Forskjell mellom versjoner av «Gamle, maritime og utenlandske måleenheter»
| (35 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | De enheter man i første rekke skal forholde seg til i naturfag, og derved også ofte i matematikk er de som er gitt direkte eller indirekte i SI - | + | De enheter man i første rekke skal forholde seg til i naturfag, og derved også ofte i matematikk er de som er gitt direkte eller indirekte i [[SI -system]]. |
I tillegg kommer økonomiske konstruksjoner som for eksempel valuta. | I tillegg kommer økonomiske konstruksjoner som for eksempel valuta. | ||
| − | Enheter endres over tid, i henhold til nye avtaler og ordninger. Et eksempel er valuta: For noen år siden hadde alle land i Europa sin egen valuta. I dag ( | + | Enheter endres over tid, i henhold til nye avtaler og ordninger. Et eksempel er valuta: For noen år siden hadde alle land i Europa sin egen valuta. I dag (2011) har de fleste land i Europa (ikke Norge og noen andre) felles valuta, den kalles Euro, €. |
SI- systemet har også hatt revideringer. Det er ikke sikkert at de benevningene man bruker i dag er i bruk 200 år fram i tid. | SI- systemet har også hatt revideringer. Det er ikke sikkert at de benevningene man bruker i dag er i bruk 200 år fram i tid. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
'''Lengdemål''' | '''Lengdemål''' | ||
| − | + | <table width="50%"> | |
<tr> | <tr> | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
'''Mål for masse''' | '''Mål for masse''' | ||
| − | <table | + | <table width="50%"> |
<tr> | <tr> | ||
| Linje 95: | Linje 95: | ||
Det finnes også et system spesielt beregnet for farmasi. Det har følgende sammenhenger: | Det finnes også et system spesielt beregnet for farmasi. Det har følgende sammenhenger: | ||
| + | <table width="50%"> | ||
| − | + | <tr> | |
| − | + | <td> 1 scruple </td><td> 20 grains </td><td> </td> | |
| − | + | </tr> | |
| − | + | <tr> | |
| − | + | <td> 1 drachm </td> | |
| − | 1 | + | <td> 3 scruples</td><td> </td> |
| − | + | ||
| − | + | </tr> | |
| − | + | <tr> | |
| − | + | <td> 1 ounce (480 grains) </td> | |
| + | <td> 8 drachm </td><td> </td> | ||
| + | |||
| + | </tr> | ||
| + | <tr> | ||
| + | <td> 1 pound (5760 grains) </td> | ||
| + | <td> 12 ounces </td><td> </td> | ||
| + | |||
| + | </table> | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
I tillegg har man et system for veiing av edelmetaller og edelstener som kalles "Troy Weights": | I tillegg har man et system for veiing av edelmetaller og edelstener som kalles "Troy Weights": | ||
| + | <table width="50%"> | ||
| − | + | <tr> | |
| − | + | <td> 1 pennyweights </td><td> 24 grains </td><td> </td> | |
| + | </tr> | ||
| + | <tr> | ||
| + | <td> 1 ounce (480 grains) </td> | ||
| + | <td> 20 pennyweights</td><td> </td> | ||
| + | |||
| + | </tr> | ||
| + | <tr> | ||
| + | <td> 1 pound (5760 grains) </td> | ||
| + | <td> 12 ounces </td><td> </td> | ||
| + | |||
| + | </table> | ||
| − | + | '''Rommål''' | |
| − | |||
| + | Volumer kan angies ved at lengdemål opphøyes i tredje, som man kjenner fra det metriske systemet <math>(m^3,dm^3..osv.)</math>, men når det gjelder væskemengde brukes ofte følgende system: | ||
| + | <table width="50%"> | ||
| − | + | <tr> | |
| − | + | <td> 20 fluid ounces </td><td> 4 gills </td><td> 1 pint </td><td> 0,568 liter </td> | |
| − | + | </tr> | |
| − | + | <tr> | |
| − | + | <td> 2 pints </td> | |
| − | + | <td> </td><td> 1 quart </td><td> 1,136 liter </td> | |
| − | + | ||
| − | + | </tr> | |
| − | + | <tr> | |
| − | + | <td>8 pints</td> | |
| − | + | <td> 4 quarts </td><td> 1 gallon | |
| − | + | </td><td> 4,544 liter </td> | |
| − | + | </table> | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | 20 fluid ounces | ||
| − | |||
| − | 4 gills | ||
| − | |||
| − | 1 pint | ||
| − | |||
| − | 0,568 liter | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | 2 pints | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | 1 quart | ||
| − | |||
| − | 1,136 liter | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | 8 pints | ||
| − | |||
| − | 4 quarts | ||
| − | |||
| − | 1 gallon | ||
| − | |||
| − | 4,544 liter | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
== AMERIKANSKE MÅL == | == AMERIKANSKE MÅL == | ||
| Linje 190: | Linje 164: | ||
Når det gjelder amerikanske mål er disse ganske like de engelske. Det finnes imidlertid noen viktige forskjeller. Når det gjelder flytende rommål er US og UK gallon forskjellige. | Når det gjelder amerikanske mål er disse ganske like de engelske. Det finnes imidlertid noen viktige forskjeller. Når det gjelder flytende rommål er US og UK gallon forskjellige. | ||
| − | + | 1 US gallon = 3,785 liter. | |
| − | + | Det er også andre små forskjeller, for eksempel på lengdemål. | |
| − | |||
== NORSKE MÅL == | == NORSKE MÅL == | ||
| − | Det finnes mange mål til forskjellige formål og fra forskjellige tidsepoker. En god oversikt får du ved å studere | + | Det finnes mange mål til forskjellige formål og fra forskjellige tidsepoker. En god oversikt får du ved å studere [http://www.maritimt.net/arkforsk/norskem.htm#Lengde gamle mål]. Her er noen viktige sammenhenger: |
Mål på antall. | Mål på antall. | ||
| + | <table width="50%"> | ||
| + | <tr> | ||
| + | <td> 1 snes </td><td> </td><td> = 20 stk.</td> | ||
| + | </tr> | ||
| + | <tr> | ||
| + | <td> 1 dusin </td> | ||
| + | <td> </td><td> = 12 stk. </td> | ||
| + | |||
| + | </tr> | ||
| + | <tr> | ||
| + | <td> 1 gross </td> | ||
| + | <td> = 12 dusin </td><td> = 144 stk. </td> | ||
| + | |||
| + | </tr> | ||
| + | <tr> | ||
| + | <td> 1 storgross </td> | ||
| + | <td> = 12 gross</td><td> = 1728 stk. </td> | ||
| + | |||
| + | </tr> | ||
| − | + | </table> | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Lengdemål | Lengdemål | ||
| − | + | <table width="50%"> | |
| + | <tr> | ||
| + | <td> 1 tomme </td><td> </td><td> 2,615 cm </td> | ||
| + | </tr> | ||
| + | <tr> | ||
| + | <td> 1 fot </td> | ||
| + | <td> 12 tommer </td><td> 0,314 m </td> | ||
| + | |||
| + | </tr> | ||
| + | <tr> | ||
| + | <td> 1 alen </td> | ||
| + | <td> 2 fot </td><td> 0,628 m </td> | ||
| + | |||
| + | </tr> | ||
| + | <tr> | ||
| + | <td> 1 favn </td> | ||
| + | <td> 3 alen </td><td> 1,88 m </td> | ||
| + | |||
| + | </tr> | ||
| − | + | </table> | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
== SKIP & BÅTER == | == SKIP & BÅTER == | ||
| Linje 275: | Linje 227: | ||
Brutto og netto registertonn er en noe forvirrende betegnelse fordi det ikke har noe med vekt å gjøre. Et registertonn er et mål på volum:<p></p> | Brutto og netto registertonn er en noe forvirrende betegnelse fordi det ikke har noe med vekt å gjøre. Et registertonn er et mål på volum:<p></p> | ||
| − | < | + | <math> et \quad registertonn \quad = 100 \quad kubikkfot = 2,83 m^3</math>.<p></p> Antall registertonn forteller noe om volumet av lukkede, benyttede rom i skipet (etter bestemte regler). |
Dødvekt er et skips lasteevne i tonn, inkludert vann, brennstoff og lignende. | Dødvekt er et skips lasteevne i tonn, inkludert vann, brennstoff og lignende. | ||
| − | == | + | == MÅL FOR EFFEKT == |
. | . | ||
| Linje 286: | Linje 238: | ||
hk – En hestekraft er den kraft som trengs for å løfte 75 kg én meter opp på ett sekund. | hk – En hestekraft er den kraft som trengs for å løfte 75 kg én meter opp på ett sekund. | ||
| − | 1 hk = 1 metrisk hestekraft =< | + | 1 hk = 1 metrisk hestekraft =<math> 75 kg \cdot 9,81 \frac{m}{s^2} \cdot 1 \frac ms = 735,75 W </math>. I følge SI systemet er det Watt som er riktig betegnelse på effekt. |
---- | ---- | ||
[[kategori:lex]] | [[kategori:lex]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2013 kl. 02:59
De enheter man i første rekke skal forholde seg til i naturfag, og derved også ofte i matematikk er de som er gitt direkte eller indirekte i SI -system.
