Trigonometriske likninger: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Matematikk.net
Linje 8: | Linje 8: | ||
</div> | </div> | ||
===Eksempel 1.=== | |||
::<math>\sin^2x+\sin\,x-1=0\,,\,x\in[0,2\pi></math> | |||
:Denne vet vi vet å løse med annengradsformelen. Da får vi to trigonometriske grunnligninger: | |||
::<math>\sin\,x=\frac{\sqrt{5}-1}{2}</math> | |||
::<math>\sin\,x=\frac{\sqrt{5}+1}{2}</math> | |||
:Merk at <math>\frac{\sqrt{5}+1}{2}>1</math>, altså har ikke denne grunnligningen noen løsninger. Vi står igjen med kun den første trigonometriske grunnligningen. Når vi løser denne, får vi | |||
::<math>L: \left{ 0.67 , 2.48 \right}\,,\,x\in L</math> | |||
===2)=== | ===2)=== |
Sideversjonen fra 29. sep. 2016 kl. 16:55
Det finnes forskjellige typer trigonometriske ligninger og ofte er det forskjellige måter å løse de på. Nedenfor følger en oversikt over de vanligste typene og et forslag til hvordan de kan løses.
1)
•<math>a cos^2 x + b cos x + c = 0</math>
Løses ved å erstatt cos x , eventuelt sin x, med z. Løser andregradsligningen og setter løsningen(e) lik cos x og finner mulige x verdier.
Eksempel 1.
- <math>\sin^2x+\sin\,x-1=0\,,\,x\in[0,2\pi></math>
- Denne vet vi vet å løse med annengradsformelen. Da får vi to trigonometriske grunnligninger:
- <math>\sin\,x=\frac{\sqrt{5}-1}{2}</math>
- <math>\sin\,x=\frac{\sqrt{5}+1}{2}</math>
- Merk at <math>\frac{\sqrt{5}+1}{2}>1</math>, altså har ikke denne grunnligningen noen løsninger. Vi står igjen med kun den første trigonometriske grunnligningen. Når vi løser denne, får vi
- <math>L: \left{ 0.67 , 2.48 \right}\,,\,x\in L</math>
2)
•<math>a sin x + b cos x = 0</math>
Begge sider divideres med cos x (forskjellig fra null). Vi får da en identitet i tan x.
3)
<math>a cos^2 x + b sin x + c = 0</math>
Ligningen løses ved å erstatte cos2 x med 1 - sin2 x
4)
•<math>a sin^2 x + b cos x + c = 0</math>
Ligningen løses ved å erstatte $sin2^x$ med $1 - cos^2 x$
Eksempel 4:
- <math>\sin\,x+2cos^2x=1\,,\,x\in[0,2\pi > </math>
- Vi kjenner identiteten <math>\sin^2x+\cos^2x=1</math>. Den kan vi bruke her for å omforme ligningen til
- <math>\sin\,x+2-2\sin^2x=1</math>
- <math>2\sin^2x-\sin\,x-1=0</math>
- Dette er en andregradslikning i <math>\sin\,x</math>, som vi kan løse:
- <math>\sin\,x=\frac{1\pm\sqrt{1+8}}{4}=\frac{1\pm 3}{4}</math>
- <math>\sin\,x=\frac{1+3}{4}=1 \,\vee\,\sin\,x=\frac{1-3}{4}=-\frac12</math>
- <math>\sin\,x=1\,\Rightarrow\,x=\frac{\pi}{2}</math>
- <math>\sin\,x=-\frac12\,\Rightarrow\,x=\frac{7\pi}{6} \,\vee\,x=\frac{11\pi}{6}</math>
- <math>L:\left{\frac{\pi}{2},\frac{7\pi}{6},\frac{11\pi}{6}\right}\,,\,x\in L</math>
5)
•<math>a sin^2 x + b sin x cos x + c cos^2 x = 0</math>
Løses ved å dividere begge sider av likhetstegnet med cos2 x
6)
<math>a sin2 x + b sin x cos x + c cos2 x = d</math>
Her må konstantleddet skrives om : <math>d = d\cdot 1 =d(sin^2 x + cos^2 x)</math>. Ligningen løses nå som beskrevet i punktet over.