Forskjell mellom versjoner av «Integrasjon ved delbrøkoppspalting»
Linje 25: | Linje 25: | ||
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;"> | <blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;"> | ||
− | <tex> \int \frac{ax+b}{(x- | + | <tex> \int \frac{ax+b}{(x-x_1)(x-x_2)}dx = \int (\frac{A}{(x-x_1)}+ \frac |
− | {B}{(x | + | {B}{(x-x_2)})dx |
</tex><p></p> | </tex><p></p> | ||
Man finner A og B slik at<p></p> | Man finner A og B slik at<p></p> | ||
− | <tex> | + | <tex> ax + b= (x-x_2)A + (x-x_2)B </tex> <p></p> |
+ | Det lonner seg å velge x slik at parantesene blir lik null (en om gangen).<p></p> | ||
+ | Det kan være lurt å huske at:<p></p> | ||
+ | <tex> \int \frac{1}{x+a}dx = ln|x+a| +C </tex><p></p> og <p></p><tex> \int \frac{1}{a-x}dx = -ln|a-x| +C </tex><p></p> | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Revisjonen fra 4. feb. 2011 kl. 15:15
Dersom man har en brøkfunksjon med en nevner som har høyere grad enn en og kan faktoriseres kan delbrøkoppspalting være en metode som fører til et resultat. Man ønsker å skrive en brøk med høyere grad enn en i nevner som summen av brøker med førstegradsuttrykk i nevneren. Teknikken illustres best med et eksempel.
Eksempel 1:
<tex> \int \frac{2x+3}{x^2-4}dx = \int \frac{2x+3}{(x-2)(x+2)}dx =\int (\frac{A}{(x-2)}+ \frac {B}{(x+2)})dx
</tex>
Man må så bestemme A og B. Det gjøres ved å løse likningen:
2x+3 = (x + 2)A + (x - 2)B
Velger x slik at parantesen forran A blir null og får x=-2 som gir:
<tex>-1 = -4B</tex>
<tex>B= \frac14</tex>
Velger så x slik at parantesen foran B blir null, x = 2:
<tex>7 = 4A</tex>
<tex>A = \frac74</tex>
Integralet blir da:
<tex> \int \frac{2x+3}{x^2-4}dx = \int \frac{2x+3}{(x-2)(x+2)}dx =\int (\frac{7}{4(x-2)}+ \frac {1}{4(x+2)})dx = \frac 74 ln|x-2| + \frac14 ln|x+2| + C </tex>
Generelt kan man si at:
<tex> \int \frac{ax+b}{(x-x_1)(x-x_2)}dx = \int (\frac{A}{(x-x_1)}+ \frac {B}{(x-x_2)})dx
</tex>
Man finner A og B slik at
<tex> ax + b= (x-x_2)A + (x-x_2)B </tex>
Det lonner seg å velge x slik at parantesene blir lik null (en om gangen).
Det kan være lurt å huske at:
<tex> \int \frac{1}{x+a}dx = ln|x+a| +C </tex>
og
<tex> \int \frac{1}{a-x}dx = -ln|a-x| +C </tex>