Forskjell mellom versjoner av «Integrasjon ved delbrøkoppspalting»

Fra Matematikk.net
Hopp til:navigasjon, søk
Linje 42: Linje 42:
 
</tex><p></p>
 
</tex><p></p>
 
Man må nå finne ut hva A, B og C er. Det gjør man på følgende måte<p></p>
 
Man må nå finne ut hva A, B og C er. Det gjør man på følgende måte<p></p>
 +
<tex>6x^2-17x+6 = (x-2)(x-3)A +x(x-3)B + x(x-2)C </tex><p></p>
 
Setter først x = 0<p></p>
 
Setter først x = 0<p></p>
 
6 = 6 A dvs. A = 1<p></p>
 
6 = 6 A dvs. A = 1<p></p>

Revisjonen fra 5. feb. 2011 kl. 12:12

Dersom man har en brøkfunksjon med en nevner som har høyere grad enn en og kan faktoriseres kan delbrøkoppspalting være en metode som fører til et resultat. Man ønsker å skrive en brøk med høyere grad enn en i nevner som summen av brøker med førstegradsuttrykk i nevneren. Teknikken illustres best med et eksempel.

Eksempel 1:

<tex> \int \frac{2x+3}{x^2-4}dx = \int \frac{2x+3}{(x-2)(x+2)}dx =\int (\frac{A}{(x-2)}+ \frac {B}{(x+2)})dx

</tex>

Man må så bestemme A og B. Det gjøres ved å løse likningen:

2x+3 = (x + 2)A + (x - 2)B

Velger x slik at parantesen forran A blir null og får x=-2 som gir:

<tex>-1 = -4B</tex>

<tex>B= \frac14</tex>

Velger så x slik at parantesen foran B blir null, x = 2:

<tex>7 = 4A</tex>

<tex>A = \frac74</tex>

Integralet blir da:

<tex> \int \frac{2x+3}{x^2-4}dx = \int \frac{2x+3}{(x-2)(x+2)}dx =\int (\frac{7}{4(x-2)}+ \frac {1}{4(x+2)})dx = \frac 74 ln|x-2| + \frac14 ln|x+2| + C </tex>


Generelt kan man si at:

<tex> \int \frac{ax+b}{(x-x_1)(x-x_2)}dx = \int (\frac{A}{(x-x_1)}+ \frac {B}{(x-x_2)})dx

</tex>

Man finner A og B slik at

<tex> ax + b= (x-x_2)A + (x-x_2)B </tex>

Det lønner seg å velge x slik at parantesene blir lik null (en om gangen).

Det kan være lurt å huske at:

<tex> \int \frac{1}{x+a}dx = ln|x+a| +C </tex>

og

<tex> \int \frac{1}{a-x}dx = -ln|a-x| +C </tex>

Eksempel 2:

<tex> \int \frac{6x^2-17x+6}{x^3-5x^2+6x}dx = \int \frac{6x^2-17x+6}{x(x-2)(x-3)}dx =\int (\frac{(x-2)(x-3)A}{x}+ \frac {x(x-3)B}{x-2}+ \frac {x(x-2)C}{x-3} dx

</tex>

Man må nå finne ut hva A, B og C er. Det gjør man på følgende måte

<tex>6x^2-17x+6 = (x-2)(x-3)A +x(x-3)B + x(x-2)C </tex>

Setter først x = 0

6 = 6 A dvs. A = 1

Setter så x = 2 og får:

-4 = -2B dvs. B = 2

Setter så x = 3 og finner at C = 3. Da får man:

<tex> \int \frac{6x^2-17x+6}{x^3-5x^2+6x}dx = \int \frac{6x^2-17x+6}{x(x-2)(x-3)}dx =\int (\frac{1}{x}+ \frac {2}{x-2}+ \frac {3}{x-3} dx = ln|x| + 2ln|x-2| +3ln|x-3| + C

</tex>

Dersom man får et intgral der teller er større enn nevner kan man prøve polynomdivisjon før integrasjon.

Polynomdivisjon før integrasjon

Dersom en polynomdivisjon ikke går opp får man en rest i form av en brøkfunksjon som er enklere enn den man startet med. Hvilke metode man bruker for å integrere denne resten er ofte delbrøkoppspalting eller variabelskifte.

Eksempel 3:

<tex> \int \frac{x^3+2x^2+x+1}{x^2 +x +2}dx </tex>

man utfører divisjonen og får

<tex> \int \frac{x^3+2x^2+x+1}{x^2 +x +2}dx = \int (x + 1 - \frac{2x+1}{x^2+x+2})dx</tex>

Man observere at brøken har den deriverte av nevner, i teller. Da bruker man substitusjon (variabelskifte) og får

<tex> \frac12x^2 + x - ln(x^2+x+2) +C</tex>

Eksempel 4:

<tex> \int \frac{2t^3+t^2-2t-3}{t^2 -1}dt </tex>

Utfører polynomdivisjonen og får

<tex> \int \frac{2t^3+t^2-2t-3}{t^2 -1}dt = \int (2t + t - \frac{2}{(t+1)(t-1)})dt</tex>