R1 2011 vår LØSNING: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 171: | Linje 171: | ||
==a)== | ==a)== | ||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! Header text !! Header text !! Header text | |||
|- | |||
| Example || Example || Example | |||
|- | |||
| Example || Example || Example | |||
|- | |||
| Example || Example || Example | |||
|} [2|| This is a table with a single cell on the first line || | |||
|| two cells || on this line || | || two cells || on this line || | ||
|| two cells on || this line too || | || two cells on || this line too || |
Sideversjonen fra 8. sep. 2013 kl. 21:40
DEL 1
Oppgave 1
a)
<math>O(x)= \frac{500}{x} + 8x^2 \\ O(x) = 500x^{-1} + 8x^2 \\ O'(x) = -500x^{-2}+ 16x = \frac{-500}{x^2} + 16x = \frac{-500 +16x^3}{x^2}</math>
b)
1)
<math>f(x)= 3ln(2x) \\ f'(x) = 3 \cdot \frac{1}{(2x)}\cdot 2 = \frac {6}{2x} = \frac 3x</math>
2)
<math>g(x) = 3x \cdot e^{x^2} \\ g'(x) = 3e^{x^2}+3x \cdot 2x \cdot e^{x^2} = (3+6x^2)e^{x^2}=3(1+2x^2)e^{x^2}</math>
c)
1)
<math>f(x)= x^3-3x^2-13x+15 \\ f(1)= 1-3-13+15 = 0 \\ \quad(x^3-3x^2-13x+15):(x-1)= x^2-2x-15 \\-(x^3-x^2) \\ \quad \quad\quad \quad \quad-2x^2-13x \\\quad \quad\quad -(-2x^2+2x)\\\quad \quad\quad \quad\quad \quad\quad \quad \quad \quad-15x+15 \\ \quad \quad \quad\quad \quad \quad\quad\quad -(-15x+15) \\\quad \quad\quad \quad \quad\quad \quad\quad \quad \quad\quad \quad\quad \quad \quad\quad \quad\quad \quad \quad 0 </math>
Faktoriserer svaret fra divisjonen:
<math>x= \frac{2 \pm \sqrt{4+60}}{2}= \frac{2 \pm 8}{2}\\ x=-3 \vee x= 5</math>
<math>f(x) = (x-1)(x+3)(x-5)</math>
2)
<math>f(x)\leq 0</math>
<math>x \in < \leftarrow, -3] \cup [1,5]</math>
d)
f(0) = 300
Ved begynelsen av utbruddet spruter vulkanen ut 300 tonn per time.
f'(10)=0 og f(10)= -10
Funksjonen når et ekstremalpunkt etter 10 timer, siden den deriverte er null. Den dobbelderiverte er negativ, hvilket betyr at den deriverte avtar og grafen vender sin hule side ned. Det betyr at vulkanen når et maksimum i utbruddet etter 10 timer.
e)
<math>lg(a^2b)+lg(ab^2)+lg(\frac{a}{b^3})= \\ lga^2 + lgb + lga + lgb^2 + lga - lgb^3 = \\ 2lga + lgb + lga + 2lgb + lga - 3lgb = 4 lga</math>
f)
<math> \frac {2x+10}{x^2-25} + \frac {x}{x+5} - \frac {2}{x-5}= \\ \frac {2x+10}{(x+5)(x-5)} + \frac {x(x-5)}{(x+5)(x-5)} - \frac {2(x+5)}{(x-5)(x+5)} = \\ \frac {2x+10+x^2-5x-2x-10}{(x+5)(x-5)} = \\ \frac {x^2-5x}{(x+5)(x-5)} = \\ \frac {x(x-5)}{(x+5)(x-5)} = \\ \frac {x}{x+5}</math>
g)
Avstanden fra linjen l til punktet P er lengden av vektoren som står normalt på rettningsvektoren til l og som går til P (eller motsatt).
l: \begin{bmatrix} x=1+2t \\ y=2+t \end{bmatrix}
Rettningsvektor til l: [2,1]
P = (4,1)
Man finnet den t verdi som tilfredstiller kravet:
$[1+2t-4, 2+t-1 ] \cdot [ 2,1] = 0 \\ [2t-3,t+1][2,1]=0\\(2t-3)\cdot 2 + (t+1) \cdot 1 = 0 \\ 4t-6+t+1=0 \\ 5t=5\\t=1$
Vektoren blir da:
$[ 2t-3,t+1 ] = [2 \cdot 1 -3, 1+1 ] = [ -1,2]$
Lengden av vektoren er:
$|[-1,2]| = \sqrt{(-1)^2+2^2} = \sqrt 5$
Avstanden fra l til P er kvadratroten av fem.
h)
- Avsetter linjestykket AB, 10cm
- Finner midpunktet på AB og slår en sirkel med sentrum i midpunkt og pereferi i A og B.
