Praktiske problemer der differensiallikninger er løsningen: Forskjell mellom sideversjoner
m Teksterstatting – «<tex>» til «<math>» |
m Teksterstatting – «</tex>» til «</math>» |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
:[[Bilde:kloss.png]] | :[[Bilde:kloss.png]] | ||
En kloss ligger på et friksjonsfritt underlag. Klossen er festet til en fjær som er fastspent i veggen slik figuren viser. Likevektspunktet er <math>x_0</ | En kloss ligger på et friksjonsfritt underlag. Klossen er festet til en fjær som er fastspent i veggen slik figuren viser. Likevektspunktet er <math>x_0</math>. Utslaget fra likevektspunktet kalles x(t). | ||
Newtons andre lov sier at summen av kreftene som virker på klossen er lik masse multiplisert med akslerasjon.<p> | Newtons andre lov sier at summen av kreftene som virker på klossen er lik masse multiplisert med akslerasjon.<p> | ||
</p> | </p> | ||
<math>\sum F = ma</ | <math>\sum F = ma</math><p></p> | ||
Hooks lov sier at:<p></p> | Hooks lov sier at:<p></p> | ||
F = -kx<p></p>k er fjærkonstanten. Kraften er proporsjonal med utslaget og virker hele tiden mot likevektspunktet.<p></p> | F = -kx<p></p>k er fjærkonstanten. Kraften er proporsjonal med utslaget og virker hele tiden mot likevektspunktet.<p></p> | ||
Vi får:<p></p> | Vi får:<p></p> | ||
<math>m\frac{d^2x}{dt^2} = -kx </ | <math>m\frac{d^2x}{dt^2} = -kx </math> | ||
som gir | som gir | ||
<math>\frac{d^2x}{dt^2} + \frac{k}{m}{x} = 0</ | <math>\frac{d^2x}{dt^2} + \frac{k}{m}{x} = 0</math> | ||
Ved å innføre | Ved å innføre | ||
<math>\omega =\sqrt{\frac{k}{m}</ | <math>\omega =\sqrt{\frac{k}{m}</math> | ||
får vi | får vi | ||
<math>\frac{d^2x}{dt^2} + \omega^2x = 0</ | <math>\frac{d^2x}{dt^2} + \omega^2x = 0</math> | ||
<p></p> som er identisk med<p></p> | <p></p> som er identisk med<p></p> | ||
<math>x^{,,} + \omega^2x = 0</ | <math>x^{,,} + \omega^2x = 0</math><p></p> | ||
Her finner du hvordan disse likningene løses: | Her finner du hvordan disse likningene løses: | ||
[[http://per.matematikk.net/index.php?title=Introduksjon_til_differensiallikninger#Homogene_line.C3.A6re_andreordens_differensialligninger_med_konstante_koeffisienter.]]<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;"> | [[http://per.matematikk.net/index.php?title=Introduksjon_til_differensiallikninger#Homogene_line.C3.A6re_andreordens_differensialligninger_med_konstante_koeffisienter.]]<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;"> | ||
Linje 40: | Linje 40: | ||
:[[Bilde:kloss2.png]] | :[[Bilde:kloss2.png]] | ||
En kloss ligger på et underlag med friksjon. Klossen er festet til en fjær som er fastspent i veggen slik figuren viser. Likevektspunktet er <math>x_0</ | En kloss ligger på et underlag med friksjon. Klossen er festet til en fjær som er fastspent i veggen slik figuren viser. Likevektspunktet er <math>x_0</math>. Utslaget fra likevektspunktet kalles x(t). | ||
Man antar at friksjonen R er proporsjonal med farten v og virker mot bevegelsen. v er x' og R = rx'<p></p> | Man antar at friksjonen R er proporsjonal med farten v og virker mot bevegelsen. v er x' og R = rx'<p></p> | ||
<math>m\frac{d^2x}{dt^2} = -rv - kx \Leftrightarrow m\frac{d^2x}{dt^2}+ r \frac{dx}{dt} + kx =0</ | <math>m\frac{d^2x}{dt^2} = -rv - kx \Leftrightarrow m\frac{d^2x}{dt^2}+ r \frac{dx}{dt} + kx =0</math> | ||
<p></p> | <p></p> | ||
