Introduksjon til komplekse tall

Denne artikkelen introduserer komplekse tall som en måte å multiplisere punkter i det euklidske planet.

Introduksjon

Se på punkter i det euklidske planet. Fra elementær vektorregning vet vi at hvis vi har to punkter <tex>P(a,b)</tex> og <tex>Q(c,d)</tex> kan vi definere en måte å addere dem på. Dette er vanlig vektoraddisjon, og resultatet er

Det vi vil gjøre nå er å lage en måte å multiplisere to punkter på. For å gjøre dette må vi bestemme oss for hvordan vi vil at operasjonen vår skal oppføre seg. For eksempel vil vi at deling skal være mulig med alle punkter untatt <tex>(0,0)</tex>. Merk at på grunn av dette kan vi ikke definere multiplikasjonen som <tex>PQ=(ac,bd)</tex>, fordi da kan vi ikke dele på noen punkter på formen <tex>(a,0)</tex> eller <tex>(0,b)</tex>.

Det viser seg at det blir lettere å definere multiplikasjon dersom vi går over til å bruke polare kooordinater. La oss innføre notasjonen <tex>(a,b)=\< r,\theta \></tex> for punkter skrevet på polar form. Som en påminnelse følger nå formlene for å gå fra kartesisk til polar form og tilbake.

Gitt <tex>(x,y)=\<r,\theta\></tex>, har vi at

<tex>r=\sqrt{x^2+y^2}</tex> og <tex>\tan\, \theta = \frac{y}{x}</tex>, med <tex>\theta</tex> i samme kvadrant som <tex>(x,y)</tex>.

Motsatt vei har vi

<tex>x=r\cos \, \theta</tex> og <tex>y=r\sin\,\theta</tex>

Et forslag til en mulig multiplikasjon blir da

På polar form er det eneste punktet med <tex>r=0</tex> punktet <tex>(0,0)</tex>, så vi har oppfylt krevat til inverser. La oss se nermere på noen av egenskapene til denne typen multiplikasjon.

Elementære egenskaper

Ettersom det er rimelig opplagt at for alle punkter <tex>P,Q</tex> har vi <tex>PQ=QP</tex>, la oss se på uttrykket <tex>P(Q+R)</tex>. Vi vil gjerne at dette skal være lik <tex>PQ+PR</tex> som med vanlige tall. Dette viser seg å være sant, men er noe rotete å vise.

Ettersom å addere punkter i det polare planet er rimelig kronglete, la oss heller se på hvordan vi kan utrykke multiplikasjonen vi definerte i kartesiske koordinater.

Vi vet altså at <tex>r_1=\sqrt{a^2+b^2}</tex>, <tex>\tan\,\theta_1 = \frac{b}{a}</tex>, <tex>r_2=\sqrt{c^2+d^2}</tex> og <tex>\tan\,\theta_2=\frac{d}{c}</tex>. Da får vi at produket av <tex>(a,b)</tex> og <tex>(c,d)</tex> på polar form er gitt ved

<tex>r=\sqrt{(a^2+b^2)(c^2+d^2)}</tex> og <tex>\theta=\arctan\left(\frac{b}{a}\right)+\arctan\left(\frac{d}{c}\right)=\arctan\left(\frac{\frac{b}{a}+\frac{d}{c}}{1-\frac{bd}{ac}}\right)=\arctan\left(\frac{ad+bc}{ac-bd}\right)</tex>

Fra kjente trigonometriske identiteter får vi da uttrykk for sin og cos:

<tex>\cos^2\theta=\frac{1}{1+\tan^2\theta}=\frac{(ac-bd)^2}{(ac-bd)^2+(ad+bc)^2}=\frac{(ac-bd)^2}{a^2c^2+b^2d^2+a^2d^2+b^2c^2}=\frac{(ac-bd)^2}{(a^2+b^2)(c^2+d^2)}</tex>

og

<tex>\sin^2\theta=\frac{\tan^2\theta}{1+\tan^2\theta}=\frac{(ad+bc)^2}{(a^2+b^2)(c^2+d^2)}</tex>

Så vi får som resultat at

<tex>x=r\cos\,\theta=ac-bd</tex>

og

<tex>y=r\sin\,\theta=ad+bc</tex>

Så vi har statfestet at dersom <tex>P=(a,b)</tex> og <tex>Q=(c,d)</tex>, så er

Spesielle punkter

Vi har allerede sett at hvis <tex>r=0</tex> har vi <tex>\<r,\theta\>=(0,0)</tex> for alle valg av <tex>\theta</tex>. La oss derfor se på punkter med <tex>r=1</tex>.

Først har vi <tex>A=\<1,0\> = (1,0)</tex>. Hvis vi ganger <tex>A</tex> med seg selv, får vi <tex>AA=\<1,0\>=(1,0)=A</tex>. <tex>A</tex> viser seg å ha egenskapen at for ethvert punkt <tex>P</tex> har vi <tex>AP=P</tex>.

Se så på punktet <tex>B=\<1,\pi\>=(-1,0)</tex>. Da får vi <tex>BB=\<1,2\pi\>=\<1,0\>=(1,0)=A</tex>.