Aritmetriske rekker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Plutarco (diskusjon | bidrag)
m Teksterstatting – «<tex>» til «<math>»
Linje 1: Linje 1:
== Aritmetisk progresjon ==
== Aritmetisk progresjon ==
En aritmetisk følge er en tallfølge, <tex>\{a_i\}_{i\in\mathbb{N}}</tex> (<tex>\mathbb{N}=\{1,2,3,...}</tex>), slik at differansen mellom to påfølgende ledd er konstant; <tex>a_{i+1}-a_i=d</tex>.
En aritmetisk følge er en tallfølge, <math>\{a_i\}_{i\in\mathbb{N}}</tex> (<math>\mathbb{N}=\{1,2,3,...}</tex>), slik at differansen mellom to påfølgende ledd er konstant; <math>a_{i+1}-a_i=d</tex>.


<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
Linje 6: Linje 6:
'''Eksempel'''
'''Eksempel'''


: Vi kan definere en spesiell aritmetisk følge ved at <tex>a_{i+1}-a_i=2</tex>. For at denne følgen skal være unikt bestemt må vi definere en startverdi, f.eks. <tex>a_1=3</tex>. Følgen <tex>\{a_i\}_{i\in\mathbb{N}}</tex> er nå entydig bestemt siden formlene over gir at <tex>a_2-a_1=a_2-3=2</tex>. Dette gir at <tex>a_2=2+3=5</tex>. Videre er <tex>a_3-a_2=a_3-5=2</tex>, så <tex>a_3=2+5=7</tex> osv.
: Vi kan definere en spesiell aritmetisk følge ved at <math>a_{i+1}-a_i=2</tex>. For at denne følgen skal være unikt bestemt må vi definere en startverdi, f.eks. <math>a_1=3</tex>. Følgen <math>\{a_i\}_{i\in\mathbb{N}}</tex> er nå entydig bestemt siden formlene over gir at <math>a_2-a_1=a_2-3=2</tex>. Dette gir at <math>a_2=2+3=5</tex>. Videre er <math>a_3-a_2=a_3-5=2</tex>, så <math>a_3=2+5=7</tex> osv.
</blockquote>
</blockquote>


Linje 14: Linje 14:


== Aritmetisk rekke (sum) ==
== Aritmetisk rekke (sum) ==
En aritmetisk rekke er summen av leddene <tex>a_i</tex> i en aritmetisk progresjon <tex>\{a_i\}_{i\in\mathbb{N}}</tex> med et endelig antall ledd <tex>N</tex>. Den <tex>n</tex>-te partialsummen(delsummen) er summen av de <tex>n\leq N</tex> første leddene i rekken og kan defineres ved at <tex>S_n=\sum_{i=1}^{n}a_i</tex>. Siden <tex>a_{i+1}=d+a_i</tex> for aritmetiske følger, kan vi utlede en lukket form for den aritmetiske rekken av <tex>n</tex> ledd:
En aritmetisk rekke er summen av leddene <math>a_i</tex> i en aritmetisk progresjon <math>\{a_i\}_{i\in\mathbb{N}}</tex> med et endelig antall ledd <math>N</tex>. Den <math>n</tex>-te partialsummen(delsummen) er summen av de <math>n\leq N</tex> første leddene i rekken og kan defineres ved at <math>S_n=\sum_{i=1}^{n}a_i</tex>. Siden <math>a_{i+1}=d+a_i</tex> for aritmetiske følger, kan vi utlede en lukket form for den aritmetiske rekken av <math>n</tex> ledd:


<tex>S_n=\sum_{i=1}^n a_i=a_1+(a_1+d)+(a_1+2d)+...+(a_1+(n-1)d)=na_1+\sum_{i=1}^n (i-1)d=na_1+d\sum_{i=0}^{n-1} i=na_1+\frac{n(n-1)}{2}d</tex>  
<math>S_n=\sum_{i=1}^n a_i=a_1+(a_1+d)+(a_1+2d)+...+(a_1+(n-1)d)=na_1+\sum_{i=1}^n (i-1)d=na_1+d\sum_{i=0}^{n-1} i=na_1+\frac{n(n-1)}{2}d</tex>  


Merk at formelen kun avhenger av startverdien <tex>a_1</tex> og den konstante differansen <tex>d</tex>.
Merk at formelen kun avhenger av startverdien <math>a_1</tex> og den konstante differansen <math>d</tex>.