mx'' + rx' + kx = 0 eller <p></p> | mx'' + rx' + kx = 0 eller <p></p> | ||
<math> x^{''}+ \frac rm x^' + \frac km =0 </ | <math> x^{''}+ \frac rm x^' + \frac km =0 </math> | ||
== Naturlig vekst == | == Naturlig vekst == | ||
Dersom en størrelse x vokser med tiden, kan det skrives som | Dersom en størrelse x vokser med tiden, kan det skrives som | ||
<math>\frac{dx}{dt} = kx </ | <math>\frac{dx}{dt} = kx </math><p></p> | ||
der k er en konstant og x = x(t).<p></p> | der k er en konstant og x = x(t).<p></p> | ||
Man får<p></p> | Man får<p></p> | ||
Linje 56: | Linje 56: | ||
\int{\frac{dx}{x}} = \int{kdt} \\ | \int{\frac{dx}{x}} = \int{kdt} \\ | ||
ln|x| = kt +C \\ | ln|x| = kt +C \\ | ||
x=e^{kt}e^C = Ae^{kt}</ | x=e^{kt}e^C = Ae^{kt}</math> | ||
A er konstanten e<sup>C</sup> og man observerer at vet tiden t = 0 er A = x, dvs. A =x<sub>0</sub><p></p> | A er konstanten e<sup>C</sup> og man observerer at vet tiden t = 0 er A = x, dvs. A =x<sub>0</sub><p></p> | ||
Altså:<p></p> | Altså:<p></p> | ||
<math>x= x_0e^{kt}</ | <math>x= x_0e^{kt}</math><p></p> | ||
Dersom k > 0 har man en vekstsituasjon.<p></p> | Dersom k > 0 har man en vekstsituasjon.<p></p> | ||
Dersom k < 0 har man en situasjon der en størrelse avtar, foreksempel aktiviteten i et radioaktivt materiale: | Dersom k < 0 har man en situasjon der en størrelse avtar, foreksempel aktiviteten i et radioaktivt materiale: | ||
<math>\frac{dN}{dt} = -kN</ | <math>\frac{dN}{dt} = -kN</math><p></p> | ||
<math>N(t) = e^{-kt}</ | <math>N(t) = e^{-kt}</math><p></p> | ||
k er isotipavhengig ( dersom modellen representerer aktivitet i radioaktivt materiale). | k er isotipavhengig ( dersom modellen representerer aktivitet i radioaktivt materiale). | ||
<p></p> | <p></p> | ||
Linje 72: | Linje 72: | ||
<p></p> Den relative vekstraten er <p></p> | <p></p> Den relative vekstraten er <p></p> | ||
<math> \frac1N \frac{dN}{dt}</ | <math> \frac1N \frac{dN}{dt}</math> skal være lik en postiv konstant, multiplisert med forskjellen mellom bæreevne og antall. Man får:<p></p> | ||
<math> \frac1N \frac{dN}{dt} = a(B-N) \Leftrightarrow \frac{dN}{dt} = aN(B-N)\\ | <math> \frac1N \frac{dN}{dt} = a(B-N) \Leftrightarrow \frac{dN}{dt} = aN(B-N)\\ | ||
Linje 79: | Linje 79: | ||
ln|\frac{N}{B-N}= aBt + C \\ | ln|\frac{N}{B-N}= aBt + C \\ | ||
\frac{N}{B-N} = Ke^{aBt} | \frac{N}{B-N} = Ke^{aBt} | ||
</ | </math> | ||
Ved tiden t = 0 er <math> N = N_0 </ | Ved tiden t = 0 er <math> N = N_0 </math><p></p> | ||
Da er <math>K = \frac{N_0}{B- N_0} </ | Da er <math>K = \frac{N_0}{B- N_0} </math><p></p> | ||
som gir<p></p> | som gir<p></p> | ||
<math>\frac{N}{B-N}= \frac{N_0e^{aBt}}{B-N_0} </ | <math>\frac{N}{B-N}= \frac{N_0e^{aBt}}{B-N_0} </math><p></p> | ||
Ved noe regning får man<p></p> | Ved noe regning får man<p></p> | ||
<math>N(t) = \frac{BN_0}{N_0 +(B-N_0)e^{-aBt}} </ | <math>N(t) = \frac{BN_0}{N_0 +(B-N_0)e^{-aBt}} </math><p></p> | ||
== Newtons avkjølingslov ( og oppvarming) == | == Newtons avkjølingslov ( og oppvarming) == | ||
Linje 97: | Linje 97: | ||
T<sub>omg</sub> - er omgivelsenes temperatur.<p></p> | T<sub>omg</sub> - er omgivelsenes temperatur.<p></p> | ||
T(0) - er objektets temperatur ved tiden t = 0, dvs. i det øyeblikket det befinner s.<p></p> | T(0) - er objektets temperatur ved tiden t = 0, dvs. i det øyeblikket det befinner s.<p></p> | ||
