Bevisføring fasit: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Ingen redigeringsforklaring
m Teksterstatting – «<tex>» til «<math>»
Linje 7: Linje 7:
==2==
==2==
  '''Hypotese''': ''Produktet av to oddetall blir et oddetall''.
  '''Hypotese''': ''Produktet av to oddetall blir et oddetall''.
Vi har to tilfeldige, hele tall, <tex>k, n</tex>. Vi har da to oddetall <tex>2k+1, 2n+1</tex>.
Vi har to tilfeldige, hele tall, <math>k, n</tex>. Vi har da to oddetall <math>2k+1, 2n+1</tex>.


<tex>(2k+1)(2n+1) \;=\; 4kn + 2k + 2n + 1 \;=\; 2(2kn + k + n) + 1</tex>.
<math>(2k+1)(2n+1) \;=\; 4kn + 2k + 2n + 1 \;=\; 2(2kn + k + n) + 1</tex>.


Setter vi <tex>m = 2kn + k + n</tex>, får vi at produktet er <tex>2m + 1</tex> som vi ser er et oddetall.
Setter vi <math>m = 2kn + k + n</tex>, får vi at produktet er <math>2m + 1</tex> som vi ser er et oddetall.


Beviset er fullført.
Beviset er fullført.
Linje 17: Linje 17:
==3==
==3==
  '''Hypotese''': ''Summen av tre oddetall blir et oddetall''.
  '''Hypotese''': ''Summen av tre oddetall blir et oddetall''.
For tre vilkårlige tall <tex>a,b,c</tex>, har vi tre oddetall <tex>2a+1,\;2b+1,\;2c+1</tex>.
For tre vilkårlige tall <math>a,b,c</tex>, har vi tre oddetall <math>2a+1,\;2b+1,\;2c+1</tex>.


Vi summerer tallene. <tex>2a+1+2b+1+2c+1 \;=\; 2a+2b+2c+3</tex>.
Vi summerer tallene. <math>2a+1+2b+1+2c+1 \;=\; 2a+2b+2c+3</tex>.


Her er tretallet litt forvirrende, men husk at målet vårt er å få det på formen <tex>2m + 1</tex>.
Her er tretallet litt forvirrende, men husk at målet vårt er å få det på formen <math>2m + 1</tex>.


Observer at <tex>2a+2b+2c+3 \;=\; 2a+2b+2c+2+1 = 2(a+b+c+1) + 1 \;=\; 2m + 1</tex> der <tex>m=a+b+c+1</tex>.
Observer at <math>2a+2b+2c+3 \;=\; 2a+2b+2c+2+1 = 2(a+b+c+1) + 1 \;=\; 2m + 1</tex> der <math>m=a+b+c+1</tex>.


Vi har at summen av tre oddetall blir et oddetall, og hypotesen er bevist.
Vi har at summen av tre oddetall blir et oddetall, og hypotesen er bevist.


[[Category:Bevis]]
[[Category:Bevis]]

Sideversjonen fra 5. feb. 2013 kl. 20:56

Fasit til oppgavene i Bevisføring.

1

Hypotese: Summen av to partall blir et oddetall

Vi ser at 2 + 2 = 4. 4 er et partall, og vi har motbevist hypotesen.

2

Hypotese: Produktet av to oddetall blir et oddetall.

Vi har to tilfeldige, hele tall, <math>k, n</tex>. Vi har da to oddetall <math>2k+1, 2n+1</tex>.

<math>(2k+1)(2n+1) \;=\; 4kn + 2k + 2n + 1 \;=\; 2(2kn + k + n) + 1</tex>.

Setter vi <math>m = 2kn + k + n</tex>, får vi at produktet er <math>2m + 1</tex> som vi ser er et oddetall.

Beviset er fullført.

3

Hypotese: Summen av tre oddetall blir et oddetall.

For tre vilkårlige tall <math>a,b,c</tex>, har vi tre oddetall <math>2a+1,\;2b+1,\;2c+1</tex>.

Vi summerer tallene. <math>2a+1+2b+1+2c+1 \;=\; 2a+2b+2c+3</tex>.

Her er tretallet litt forvirrende, men husk at målet vårt er å få det på formen <math>2m + 1</tex>.

Observer at <math>2a+2b+2c+3 \;=\; 2a+2b+2c+2+1 = 2(a+b+c+1) + 1 \;=\; 2m + 1</tex> der <math>m=a+b+c+1</tex>.

Vi har at summen av tre oddetall blir et oddetall, og hypotesen er bevist.