- Slår en sirkel med radius 7cm, med sentrum i A
- D (skulle vært navngitt C) ligger der de to sirklene skjærer. Tegner trekanten.
Oppgave 2
a
Vinkelsummen i en trekant er 180 grader
<math>90^{\circ}+u+v = 180^{\circ} \Rightarrow u+v= 90^{\circ}</math>
DC = EC det betyr at trekanten er likebeint. Normalen fra C på DE deler u i to like store vinkler.
Det fører til at vinkel DEC.
<math>\angle DEC +90^{\circ}+ \frac u2 = 180^{\circ} \Rightarrow \quad \angle DEC= 90^{\circ}-\frac u2 </math>
b
Linjestykket BF går gjennom S, som er sentrum i den innskrevne sirkelen. BF deler vinkel v i to like store vinkler. Derfor er
<math>\angle FBE = \frac v2</math>
<math>\angle BEF= 90^{\circ} + \frac u2 \quad fordi \quad \angle DEC = 90^{\circ}- \frac u2 </math>
Summen av de to vinklene er jo 180 grader.
c
<math>x+ \angle FBE + \angle BEF = 180^{\circ} \\ x+ \frac u2 + 90^{\circ} + \frac u2 = 180^{\circ} \\ 2x+v+180^{\circ} + u = 360^{\circ} \\ 2x+v+u = 180^{\circ} \\ 2x+v+(90-v) = 180^{\circ} \\ x= 45^{\circ} </math>
Del 2
Oppgave 3
a
<math>V= 200cm^3 \\ V= x \cdot 4x \cdot h \\ 200 = 4x^2h \\ h= \frac{200}{4x^2} \\ h= \frac {50}{x^2}</math>
b
<math>O(x)= 2 \cdot x \cdot 4x + 2 \cdot h \cdot x + 2 \cdot h \cdot 4x \\ O(x) = 8x^2 + 10hx</math>
Setter inn for h, fra oppgave a:
<math>O(x)= 8x^2 + 10(\frac{50}{x^2})x \\ O(x) = 8x^2 + \frac{500}{x}</math>
c
<math>O'(x) = 0 \\ \frac{-500 + 16x^3}{x^2}= 0 \\ -500+16x^3=0 \\ x^3 = \frac{500}{16} \\ x= 3,15</math>
Bredde:3,15cm, Lengde: 12,6 og høyde: 5,04 cm.
d
Oppgave 4
Jente | Gutt | Total | |
Matpakke | 180 | 100 | 280 |
Ikke matpakke | 20 | 50 | 70 |
Total | 200 | 150 | 350 |
a)
A er gutt og B er matpakke hver dag. $A \cap B$ er gutt som har med matpakke hver dag. $P(A \cap B)$ er sannsynligheten for å trekke ut en gutt med matpakke. Fra tabellen ser man at det er 100 gutter med matpakke av 350 elever: $P(A \cap B) = \frac{100}{350} =0,266 = 26,6 \percent $
b)
$P(B) = \frac{280}{350} = 0,8 \\ P(B|A) = \frac{100}{150} = 0,67$
Hendelsene er avhengige fordi sannsynligheten for B er forskjellig for sannsynligheten for B når A har inntruffet.
Oppgave 5
Oppgave 6
Det finnes uendelig mange funksjoner som passer til beskrivelsen. Det at en funksjon er kontinuerlig men ikke deriverbar betyr at den har et knekkpunkt. Den kan se slik ut:
Oppgave 7
a)
Header text | Header text | Header text |
---|---|---|
Example | Example | Example |
Example | Example | Example |
Example | Example | Example |
[2|| This is a table with a single cell on the first line ||
|| two cells || on this line || || two cells on || this line too || |||> and one centered cell on this line |]
Primtall | Naturlige tall | 'kvadrattall | Differanse | |
p | $n_1$ | $n_2$ | 100 | 280 |
3 | 20 | 50 | 70 | |
5 | 200 | 150 | 350 | |
7 | 200 | 150 | 350 | |
11 | 200 | 150 | 350 | |
13 | 200 | 150 | 350 | |
17 | 200 | 150 | 350 | |
19 | 200 | 150 | 350 |
b)
$ n_1+n_2 =p \\ n_1-n_2 = 1 \\ gir \\ n_2= p-n_1 \\ n_2 = n_1-1 \\ gir \\ n_1-1=p-n_1 \\ n_1 = \frac{p+1}{2} \\ som \quad innsatt \quad gir \\ \frac{p+1}{2} +n_2 =p \\n_2 = \frac{p-1}2 $
c)
Skal bevise at
$p = n_1^2 -n_2^2$
Bruker resultatet fra b:
$ n_1^2 -n_2^2 = ( \frac{p+1}{2})^2 - ( \frac{p-1}{2})^2 = \frac{(p^2+2p+1)-(p^2-2p+1) }{4} = p $