Newtons avkjølingslov sier at temperaturendringen <math>\frac{dT}{dt} </ | Newtons avkjølingslov sier at temperaturendringen <math>\frac{dT}{dt} </math> | ||
er proporsjonal med differansen mellom T(t) og T<sub>omg</sub>, dvs:<p></p> | er proporsjonal med differansen mellom T(t) og T<sub>omg</sub>, dvs:<p></p> | ||
<math>\frac{dT}{dt} = k(T(t) - T_{omg})</ | <math>\frac{dT}{dt} = k(T(t) - T_{omg})</math><p></p> | ||
k er en konstant som blant annet har med legemets varmeledningsevne og geometri å gjøre.<p></p> | k er en konstant som blant annet har med legemets varmeledningsevne og geometri å gjøre.<p></p> | ||
Her har man to muligheter:<p></p> | Her har man to muligheter:<p></p> | ||
Linje 109: | Linje 109: | ||
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;"> | <blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;"> | ||
Dersom objektet er varmere enn omgivelsene ved tiden t = 0 har man en <b>avkjølingssituasjon.</b> Da er | Dersom objektet er varmere enn omgivelsene ved tiden t = 0 har man en <b>avkjølingssituasjon.</b> Da er | ||
<math>\frac{dT}{dt} </ | <math>\frac{dT}{dt} </math> negativ. Det gir: | ||
<math> | <math> | ||
(T(t) - T_{omg}) > 0</ | (T(t) - T_{omg}) > 0</math> <p></p> | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Linje 118: | Linje 118: | ||
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;"> | <blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;"> | ||
Dersom objektet er kaldere enn omgivelsene ved tiden t = 0 har man en <b>oppvarmingssituasjon.</b> Da er | Dersom objektet er kaldere enn omgivelsene ved tiden t = 0 har man en <b>oppvarmingssituasjon.</b> Da er | ||
<math>\frac{dT}{dt} </ | <math>\frac{dT}{dt} </math> positiv. Det gir: | ||
<math>T(t) - T_{omg} < 0 </ | <math>T(t) - T_{omg} < 0 </math><p></p></blockquote> | ||
Det gir Newtons lov for avkjøling: | Det gir Newtons lov for avkjøling: | ||
Linje 126: | Linje 126: | ||
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;"> | <blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;"> | ||
<math>\frac{dT}{dt} = -k(T(t) - T_{omg})</ | <math>\frac{dT}{dt} = -k(T(t) - T_{omg})</math> <p></p> | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Linje 140: | Linje 140: | ||
<b>Løsning:</b><p></p> | <b>Løsning:</b><p></p> | ||
Newtons lov for avkjøling sier:<p></p> | Newtons lov for avkjøling sier:<p></p> | ||
<math>\frac{dT}{dt} = -k(T(t) - T_{omg})</ | <math>\frac{dT}{dt} = -k(T(t) - T_{omg})</math><p></p> | ||
I dette tilfellet gir det:<p></p> | I dette tilfellet gir det:<p></p> | ||
<math>\frac{dT}{dt} = -k(T(t) - 30) \\ | <math>\frac{dT}{dt} = -k(T(t) - 30) \\ | ||
Linje 146: | Linje 146: | ||
\int \frac {1}{23 - T(t)})dT = \int(k)dt \\ | \int \frac {1}{23 - T(t)})dT = \int(k)dt \\ | ||
- ln (23 - T(t)) = kt + C \\ | - ln (23 - T(t)) = kt + C \\ | ||
23 - T(t) = e^{-(kt + C)} </ | 23 - T(t) = e^{-(kt + C)} </math><p></p> | ||
<math>23 - T(t) = C_2e^{-kt } \\ \hspace{50 mm} der \hspace{5 mm}C_2 \hspace{5 mm}er\hspace{5 mm} e^C \\ | <math>23 - T(t) = C_2e^{-kt } \\ \hspace{50 mm} der \hspace{5 mm}C_2 \hspace{5 mm}er\hspace{5 mm} e^C \\ | ||
T(t) = 23 - C_2e^{-kt } \hspace{50 mm} </ | T(t) = 23 - C_2e^{-kt } \hspace{50 mm} </math><p></p> | ||
Linje 156: | Linje 156: | ||
30 - 500 = C_2 \\ | 30 - 500 = C_2 \\ | ||
C_2 = -470 \\ | C_2 = -470 \\ | ||
T(t) = 470 e^{-kt} \\</ | T(t) = 470 e^{-kt} \\</math> | ||
