09
Krysstabell er en måte å framstille eller ordne data på. Poenget er at når man har satt opp tabellen skal det være lett å finne den ønskede sannsynlighet.
Dersom man spør en gruppe på 500 elever om de sykler til skolen kan man få følgende svar:
| Jente | Gutt | Sum | |
| Sykler | 69 | 108 | 177 |
| Sykler ikke | 205 | 118 | 323 |
| Sum | 274 | 226 | 500 |
Resultatet er vist i en krysstabell. Legg merke til at vi stiller to kvaliteter opp mot hverandre, i dette tilfelle kjønn mot sykler (ikke). Man kan nå relativt lett finne sannsynligheten man jakter på. Dersom man trekker en tilfeldig elev hva er sannsynligheten for å trekke en jente som sykler? Av tabellen ser man at det er 69 jenter som sykler av totalt 500 elever. Svaret blir da 69/500 (gunstige/mulige).
Dersom man arbeider med betingede sannsynligheter er det manges oppfattning at det er bedre å tegne et valgtre.
