Forskjell mellom versjoner av «Funksjoner II»

Fra Matematikk.net
Hopp til:navigasjon, søk
Linje 31: Linje 31:
  
 
'''Geogebra:''' man finner den omvendte funksjonen til f ved å skrive invers''(f)''.
 
'''Geogebra:''' man finner den omvendte funksjonen til f ved å skrive invers''(f)''.
 +
 +
 +
 +
 +
 +
[[File:19072024-03.png]]
  
 
===En- entydig===
 
===En- entydig===

Revisjonen fra 19. jul. 2024 kl. 16:11


Omvendte funksjoner

Vi har en funksjon $f(x) = 0,25x$ Dersom vi setter inn x = 4 får vi funksjonsverdien 1. Vi har altså gått fra verdien 4 i definisjonsmengden til verdien 1 i verdimengden. En funksjon som tar oss tilbake fra 1 til 4 vil være en omvendt funksjon til f. Den ser slik ut: $f^{-1}(x) = 4x.$ Det som er definisjonsmengden til $f$ blir verdimengden til $f^{-1}$. f og $f^{-1}$ er omvendte eller inverse funksjoner.

$f^{-1}(f(x)) = x$

Funksjonens definisjonsmengde blir den inverse funksjonens verdimengde.

Funksjonens verdimengde blir den inverse funksjonens definisjonsmengde.

Hvordan finne vi så den omvendte funksjonen? (bruker funksjonen over)

$f(x)= y$

$y = 0,25x$

$x= \frac{y}{0,25}$

$x = 4y$

$f^{-1} (y) = 4y$

$f^{-1} (x) = 4x$


19072024-02.png

f og g er omvendte funksjoner. Man observere at de speiler hverandre om linjen y = x. Vi observerer også at x koordinaten til f blir y koordinaten til g, i tilsvarende punkt på respektive grafer. Det som er definisjonsmengden til den ene funksjonen er verdimengden til den andre.

Geogebra: man finner den omvendte funksjonen til f ved å skrive invers(f).



19072024-03.png

En- entydig

En funksjon er en- entydig dersom:

$x_1 \neq x_2 \Rightarrow f(x_1) \neq f(x_2) $ for alle $x_1, x_2 \in \mathbb{D}_f$

En funksjon f har en omvendt funksjon hvis og bare hvis den er entydig.


Eksempel 1:

19072024-01.png

Vi ser at når f(x) speiles om linjen y=x får vi en kurve som ikke tilfredsstiller kravene til en funksjon, fordi en x verdi krysser kurven i mer enn ett sted. f(x) er ikke en- entydig i definisjonsområdet og har derfor ingen omvendt funksjon.

Absoluttverdifunksjoner

Absoluttverdi

Absoluttverdien er den positive verdien av uttrykket. Symbolet er vertikale "stolper". |3| = 3. Absoluttverdien av 3 er 3. |-3| = 3. Absoluttverdien av -3 er også 3. Man kan se på absoluttverdien som avstanden fra null, på tallinjen. Absoluttverdien sier noe om verdien, men ikke om retningen.


Absoluttverdi i den virkelige verden

Absoluttverdi er ikke en kunstig matematisk konstruksjon, men har en praktisk nytteverdi.

Mekanisk produksjon: Dersom du skal dreie en aksling til en maskin er det viktig at dimensjonen blir riktig. Dersom kunden ønsker at akslingen har en diameter på 100 mm. Kan det tenkes at du får denne beskrivelsen: |x-100|<0.1. Det betyr at akslingen kan ha et avvik på $\pm 0.1$ mm, altså må den være mellom 99,90 mm. og 100,10 mm.

Modellering Temperaturen i morgen blir mellom 12 og 16 grader: $|t-14|\leq 2$


Dette var bare to av mange praktiske anvendelser.