Hva er k?<p></p> | Hva er k?<p></p> | ||
k er en konstant som bestemmes av objektets form og materialegenskaper, | k er en konstant som bestemmes av objektets form og materialegenskaper, | ||
Linje 166: | Linje 166: | ||
300 = 470 e^{-10k} \\ | 300 = 470 e^{-10k} \\ | ||
ln( \frac {300}{470}) = -10k \\ | ln( \frac {300}{470}) = -10k \\ | ||
k = 0,0449 </ | k = 0,0449 </math> | ||
Det gir funksjonen for avkjøling:<p></p> | Det gir funksjonen for avkjøling:<p></p> | ||
<math> | <math> | ||
T(t) = 470 e^{-0,0449t}</ | T(t) = 470 e^{-0,0449t}</math><p></p> | ||
Hvor lang tid har så smeden før arbeidsstykket hans går under 150?<p></p> | Hvor lang tid har så smeden før arbeidsstykket hans går under 150?<p></p> | ||
<math>150 = 470 e^{-0,0449t}</ | <math>150 = 470 e^{-0,0449t}</math><p></p> | ||
t = 25 min<p></p> | t = 25 min<p></p> |
Sideversjonen fra 5. feb. 2013 kl. 20:59
UNDER KONSTRUKSJON
Svingninger
Frie svingninger uten dempning
En kloss ligger på et friksjonsfritt underlag. Klossen er festet til en fjær som er fastspent i veggen slik figuren viser. Likevektspunktet er <math>x_0</math>. Utslaget fra likevektspunktet kalles x(t).
Newtons andre lov sier at summen av kreftene som virker på klossen er lik masse multiplisert med akslerasjon.
<math>\sum F = ma</math>
Hooks lov sier at:
F = -kx
k er fjærkonstanten. Kraften er proporsjonal med utslaget og virker hele tiden mot likevektspunktet.
Vi får:
<math>m\frac{d^2x}{dt^2} = -kx </math> som gir <math>\frac{d^2x}{dt^2} + \frac{k}{m}{x} = 0</math> Ved å innføre <math>\omega =\sqrt{\frac{k}{m}</math> får vi <math>\frac{d^2x}{dt^2} + \omega^2x = 0</math>
som er identisk med
<math>x^{,,} + \omega^2x = 0</math>
Her finner du hvordan disse likningene løses:
[[1]]
Eksempel 1:
En kloss med masse 0,75 kg. ligger på en friksjonsfri overflate og er festet til en forankret fjær. Fjæren strekkes 1,5 meter med en kraft på 200 Newton.
Klossen trekkes ut 0,6 meter mot høyre, fra likevektspunktet, der den slippes. Beskriv bevegelsen.
Frie svingninger med dempning
En kloss ligger på et underlag med friksjon. Klossen er festet til en fjær som er fastspent i veggen slik figuren viser. Likevektspunktet er <math>x_0</math>. Utslaget fra likevektspunktet kalles x(t).
Man antar at friksjonen R er proporsjonal med farten v og virker mot bevegelsen. v er x' og R = rx'
<math>m\frac{d^2x}{dt^2} = -rv - kx \Leftrightarrow m\frac{d^2x}{dt^2}+ r \frac{dx}{dt} + kx =0</math>
mx + rx' + kx = 0 eller
<math> x^{}+ \frac rm x^' + \frac km =0 </math>
Naturlig vekst
Dersom en størrelse x vokser med tiden, kan det skrives som
<math>\frac{dx}{dt} = kx </math>
der k er en konstant og x = x(t).
Man får
<math>\frac{dx}{x} = kdt \\ \int{\frac{dx}{x}} = \int{kdt} \\ ln|x| = kt +C \\ x=e^{kt}e^C = Ae^{kt}</math>
A er konstanten eC og man observerer at vet tiden t = 0 er A = x, dvs. A =x0
Altså:
<math>x= x_0e^{kt}</math>
Dersom k > 0 har man en vekstsituasjon.
Dersom k < 0 har man en situasjon der en størrelse avtar, foreksempel aktiviteten i et radioaktivt materiale:
<math>\frac{dN}{dt} = -kN</math>
<math>N(t) = e^{-kt}</math>
k er isotipavhengig ( dersom modellen representerer aktivitet i radioaktivt materiale).
Dersom man har en populasjon kan modellen over være egnet til å beskrive veksten i startfasen, men ingen populasjoner vokser i det uendelige. En mer egnet modell kan da være den logistiske.
