Forskjell mellom versjoner av «Integrasjon ved delbrøkoppspalting»
Linje 42: | Linje 42: | ||
</tex><p></p> | </tex><p></p> | ||
Man må nå finne ut hva A, B og C er. Det gjør man på følgende måte<p></p> | Man må nå finne ut hva A, B og C er. Det gjør man på følgende måte<p></p> | ||
− | Setter først x= | + | Setter først x = 0<p></p> |
+ | 6 = 6 A dvs. A = 1<p></p> | ||
+ | Setter så x = 2 og får:<p></p> | ||
+ | -4 = -2B dvs. B = 2<p></p> | ||
+ | Setter så x = 3 og finner at C = 3. D får man:<p></p> | ||
+ | <tex> \int \frac{6x^2-17x+6}{x^3-5x^2+6x}dx = \int \frac{6x^2-17x+6}{x(x-2)(x-3)}dx =\int (\frac{1}{x}+ \frac | ||
+ | {2}{x-2}+ \frac | ||
+ | {3}{x-3} dx = ln|x| + 2ln|x-2| +3ln|x-3| + C | ||
+ | </tex><p></p> | ||
+ | |||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Dersom man får et intgral der teller er større enn nevner kan man prøve polynomdivisjon før delbrøkoppspalting og integrasjon. | Dersom man får et intgral der teller er større enn nevner kan man prøve polynomdivisjon før delbrøkoppspalting og integrasjon. | ||
== Polynomdivisjon før delbrøkoppspalting == | == Polynomdivisjon før delbrøkoppspalting == |
Revisjonen fra 5. feb. 2011 kl. 10:18
Dersom man har en brøkfunksjon med en nevner som har høyere grad enn en og kan faktoriseres kan delbrøkoppspalting være en metode som fører til et resultat. Man ønsker å skrive en brøk med høyere grad enn en i nevner som summen av brøker med førstegradsuttrykk i nevneren. Teknikken illustres best med et eksempel.
Eksempel 1:
<tex> \int \frac{2x+3}{x^2-4}dx = \int \frac{2x+3}{(x-2)(x+2)}dx =\int (\frac{A}{(x-2)}+ \frac {B}{(x+2)})dx
</tex>
Man må så bestemme A og B. Det gjøres ved å løse likningen:
2x+3 = (x + 2)A + (x - 2)B
Velger x slik at parantesen forran A blir null og får x=-2 som gir:
<tex>-1 = -4B</tex>
<tex>B= \frac14</tex>
Velger så x slik at parantesen foran B blir null, x = 2:
<tex>7 = 4A</tex>
<tex>A = \frac74</tex>
Integralet blir da:
<tex> \int \frac{2x+3}{x^2-4}dx = \int \frac{2x+3}{(x-2)(x+2)}dx =\int (\frac{7}{4(x-2)}+ \frac {1}{4(x+2)})dx = \frac 74 ln|x-2| + \frac14 ln|x+2| + C </tex>
Generelt kan man si at:
<tex> \int \frac{ax+b}{(x-x_1)(x-x_2)}dx = \int (\frac{A}{(x-x_1)}+ \frac {B}{(x-x_2)})dx
</tex>
Man finner A og B slik at
<tex> ax + b= (x-x_2)A + (x-x_2)B </tex>
Det lønner seg å velge x slik at parantesene blir lik null (en om gangen).
Det kan være lurt å huske at:
<tex> \int \frac{1}{x+a}dx = ln|x+a| +C </tex>
og
<tex> \int \frac{1}{a-x}dx = -ln|a-x| +C </tex>
Eksempel 2:
<tex> \int \frac{6x^2-17x+6}{x^3-5x^2+6x}dx = \int \frac{6x^2-17x+6}{x(x-2)(x-3)}dx =\int (\frac{(x-2)(x-3)A}{x}+ \frac {x(x-3)B}{x-2}+ \frac {x(x-2)C}{x-3} dx
</tex>
Man må nå finne ut hva A, B og C er. Det gjør man på følgende måte
Setter først x = 0
6 = 6 A dvs. A = 1
Setter så x = 2 og får:
-4 = -2B dvs. B = 2
Setter så x = 3 og finner at C = 3. D får man:
<tex> \int \frac{6x^2-17x+6}{x^3-5x^2+6x}dx = \int \frac{6x^2-17x+6}{x(x-2)(x-3)}dx =\int (\frac{1}{x}+ \frac {2}{x-2}+ \frac {3}{x-3} dx = ln|x| + 2ln|x-2| +3ln|x-3| + C
</tex>
Dersom man får et intgral der teller er større enn nevner kan man prøve polynomdivisjon før delbrøkoppspalting og integrasjon.