Forskjell mellom versjoner av «Fortegnsskjema»
m (Teksterstatting – «<tex>» til «<math>») |
m (Teksterstatting – «</tex>» til «</math>») |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Fra fortegnsskjemaet ser man at brøken er mindre enn null for x verdier mindre enn null og i intervallet en til tre. Merk at brøken ikke er definert for x lik null, eller x lik tre. Løsningen på ulikheten blir altså:<p></p> | Fra fortegnsskjemaet ser man at brøken er mindre enn null for x verdier mindre enn null og i intervallet en til tre. Merk at brøken ikke er definert for x lik null, eller x lik tre. Løsningen på ulikheten blir altså:<p></p> | ||
| − | <math> x \in < \leftarrow , 0 > \cup < 1, 3 > </ | + | <math> x \in < \leftarrow , 0 > \cup < 1, 3 > </math> <p></p> |
På samme måte kan man trekke opp skjema for funksjoner og deriverte for å få oversikt over funksjonens oppførsel. | På samme måte kan man trekke opp skjema for funksjoner og deriverte for å få oversikt over funksjonens oppførsel. | ||
Nåværende revisjon fra 5. feb. 2013 kl. 20:58
Et fortegnsskjema kan være nyttig i flere sammenhenger, som for eksempel ved drøfting av funksjoner eller ved løsing av ulikheter.
Eks:
Vi har ulikheten:
Fra fortegnsskjemaet ser man hvor brøkens faktorer er negative og positive og man kan lese direkte fra skjemaet for hvilke x verdier ulikheten er oppfylt. Stiplet linje representerer negative verdier og heltrukket linje positive verdier.
Fra fortegnsskjemaet ser man at brøken er mindre enn null for x verdier mindre enn null og i intervallet en til tre. Merk at brøken ikke er definert for x lik null, eller x lik tre. Løsningen på ulikheten blir altså:
<math> x \in < \leftarrow , 0 > \cup < 1, 3 > </math>
På samme måte kan man trekke opp skjema for funksjoner og deriverte for å få oversikt over funksjonens oppførsel.