Logistisk vekst
Man tenker at populasjonsveksten vil stagnere når antall individer nærmer seg det et område kan tåle. Det antall kalles bæreevnen og vil variere ut fra økosystemets forutsetninger. Man kaller bæreevnen for B
Den relative vekstraten er
<math> \frac1N \frac{dN}{dt}</math> skal være lik en postiv konstant, multiplisert med forskjellen mellom bæreevne og antall. Man får:
<math> \frac1N \frac{dN}{dt} = a(B-N) \Leftrightarrow \frac{dN}{dt} = aN(B-N)\\ \int \frac{1}{N(B-N)} dN= \int a dt \Leftrightarrow \frac1B \int(\frac1N + \frac{1}{B-N})dN = \int a dt \\ \frac1Bln|N|+(ln1 - ln|B-N|)= at + C_1 \Leftrightarrow ln|N| - ln|B-N| = aBt + C \\ ln|\frac{N}{B-N}= aBt + C \\ \frac{N}{B-N} = Ke^{aBt} </math>
Ved tiden t = 0 er <math> N = N_0 </math>
Da er <math>K = \frac{N_0}{B- N_0} </math>
som gir
<math>\frac{N}{B-N}= \frac{N_0e^{aBt}}{B-N_0} </math>
Ved noe regning får man
<math>N(t) = \frac{BN_0}{N_0 +(B-N_0)e^{-aBt}} </math>
Newtons avkjølingslov ( og oppvarming)
Hvordan går det egentlig med et legeme med romtemperatur, når den slippes i kokende vann?
Den momentane temperaturendringen er
T(t) - er objektets temperatur ved tiden t.
Tomg - er omgivelsenes temperatur.
T(0) - er objektets temperatur ved tiden t = 0, dvs. i det øyeblikket det befinner s.
Newtons avkjølingslov sier at temperaturendringen <math>\frac{dT}{dt} </math>
er proporsjonal med differansen mellom T(t) og Tomg, dvs:
<math>\frac{dT}{dt} = k(T(t) - T_{omg})</math>
k er en konstant som blant annet har med legemets varmeledningsevne og geometri å gjøre.
Her har man to muligheter:
Avkjøling
Dersom objektet er varmere enn omgivelsene ved tiden t = 0 har man en avkjølingssituasjon. Da er <math>\frac{dT}{dt} </math> negativ. Det gir: <math>
(T(t) - T_{omg}) > 0</math>
Oppvarming
Dersom objektet er kaldere enn omgivelsene ved tiden t = 0 har man en oppvarmingssituasjon. Da er <math>\frac{dT}{dt} </math> positiv. Det gir:
<math>T(t) - T_{omg} < 0 </math>
Det gir Newtons lov for avkjøling:
<math>\frac{dT}{dt} = -k(T(t) - T_{omg})</math>
Eks 8:
En smed skal bearbeide et stykke metall. Når det tas ut av ovnen er det 500°C. Metallet lar seg bearbeide til det er 150°C. Under denne temperatur er det vanskelig å forme. Smeden har fra tidligere erfaringer funnet ut at metallet avkjøles med 200 grader de første 10 minuttene. I rommet der arbeidet foregår er det 30°C.
Hvor lang tid har smeden på bearbeidingsprosessen?
Løsning:
Newtons lov for avkjøling sier:
<math>\frac{dT}{dt} = -k(T(t) - T_{omg})</math>
I dette tilfellet gir det:
<math>\frac{dT}{dt} = -k(T(t) - 30) \\ \frac{dT}{dt} = k(23 - T(t))\\ \int \frac {1}{23 - T(t)})dT = \int(k)dt \\ - ln (23 - T(t)) = kt + C \\
23 - T(t) = e^{-(kt + C)} </math>
<math>23 - T(t) = C_2e^{-kt } \\ \hspace{50 mm} der \hspace{5 mm}C_2 \hspace{5 mm}er\hspace{5 mm} e^C \\
T(t) = 23 - C_2e^{-kt } \hspace{50 mm} </math>
Man har oppgitt:
<math> T(0) = 500C \\ 30 - 500 = C_2 \\ C_2 = -470 \\ T(t) = 470 e^{-kt} \\</math>
Hva er k?
k er en konstant som bestemmes av objektets form og materialegenskaper,
samt omgivelsenes tetthet / varmelednigsegenskaper mm.
For å finne k må man benytte seg av smedens erfaringer og kunnskaper:
<math>T(10) = 300C \\ 300 = 470 e^{-10k} \\ ln( \frac {300}{470}) = -10k \\ k = 0,0449 </math>
Det gir funksjonen for avkjøling:
<math>
T(t) = 470 e^{-0,0449t}</math>
Hvor lang tid har så smeden før arbeidsstykket hans går under 150?
<math>150 = 470 e^{-0,0449t}</math>
t = 25 min
Temperaturforløpet ser slik ut: