S2 2015 vår LØSNING: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 331: | Linje 331: | ||
== Oppgave 3 == | == Oppgave 3 == | ||
Jeg setter opp følgende hypoteser: | |||
$H_0: \mu=10 \quad$ (Fettinnholdet er 10 g) | |||
$H_1: \mu>10 \quad$ (Fettinnholdet er mer enn 10 g) | |||
Vi har kontrollert 10 hamburgere. Til sammen er fettinholdet (i gram) i disse 10 hamburgerene: | |||
$11+10+11+12+9+10+11+12+10+11 = 107 $ | |||
Vi går ut fra at $H_0$ gjelder. | |||
Vi lar $X_\Sigma$ være summen av fettinnhold i 10 tilfeldige hamburgere. | |||
I følge sentralgrensesetninga er $X_\Sigma$ da normalfordelt, med | |||
$\mu_{X_\Sigma}= n \cdot \mu = 10 \cdot 10 = 107$ og | |||
$\sigma_{X_\Sigma}= \sqrt{n} \cdot \sigma = \sqrt{10} \cdot 3 \approx 9,49 $ | |||
Vi skal nå finne p-verdien for testen vår, $P(X_\Sigma \geq 107)$. | |||
(Sannsynligheten for at det samla fettinholdet i 10 hamburgere er 107 gram eller mer, forutsatt at $H_0$ gjelder.) | |||
Jeg bruker sannsynlighetskalkulator i GeoGebra: | |||
[[File:S2-V15-Del2-Oppg3.png]] | |||
P-verdien blir $P(X_\Sigma \geq 107)=0,23= 23 \% $ | |||
P-verdien er $23 \% > 5 \%$. Vi kan ikke forkaste nullhypotesen. | |||
Vi kan ikke konkludere med at fettinnholdet i hamburgerene er for stort, på grunnlag av denne kontrollen. | |||
== Oppgave 4 == | == Oppgave 4 == |
Sideversjonen fra 21. mai 2015 kl. 09:00
Del 1 (3 timer)
Oppgave 1
a)
$f'(x) = e^{-2x} \cdot (-2) = -2e^{-2x} $
b)
Brukar brøkregelen med $u=x^2-1$ og $v=x$:
$$g'(x)= \frac{u'\cdot v - u \cdot v'}{v^2} =\frac{2x\cdot x - (x^2-1)\cdot 1}{x^2} = \frac{2x^2-x^2+1}{x^2} = \frac{x^2+1}{x^2} $$
c)
Brukar produktregelen til å derivere $(3x+1)\cdot e^x$:
$h'(x)=3 \cdot e^x + (3x+1) \cdot e^x = (3x+4)e^x $
Oppgave 2
a)
Jeg leser av nullpunktene på grafen:
$x=-3$, $x=-1$ og $x=3$.
Da vet vi at $(x+3)$, $(x+1)$ og $(x-3)$ er faktorer i polynomet $f(x)$.
$f(x)=(x+3)(x+1)(x-3)$
b)
Jeg bruker ett av nullpunktene, f.eks. $x=3$.
Vi vet at $f(x)=0$ for $x=3$:
$f(3)=0 \\ 3^3 +3^2+k\cdot 3 + k =0 \\ 27 +9 +3k +k =0 \\ 4k =-36 \\ k = -9 $
Oppgave 3
a)
En rekke er aritmetisk dersom differansen mellom et ledd og leddet foran er konstant.
$a_n - a_{n-1} = d$
b)
Av figuren ser vi at veggen er slik at $1$. rad (fra toppen) består av 1 murstein, 2. rad består av 2 murstein, 3. rad består av 3 murstein osv. Siste raden består av 20 murstein.
Summen av alle mursteinene blir da en aritmetisk rekke:
$1+ 2 + 3 + \cdots + 20 $
Differansen $d$ mellom hvert ledd er 1. $a_1 =1$ og $n=20$.
Vi bruker formelen for summen av en aritmetisk rekke:
$$S_n = \frac{a_1+a_n}{2} \cdot n \\ S_{20} = \frac{1+20}{2} \cdot 20 = 210 $$
Mureren vil trenge 210 murstein til denne veggen.
Oppgave 4
a)
\begin{align*} x&=0,555 \dots \\ &= 0,5 + 0,05 + 0,005 + \dots \\ &= \frac{5}{10} + \frac{5}{100} + \frac{5}{1000} + \dots \\ &= \frac{5}{10} + \frac{5}{10^2} + \frac{5}{10^3} + \dots \end{align*}
Dette er en geometrisk rekk med $k=\frac{1}{10}$ og $a_1 = \frac{5}{10}$.
Siden $-1<k<1$, vil rekken konvergere med summen
$$s=\frac{a_1}{1-k} \\ x= \frac{\frac{5}{10}}{1-\frac{1}{10}} = \frac{\frac{5}{10}}{\frac{9}{10}} = \frac{5}{9} $$
b)
\begin{align*} y &=0,232323 \dots \\ &=0,23 + 0,0023 + 0,000023 + \dots \\ &=\frac{23}{100}+\frac{23}{10000} + \frac{23}{1000000} + \dots \\ &=\frac{23}{10^2}+\frac{23}{10^4} + \frac{23}{10^6} + \dots \end{align*}
Dette er en geometrisk rekke med $k=\frac{1}{100}$ og $a_1=\frac{23}{100}$.
Siden $-1<k<1$, vil rekken konvergere med summen:
$$s=\frac{a_1}{1-k} \\ y= \frac{\frac{23}{100}}{1-\frac{1}{100}} = \frac{\frac{23}{100}}{\frac{99}{100}} =\frac{23}{99} $$
Oppgave 5
a)
$f(-1) = (-1)^3+6 \cdot (-1)^2 + 9 \cdot (-1) +4 = -1 + 6 - 9 +4 = 0 $
For å finne eventuelle andre nullpunkter kan vi bruke polynomdivisjon til å løse likningen $f(x)=0$.
Siden $f(x)=0$ for $x=-1$, vet vi at divisjonen $f(x):(x+1)$ går opp:
$(x^3+6x^2+9x+4):(x+1)= x^2+5x+4 $
Bruker abc-formelen til å løse likningen $x^2+5x+4=0$:
$$x= \frac{-5\pm \sqrt{5^2-4\cdot 1\cdot 4}}{2} = \frac{-5\pm \sqrt{9}}{2} = \frac{-5\pm3}{2}\\ x=-1 \vee x=-4$$
Nullpunktene til $f$ er $x=-1$ og $x=4$.
b)
Grafen til $f$ har eventuelle topp- eller bunnpunkter der $f'(x)=0$.
$f'(x)=3x^2+12x+9 = 3(x^2+4x+3)$
Løser likningen $x^2+4x+3 =0 $:
$$ x=\frac{-4\pm \sqrt{4^2-4\cdot 1 \cdot 3}}{2\cdot 1} = \frac{-4 \pm \sqrt{16-12}}{2} = \frac{-4\pm 2}{2} \\ x=-3 \vee x=-1 $$
$\Rightarrow f'(x)= 3(x+1)(x+3) $
Bruker det faktoriserte uttrykket til å tegne fortegnslinje for $f'(x)$:
Av fortegnslinja ser vi at $f'(x)$ skifter fortegn fra $+$ til $-$ i $x=-3$, og fra $-$ til $+$ i $x=-1$.
$f(-3)=(-3)^3+6 \cdot (-3)^2 + 9 \cdot (-3) + 4 = -27 + 54 - 27 +4 = 4 \\ f(-1) = 0 $
Grafen til $f$ har et toppunkt i $(-3,4)$ og et bunnpunkt i $(-1, 0)$.
c)
Grafen til $f$ har eventuelle vendepunkter der $f' '(x)=0$.
$f' '(x) = 6x+12 = 6(x+2)$
$6(x+2)=0 \\ x= -2 $
Tegner fortegnslinje for $f' '(x)$:
Vi ser at $f' '(x)$ skifter fortegn når $x=-2$.
