Løsning del 2 10kl Vår 24: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Det er uklart hva det spørres om i oppgaven. Hvor mye en utsettelse koster og hvor mye større lånet har blitt, er ikke det samme. Den rentebærende summen ved utsettelse blir altså større, og derved også rentekostnadene gjennom året med tilbakebetaling. Jeg har en mistanke om at oppgaven spør om hvor mye større lånet blir ved en utsettelse. Dersom man spør om kostnader ved å utsett, mangler det informasjon om tilbakebetalingstid. Dersom man antar en tilbakebetalingstid på ett år får man følgende modeller: | Det er uklart hva det spørres om i oppgaven. Hvor mye en utsettelse koster og hvor mye større lånet har blitt, er ikke det samme. Den rentebærende summen ved utsettelse blir altså større, og derved også rentekostnadene gjennom året med tilbakebetaling. Jeg har en mistanke om at oppgaven spør om hvor mye større lånet blir ved en utsettelse. Dersom man spør om kostnader ved å utsett, mangler det informasjon om tilbakebetalingstid. Dersom man antar en tilbakebetalingstid på ett år får man følgende modeller: | ||
[[File: 080624-03.png]] | [[File: 080624-03.png|500px]] | ||
===b)=== | ===b)=== | ||
Sideversjonen fra 9. jun. 2024 kl. 04:19
Diskusjon av oppgaven på matteprat
Oppgave 1
Når man leser statistikk er det viktig å se på aksene. Ingen av disse fremstillingene er feil, men Juan sitt diagram får det til å se ut som det er enorme prisforskjeller. Det ser ut som om maten er tre ganger så dyr på Fodie, sammenliknet med Lillprice. Årsaken er at Juan starter y aksen på 180 kroner, for å fokusere på forskjellene. Dersom vi ser på y aksen ser det ut til at prisene varierer med ca 20 kroner, som er i størrelsesorden 10% av totalprisen. Ida sitt diagram fremstiller det samme, men her begynner y aksen på null, og man får kanskje et "riktigere" bilde av prisene.
Dersom jeg skulle markedsføre Fodie, ville jeg brukt Idas diagram og argumentert med at forskjell i pris er liten. Dersom jeg ville fremme LillPrice ville jeg brukt Juans modell og argumentert med at prisforskjellene er betydelige.
Vær kritisk når du leser statistikk, utgiveren kan ha en agenda / egeninteresse av a fremstille tallene på en spesiell måte.
Oppgave 2
a)
f(x) er visualisert ved den grønne grafen. Det er en lineær funksjon ( det betyr at grafen er en rett linje), med stigningstall 200 og konstantledd 40. Det vetyr at når x er null, skjærer grafen y-aksen i 40. Stigningstallet forteller at når vi beveger oss en enhet mot
høyre, vokser grafen med 200.
h(x) er også en lineær funksjon. Den mangler konstantledd og går derfor gjennom origo, der y = 0. Den har et negativt stigningstall på 100, derfor avtar den mot høyre med 100 enheter på y aksen, for hver gang x øker med 1.
g(x) er en brøkfunksjon og grafen er en parabel. Den er ikke definert for null, som er et bruddpunkt. Den nærmere seg y- aksen asymptotisk når x går mot null. Når x går mot uendelig går g mot 80, som er en horisontal asymptote.
b)
Du er telefonselger og jobber på en blanding av fastlønn og provisjon. Du har fast 40 kr per time. I tillegg tjener du 200 kroner for hver enhet du selger.
Da blir timelønnen din beskrevet av funksjonen f : f(x) = 200x + 40, der x er antall enheter du selger i en gitt time.
Oppgave 3
a)
Dersom man ikke betaler renter, eller renter og avdrag, øker lånet på følgende vis:
Lånet har vokst til 9461,66 kr etter ett år. Altså en økning på 1711,66 kroner.
Det er uklart hva det spørres om i oppgaven. Hvor mye en utsettelse koster og hvor mye større lånet har blitt, er ikke det samme. Den rentebærende summen ved utsettelse blir altså større, og derved også rentekostnadene gjennom året med tilbakebetaling. Jeg har en mistanke om at oppgaven spør om hvor mye større lånet blir ved en utsettelse. Dersom man spør om kostnader ved å utsett, mangler det informasjon om tilbakebetalingstid. Dersom man antar en tilbakebetalingstid på ett år får man følgende modeller:
