Integrerende faktor: Forskjell mellom sideversjoner
m Teksterstatting – «<tex>» til «<math>» |
m Teksterstatting – «</tex>» til «</math>» |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
En spesiell type førsteordens diff.ligninger på formen <math>f^,+A(x)f=B(x)</ | En spesiell type førsteordens diff.ligninger på formen <math>f^,+A(x)f=B(x)</math> kan løses generelt ved å multiplisere med en såkalt integrerende faktor <math>e^{\int A(x)\,dx}</math>. | ||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Vi starter med å gange diff.ligningen over med en foreløpig ukjent funksjon <math>g=g(x)</ | Vi starter med å gange diff.ligningen over med en foreløpig ukjent funksjon <math>g=g(x)</math>: (Her betyr <math>A=A(x)</math>, <math>B=B(x)</math> etc.) | ||
:<math>f^,+Af=B\,\, \Rightarrow \,\, gf^,+Agf=gB</ | :<math>f^,+Af=B\,\, \Rightarrow \,\, gf^,+Agf=gB</math> | ||
Vi ønsker nå å bruke produktregelen for derivasjon til å skrive om venstresida. Dersom vi kan finne en funksjon <math>g</ | Vi ønsker nå å bruke produktregelen for derivasjon til å skrive om venstresida. Dersom vi kan finne en funksjon <math>g</math> slik at <math>Ag=g^,</math>, ser vi at ligningen blir: | ||
:<math>gf^,+g^,f=gB</ | :<math>gf^,+g^,f=gB</math> | ||
Da gjenkjenner vi venstresida som <math>(gf)^,</ | Da gjenkjenner vi venstresida som <math>(gf)^,</math> , noe som gjør at vi kan løse ligningen ved integrasjon. Funksjonen <math>g</math> finner vi enkelt ved å løse ligningen | ||
:<math>g^,=Ag</ | :<math>g^,=Ag</math> | ||
Dette er en separabel ligning med løsning <math>g=e^{\int A\,dx}</ | Dette er en separabel ligning med løsning <math>g=e^{\int A\,dx}</math>. Vi har altså funnet integrerende faktor. | ||
Linje 33: | Linje 33: | ||
'''Eksempel''' | '''Eksempel''' | ||
:La oss se på førsteordensligningen <math>f^,+f=0</ | :La oss se på førsteordensligningen <math>f^,+f=0</math>. Multipliserer vi denne ligningen med integrerende faktor <math>e^x</math> får vi <math>e^xf^,+e^xf=0</math>. Ligningen kan nå omskrives til <math>(e^xf)^,=0</math> eller ekvivalent <math>\frac{d(e^xf)}{dx}=0 </math>. Da ser vi at <math>e^xf</math> må være konstant, i.e. <math>e^xf=c</math>. Ganger vi med <math>e^{-x}</math> får vi at løsningen er <math>f(x)=ce^{-x}. </math>. Merk at ligningen også kan løses som en separabel ligning. | ||
</blockquote> | </blockquote> |
Sideversjonen fra 5. feb. 2013 kl. 20:58
En spesiell type førsteordens diff.ligninger på formen <math>f^,+A(x)f=B(x)</math> kan løses generelt ved å multiplisere med en såkalt integrerende faktor <math>e^{\int A(x)\,dx}</math>.
Generell utledning
Vi starter med å gange diff.ligningen over med en foreløpig ukjent funksjon <math>g=g(x)</math>: (Her betyr <math>A=A(x)</math>, <math>B=B(x)</math> etc.)
- <math>f^,+Af=B\,\, \Rightarrow \,\, gf^,+Agf=gB</math>
Vi ønsker nå å bruke produktregelen for derivasjon til å skrive om venstresida. Dersom vi kan finne en funksjon <math>g</math> slik at <math>Ag=g^,</math>, ser vi at ligningen blir:
- <math>gf^,+g^,f=gB</math>
Da gjenkjenner vi venstresida som <math>(gf)^,</math> , noe som gjør at vi kan løse ligningen ved integrasjon. Funksjonen <math>g</math> finner vi enkelt ved å løse ligningen
- <math>g^,=Ag</math>
Dette er en separabel ligning med løsning <math>g=e^{\int A\,dx}</math>. Vi har altså funnet integrerende faktor.
Eksempler
Eksempel
- La oss se på førsteordensligningen <math>f^,+f=0</math>. Multipliserer vi denne ligningen med integrerende faktor <math>e^x</math> får vi <math>e^xf^,+e^xf=0</math>. Ligningen kan nå omskrives til <math>(e^xf)^,=0</math> eller ekvivalent <math>\frac{d(e^xf)}{dx}=0 </math>. Da ser vi at <math>e^xf</math> må være konstant, i.e. <math>e^xf=c</math>. Ganger vi med <math>e^{-x}</math> får vi at løsningen er <math>f(x)=ce^{-x}. </math>. Merk at ligningen også kan løses som en separabel ligning.