$f(-2)= (-2)^3+6 \cdot (-2)^2 + 9 \cdot (-2) +4 = -8 +24 -18 +4 = 2$
Grafen til $f$ har et vendepunkt i $(-2, 2)$.
d)
Oppgave 6
a)
Summen av alle sannsynlighetsverdiene i en sannsynlighetsfordeling skal være lik 1.
Det gir oss første likning: $a+b+c=1$
Forventningsverdien regner vi ut slik: $\mu=E(X)=\sum x_i \cdot P(X=x_i) $ som gir:
$\mu=E(X)= 0 \cdot a + 1 \cdot b + 2 \cdot c = b+2c $
Det gir oss andre likning: $b+2c=\frac{1}{2}$
Variansen regner vi ut slik: $Var(X)= \sum (x_i - \mu)^2 \cdot P(X=x_i) $ som gir:
$ Var(X)= (0-\frac{1}{2})^2 \cdot a + (1-\frac{1}{2})^2 \cdot b + (2-\frac{1}{2})^2 \cdot c = \frac{1}{4}a + \frac{1}{4}b + \frac{9}{4} c $
Det gir oss tredje likning: $ \frac{1}{4}a + \frac{1}{4}b + \frac{9}{4} c = \frac{1}{2} \\ a + b +9c = 2 $
b)
Jeg starter med andre likning: $ b= \frac{1}{2} -2c $
Setter dette inn i første likning: $ a+ \frac{1}{2} -2c +c = 1 \\ a=\frac{1}{2}+c$
Setter inn i siste likning: $(\frac{1}{2}+c)+(\frac{1}{2}-2c)+9c =2 \\ 8c = 1 \\ c= \frac{1}{8} $
$a=\frac{1}{2}+\frac{1}{8}= \frac{5}{8} \\ b= \frac{1}{2}-\frac{2}{8} = \frac{2}{8} = \frac{1}{4} $
Oppgave 7
a)
$x=90$ gir
$z=\frac{x-\mu}{\sigma}= \frac{90-100}{20} = \frac{-10}{20}= -\frac{1}{2} = -0,50 $
Denne $z$-verdien kan vi slå opp i tabellen for standard normalfordeling:
$P(X\leq 90)= P(Z\leq -0,50)=0,3085$.
Sannsynligheten for at en tilfeldig valgt hjortebukk veier mindre enn 90 kg er ca. 31 %.
b)
$x=110$ gir:
$z=\frac{110-100}{20}=\frac{10}{20}=0,50$
$P(90 \leq X \leq 110) = P(-0,50 \leq Z \leq 0,50) \\ = P(Z\leq 0,50) - P(Z\leq -0,50) \\ = 0,6915 - 0,3085 =0,3830 $
Sannsynligheten for at en tilfeldig valgt bukk veier mellom 90 og 110 kg er 38,3 %.
Oppgave 8
Jeg ser først på funksjonen $f$:
Når $x\rightarrow -\infty$ vil $e^{-x} \rightarrow \infty$.
Da vil $\frac{100}{1+e^{-x}} \rightarrow 0$ og $f(x) \rightarrow 0 -25 = -25 $
Den eneste grafen som passer med dette er graf (4).
Nå ser vi på funksjonen $g$:
Når $x \rightarrow \infty $ vil $e^{-(x-5)} \rightarrow 0 $.
Da vil $g(x) \rightarrow \frac{100}{1+0} = 100 $
Den eneste grafen som flater ut ved 100, er graf (1).
Graf (4) hører til $f$, og graf (1) hører til $g$.
Del 2 (2 timer)
Oppgave 1
a)
Jeg legger tabellen inn i regnearket i GeoGebra, høyreklikker og velger "Lag liste med punkt".
Så skriver jeg inn kommandoen "RegPoly[Liste1, 2]" siden oppgaven sier at vi skal finne et andregradsuttrykk.
Jeg får denne funksjonen:
$K(x)=2,2x^2 - 96,8x + 1585,7 $
b)
Overskuddet er størst når grenseinntekten er lik grensekostnaden.
Vi må altså finne $p$ slik at
$K'(75)=I'(75)$
Løser dette i CAS:
Overskuddet $O(x)= I(x)-K(x)$.