Alternativt kan vi uttrykke den samme aritmetiske rekken ved <tex>S_n=\sum_{i=1}^na_i=\frac{a_1+a_n}{2}n</tex>. Ideen her er å finne gjennomsnittsverdien av par av ledd: Første og siste ledd har et gjennomsnitt <tex>\frac{a_1+a_n}{2}</tex>. Andre og nest siste ledd har samme gjennomsnitt osv. Siden summen består av n ledd der hvert ledd har et gjennomsnitt på <tex>\frac{a_1+a_n}{2}</tex>, blir summen <tex>\frac{a_1+a_n}{2}\cdot n</tex>.
Alternativt kan vi uttrykke den samme aritmetiske rekken ved <math>S_n=\sum_{i=1}^na_i=\frac{a_1+a_n}{2}n</tex>. Ideen her er å finne gjennomsnittsverdien av par av ledd: Første og siste ledd har et gjennomsnitt <math>\frac{a_1+a_n}{2}</tex>. Andre og nest siste ledd har samme gjennomsnitt osv. Siden summen består av n ledd der hvert ledd har et gjennomsnitt på <math>\frac{a_1+a_n}{2}</tex>, blir summen <math>\frac{a_1+a_n}{2}\cdot n</tex>.


<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
Linje 26: Linje 26:
'''Eksempel'''
'''Eksempel'''


:La oss se på den endelige følgen <tex>(a_i=i)_{i\in [1,10]}=\{1,2,\ldots ,10\}</tex>. Da blir summen <tex>S=\sum_{i=1}^{10}i=\frac{11\cdot 10}{2}=55</tex>
:La oss se på den endelige følgen <math>(a_i=i)_{i\in [1,10]}=\{1,2,\ldots ,10\}</tex>. Da blir summen <math>S=\sum_{i=1}^{10}i=\frac{11\cdot 10}{2}=55</tex>
</blockquote>
</blockquote>



Sideversjonen fra 5. feb. 2013 kl. 20:54

Aritmetisk progresjon

En aritmetisk følge er en tallfølge, <math>\{a_i\}_{i\in\mathbb{N}}</tex> (<math>\mathbb{N}=\{1,2,3,...}</tex>), slik at differansen mellom to påfølgende ledd er konstant; <math>a_{i+1}-a_i=d</tex>.

Eksempel

Vi kan definere en spesiell aritmetisk følge ved at <math>a_{i+1}-a_i=2</tex>. For at denne følgen skal være unikt bestemt må vi definere en startverdi, f.eks. <math>a_1=3</tex>. Følgen <math>\{a_i\}_{i\in\mathbb{N}}</tex> er nå entydig bestemt siden formlene over gir at <math>a_2-a_1=a_2-3=2</tex>. Dette gir at <math>a_2=2+3=5</tex>. Videre er <math>a_3-a_2=a_3-5=2</tex>, så <math>a_3=2+5=7</tex> osv.


Test deg selv

Aritmetisk rekke (sum)

En aritmetisk rekke er summen av leddene <math>a_i</tex> i en aritmetisk progresjon <math>\{a_i\}_{i\in\mathbb{N}}</tex> med et endelig antall ledd <math>N</tex>. Den <math>n</tex>-te partialsummen(delsummen) er summen av de <math>n\leq N</tex> første leddene i rekken og kan defineres ved at <math>S_n=\sum_{i=1}^{n}a_i</tex>. Siden <math>a_{i+1}=d+a_i</tex> for aritmetiske følger, kan vi utlede en lukket form for den aritmetiske rekken av <math>n</tex> ledd:

<math>S_n=\sum_{i=1}^n a_i=a_1+(a_1+d)+(a_1+2d)+...+(a_1+(n-1)d)=na_1+\sum_{i=1}^n (i-1)d=na_1+d\sum_{i=0}^{n-1} i=na_1+\frac{n(n-1)}{2}d</tex>

Merk at formelen kun avhenger av startverdien <math>a_1</tex> og den konstante differansen <math>d</tex>.

Alternativt kan vi uttrykke den samme aritmetiske rekken ved <math>S_n=\sum_{i=1}^na_i=\frac{a_1+a_n}{2}n</tex>. Ideen her er å finne gjennomsnittsverdien av par av ledd: Første og siste ledd har et gjennomsnitt <math>\frac{a_1+a_n}{2}</tex>. Andre og nest siste ledd har samme gjennomsnitt osv. Siden summen består av n ledd der hvert ledd har et gjennomsnitt på <math>\frac{a_1+a_n}{2}</tex>, blir summen <math>\frac{a_1+a_n}{2}\cdot n</tex>.

Eksempel

La oss se på den endelige følgen <math>(a_i=i)_{i\in [1,10]}=\{1,2,\ldots ,10\}</tex>. Da blir summen <math>S=\sum_{i=1}^{10}i=\frac{11\cdot 10}{2}=55</tex>


Test deg selv


Tilbake til R2 Hovedside