I tillegg kommer økonomiske konstruksjoner som for eksempel valuta.
Enheter endres over tid, i henhold til nye avtaler og ordninger. Et eksempel er valuta: For noen år siden hadde alle land i Europa sin egen valuta. I dag (2011) har de fleste land i Europa (ikke Norge og noen andre) felles valuta, den kalles Euro, €.
SI- systemet har også hatt revideringer. Det er ikke sikkert at de benevningene man bruker i dag er i bruk 200 år fram i tid.
La oss se på enkelte utenlandske mål, og på noen gamle Norske mål. Selv om de fleste langt på vei er historie kan du få bruk for dem dersom du leser gamle kilder og / eller dersom du leser engelsk eller amerikansk litteratur.
ENGELSKE MÅL:
Lengdemål
| Engelsk | sammenheng | SI - systemet |
| 1 inch | - - - - | 2,54 cm |
| 1 foot | 12 inches | 30,48 cm |
| 1 yard | 3 feet (foot) | 91,44 cm |
| 1 chain | 22 yards | 20,12 m |
| 1 furlong | 10 chains | 201,17 m |
| 1 mile | 8 furlongs | 1609,34 meter |
Mål for masse
| Engelsk | sammenheng | SI - systemet |
| 1 grain | - - - - | 0,0648 gram |
| 1 ounce | 437,5 grains | 28,35 gram |
| 1 pound (7000 grains) | 16 ounces | 0,4536 kg |
| 1 stone | 14 pounds | 6,35 kg |
| 1 hundredweight (cwt) | 8 stones | 50,80 kg |
| 1 ton | 20 cwt | 1016,06 kg |
Det finnes også et system spesielt beregnet for farmasi. Det har følgende sammenhenger:
| 1 scruple | 20 grains | |
| 1 drachm | 3 scruples | |
| 1 ounce (480 grains) | 8 drachm | |
| 1 pound (5760 grains) | 12 ounces |
I tillegg har man et system for veiing av edelmetaller og edelstener som kalles "Troy Weights":
| 1 pennyweights | 24 grains | |
| 1 ounce (480 grains) | 20 pennyweights | |
| 1 pound (5760 grains) | 12 ounces |
Rommål
Volumer kan angies ved at lengdemål opphøyes i tredje, som man kjenner fra det metriske systemet <math>(m^3,dm^3..osv.)</math>, men når det gjelder væskemengde brukes ofte følgende system:
| 20 fluid ounces | 4 gills | 1 pint | 0,568 liter |
| 2 pints | 1 quart | 1,136 liter | |
| 8 pints | 4 quarts | 1 gallon | 4,544 liter |
AMERIKANSKE MÅL
Når det gjelder amerikanske mål er disse ganske like de engelske. Det finnes imidlertid noen viktige forskjeller. Når det gjelder flytende rommål er US og UK gallon forskjellige.
1 US gallon = 3,785 liter.
Det er også andre små forskjeller, for eksempel på lengdemål.
NORSKE MÅL
Det finnes mange mål til forskjellige formål og fra forskjellige tidsepoker. En god oversikt får du ved å studere gamle mål. Her er noen viktige sammenhenger:
Mål på antall.
| 1 snes | = 20 stk. | |
| 1 dusin | = 12 stk. | |
| 1 gross | = 12 dusin | = 144 stk. |
| 1 storgross | = 12 gross | = 1728 stk. |
Lengdemål
| 1 tomme | 2,615 cm | |
| 1 fot | 12 tommer | 0,314 m |
| 1 alen | 2 fot | 0,628 m |
| 1 favn | 3 alen | 1,88 m |
SKIP & BÅTER
Brutto og netto registertonn er en noe forvirrende betegnelse fordi det ikke har noe med vekt å gjøre. Et registertonn er et mål på volum:
<math> et \quad registertonn \quad = 100 \quad kubikkfot = 2,83 m^3</math>.
Antall registertonn forteller noe om volumet av lukkede, benyttede rom i skipet (etter bestemte regler).
Dødvekt er et skips lasteevne i tonn, inkludert vann, brennstoff og lignende.
MÅL FOR EFFEKT
.
En motors effekt oppgis gjerne enda i hestekrefter, hk eller engelsk - hp.
hk – En hestekraft er den kraft som trengs for å løfte 75 kg én meter opp på ett sekund.
1 hk = 1 metrisk hestekraft =<math> 75 kg \cdot 9,81 \frac{m}{s^2} \cdot 1 \frac ms = 735,75 W </math>. I følge SI systemet er det Watt som er riktig betegnelse på effekt.