Dersom overskuddet skal bli størst mulig ved produksjon og salg av 75 enheter, må $p$ være 230.
Da er overskuddet 10669 kroner.
c)
Jeg starter med å skrive om formelen for $x$, slik at jeg får et uttrykk for $p(x)$:
$x=200-1,2p \\ p(x)= \frac{200-x}{1,2} $
Dette uttrykket definerer jeg i GeoGebra, og bruker deretter at $I(x) = p(x) \cdot x $.
Så løser jeg likningen $K'(x)=I'(x)$ for å finne ut hvilken produksjonsmengde som gir størst overskudd.
Til slutt regner jeg ut $p(x)$ for denne produksjonsmengden.
Prisen som vil gi det største overskuddet per dag er 130,50 kroner.
Oppgave 2
a)
Jeg bruker kommandoen "g(x)=Funksjon[x^3/(x^3+25000), 0, inf]" til å tegne grafen.
b)
Jeg legger inn en horisontal linje for "y=0,8" og bruker "skjæring mellom to objekt" til å finne skjæringspunktet $A=(46.4, 0.8)$ mellom denne linja og grafen til $g$. (Se figur av grafen i oppg. a))
Deltrykket $x$ må være 46,4 mmHg for at metningsgraden $g(x)$ skal være større enn 0,8.
c)
Jeg bruker CAS til å derivere $g(x)$. (Jeg trykker "Faktoriser" for å vise uttrykket på faktorisert form.)
$$g'(x)=\frac{75000x^2}{(x^3+25000)^2}$$
Vi vet at $x^2>0$ for alle $x$
Vi ser at både teller og nevner i $g'(x)$ da blir positive for alle $x$.
Når $g'(x)>0$ stiger grafen til $g(x)$. Metningsgraden øker dersom deltrykket øker.
Oppgave 3
Jeg setter opp følgende hypoteser:
$H_0: \mu=10 \quad$ (Fettinnholdet er 10 g)
$H_1: \mu>10 \quad$ (Fettinnholdet er mer enn 10 g)
Vi har kontrollert 10 hamburgere. Til sammen er fettinholdet (i gram) i disse 10 hamburgerene: $11+10+11+12+9+10+11+12+10+11 = 107 $
Vi går ut fra at $H_0$ gjelder.
Vi lar $X_\Sigma$ være summen av fettinnhold i 10 tilfeldige hamburgere.
I følge sentralgrensesetninga er $X_\Sigma$ da normalfordelt, med
$\mu_{X_\Sigma}= n \cdot \mu = 10 \cdot 10 = 107$ og $\sigma_{X_\Sigma}= \sqrt{n} \cdot \sigma = \sqrt{10} \cdot 3 \approx 9,49 $
Vi skal nå finne p-verdien for testen vår, $P(X_\Sigma \geq 107)$. (Sannsynligheten for at det samla fettinholdet i 10 hamburgere er 107 gram eller mer, forutsatt at $H_0$ gjelder.)
Jeg bruker sannsynlighetskalkulator i GeoGebra:
P-verdien blir $P(X_\Sigma \geq 107)=0,23= 23 \% $
P-verdien er $23 \% > 5 \%$. Vi kan ikke forkaste nullhypotesen. Vi kan ikke konkludere med at fettinnholdet i hamburgerene er for stort, på grunnlag av denne kontrollen.
Oppgave 4
Oppgave 5
a)
Når grafen skjærer y-aksen, er $x=0$.
Regner ut $f(0)$:
$$f(0)=\frac{a}{1+b\cdot e^0} = \frac{a}{1+b} $$
b)
I vendepunktet er $f' '(x)=0$.
Jeg bruker CAS i GeoGebra til å løse likningen $f' '(x)=0$. Etterpå settter jeg løsningen inn i uttrykket for $f(x)$.
c)
Stigningstallet til tangenten i punktet $V$ er lik den deriverte av $f$ i punktet $V$.
Jeg regner ut $f'(x)$, der jeg setter inn $x$-koordinaten til vendepunktet. (Som vi fant i oppg. b))