S2 2023 høst LØSNING: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 174: Linje 174:
===a)===
===a)===


Sn=a1(kn1k1=20000(1,035201)1,0351
$S_n = \frac{a_1(k^n-1)}{k-1} = \frac{20000(1,035^{20} -1)}{1,035-1}= 565593,64$


===b)===
===b)===

Sideversjonen fra 11. jul. 2024 kl. 11:35

DEL EN

Oppgave 1

11(x3+2x)dx=[14x4+x2]11=(14+1)(14+1)=0

Arealet avgrenset av grafen, x-aksen og linjen x=-1 er lik arealet avgrenset av linjen x =1. grafen og x-aksen. Den ene delen ligger under x-aksen, den andre over. Begge arealene er like store. Grafen går gjennom origo og vi har symmetri om origo.

Oppgave 2

a)

S=a11k

Siden rekken konverger mot 8 må k være 12 :

8=41kk=12


S4=4+2+1+12=7,5

b)

I en aritmetisk rekke øker leddene med en fast verdi d.

a1=a43d

a7=a4+3d

a1+a4+a7=114

a43d+a4+a4+3d=114

3a4=114

a4=38

Oppgave 3

a)

Stigningstallet til en rett linje gjennom origo skjærer kostnadsfunksjonen i x = a. Stigningstallet gir oss enhetskostnaden ved produksjon av a enheter. I dette tilfellet har linjen som skjærer kostnadsfunksjonen i x = 40 stigningstall 81,75 kr. og er altså enhetskostnaden ved produksjon av 40 enheter.

b)

Grensekostnaden er sånn ca. hva det koster å øke produksjonen med en enhet, altså den deriverte i punktet. For 40 enheter ser man at stigningstallet til tangenten, den deriverte, er 31 kroner.

c)

Stigningstallet til den rette linjen som går gjennom origo og samtidig tangerer kostnadsfunksjonen gir den laveste enhetskostnaden, i dette tilfelle 60 kroner.

Oppgave 4

a)

Programmet regner ut arealet av flaten som er avgrenset av f(x), x- aksen, linjen x = -2 og linjen x = 2.

b)

f(x)=x21

Funksjonen har nullpunkter for x=-1 og x= 1. Mellom disse ligger den under x aksen. Den er symmetrisk om y-aksen. Vi integrerer fra -2 til -1 og fra -1 til 0. Til slutt multipliserer vi med 2, for å finne hele arealet.

A=2(21(x21)dx+|10(x21))dx|

=2([13x3x]21+|[13x3x]10)|

=2((13+1)(83+2)+|((0)(13+1)|

=2(43+23)

=263

=4

Oppgave 5

a)

Forventningsverdi 𝐸(𝑋)

Siden den totale sannsynligheten må være 1, kan vi finne sannsynligheten for å trekke en kule som veier 10 kg:


P(X=10)=1P(X=4)P(X=5)=11412=14

E(x)=ixiP(X=xi)=1014+512+414=2,5+2,5+1=6


E(X) er 6 kg.


Varians, Var(x):

Var(X)=E(X2)(E(X))2

Var(X)=ixi2P(X=xi)μ2

Var(X)=(4214+5212+10214)62

Var(x)=164+252+100436=41,536=5,5

b)

Y er summen av vekten til to kuler.

Vi trekker en kule to ganger (med tilbakelegging), så vi må finne sannsynlighetene for summen av vektene til de to kulene. La X1 og X2 være vektene av de to kulene. De mulige verdiene av 𝑌=X1+X2

Mulige Y verdier er:

4+4=8,4+5=9,4+10=14

5+4=9,5+5=10,5+10=15

10+4=14,10+5=15,10+10=20


P(Y=8)=1414=116

P(Y=9)=1412+1214=14

P(Y=10)=1212=14

P(Y=14)=1414+1414=18

P(Y=15)=1214+1412=14

P(Y=20)=1414=116

c)

P(Y>10)

Vi summerer resultatene fra b som er større enn 10:

P(Y=14)+P(Y=15)+P(Y=20)=18+14+116=716

Sannsynligheten for at Y er større enn 10 er 716


DEL TO

Oppgave 1

a)

Har brukt eksponentiell regresjon. Generelt er slike modeller relativt gode mellom og nær målepunkter, men ikke nødvendigvis gode til forutse utviklinger. Er noen kunder avhengig av dette produktet? Er det mange lignende produkter i markedet? Kommer det politiske pålegg i nær framtid som kan påvirke markedet? Disse og mange andre spørsmål tar ikke regresjonen høyde for. Når det er sagt ser jo modellen lite kontroversiell ut, så det kan god være den har en viss gyldighet for alle mulige positive priser. p > 0.

b)

For å selge 70 enheter per dag bør prisen være 26 kroner (25,79).

c)

For at inntektene skal bli størst mulig må prisen være ca.12,19 kr. Da er etterspørselen ca. 239 enheter.

d)

Man bør selge 80 enheter daglig, for å maksimere overskuddet.

Oppgave 2

a)

Sn=a1(kn1)k1=20000(1,035201)1,0351=565593,64

b)

c)

Oppgave 3

Oppgave 4

a)

an=a(n1)+5(1)n

b)

Oppgave 5

Eksempel på program som simulerer antall barn med høyden lavere enn 84 cm. på 24 måneder gamle barn.

Sannsynligheten for at et tilfeldig barn på 24 måneder er lavere enn 84 cm er ca 14%.