Forskjell mellom versjoner av «1T 2016 høst LØSNING»

Fra Matematikk.net
Hopp til:navigasjon, søk
Linje 351: Linje 351:
 
Nedfeller normalen grad på AB. Figuren består da av rektangelet BCDE og den likebeinte og rettvinklede trekanten AED.
 
Nedfeller normalen grad på AB. Figuren består da av rektangelet BCDE og den likebeinte og rettvinklede trekanten AED.
  
Areal trekan: $A_t = \frac12 \cdot \frac a2 \cdot \frac a2 = \frac {a^2}{8}$
+
Areal trekant: $A_t = \frac12 \cdot \frac a2 \cdot \frac a2 = \frac {a^2}{8}$
  
 
Areal rektangel: $A_r = \frac a2 \cdot \frac{\sqrt3 a}{2} = \frac{\sqrt3 a^2}{4}$
 
Areal rektangel: $A_r = \frac a2 \cdot \frac{\sqrt3 a}{2} = \frac{\sqrt3 a^2}{4}$
  
 
Areal ABCD: $A = A_t + A_r = \frac {a^2}{8} + \frac{\sqrt3 a^2}{4} = \frac18a^2(2 \sqrt3 + 1)$
 
Areal ABCD: $A = A_t + A_r = \frac {a^2}{8} + \frac{\sqrt3 a^2}{4} = \frac18a^2(2 \sqrt3 + 1)$

Revisjonen fra 21. des. 2016 kl. 19:48

Diskusjon av denne oppgaven på matteprat


DEL EN

Oppgave 1

Tar utgangspunkt i likning #2 og lager først et uttrykk for y


\[-y=-2x-9 \Leftrightarrow y=2x+9\]


Setter det inn i likning #1


\[5x=-2(2x+9) \Leftrightarrow 5x=-4x-18\Leftrightarrow9x=-18\Leftrightarrow x=(-2)\]


Setter så inn verdien for x inn i hvilken som helst vilkårlig likning, i dette tilfellet tar vi for oss likning 1 fordi den er enklest.


\[5(-2)=-2y\Leftrightarrow -10=-2y \Leftrightarrow y=5\]


Derfor, \[x=-2 \wedge y=5\]

Oppgave 2

Først omskriver vi det litt med hensyn til faktorisering.


\[\frac{2x^2-2}{x^2-2x+1}=\frac{2(x^2-1)}{x^2-2x+1}\Leftrightarrow \frac{2(x-1)(x+1)}{x^2-2x+1}\]


Ser vi i nevneren vil vi se at vi har et andregradsuttrykk. Dette kan du faktorisere ved hjelp av abc-formelen.


Du finner fort ut at likninga kun har ett nullpunkt for \[x=1\] Da kan du skrive nevneren som \[(x-1)^2\]

videre får du

\[\frac{2(x-1)(x+1)}{(x-1)^2}=\frac{2(x+1)}{x-1}\]

Oppgave 3

$-x^2+3x> -10 \\ -x^2+3x+10 >0$


Faktoriserer uttrykket:

$x= \frac{-3 \pm \sqrt{9+40}}{-2} \\ x= -2 \vee x=5$

Gir oss uttrykket på faktorisert form:

$-1 (x -5)( x + 2)> 0$

Tegner så fortegnsskjema.

Oppgave 4

\[lg(2x+\frac{3}{5})=-1\]

Ved hjelp av logaritmereglene vet vi at \[-1=lg(10^{-1})\]

Derfor kan vi si at

\[lg(2x+\frac{3}{5})=lg(10^{-1})\]

Ved hjelp av denne logaritmeregelen \[lg(a)=lg(b)\Leftrightarrow a=b\]

Kan vi si at

\[2x+\frac{3}{5}=10^{-1}\Leftrightarrow2x+\frac{3}{5}=\frac{1}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{5}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{1}{2}\Leftrightarrow x=-\frac{1}{4}\]

Oppgave 5

\[2^3\cdot 2^x=2^{2x}\]

Vi kjenner til regelen \[a^n\cdot a^m=a^{n+m}\] og sier at \[2^3\cdot2^x=2^{x+3}\]

Derfor får vi at

\[2^{x+3}=2^{2x}\]

Vi kjenner regelen \[a^n=a^m\Leftrightarrow n=m\]

Derfor kan vi si at \[x+3=2x\Leftrightarrow x=3\]

Oppgave 6

$\frac{\sqrt{48}}{\sqrt{54}} + 2^{\frac12} \cdot 3^{-1} = \\\frac{\sqrt{3 \cdot 16}}{\sqrt{6 \cdot 9}} + \sqrt 2 \cdot \frac 13 = \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{6 }} + \frac{\sqrt 2}{3}= \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{2 } \cdot \sqrt 3} + \frac{\sqrt 2 \cdot \sqrt 2}{3 \sqrt 2}= \\ \frac{4+2}{3 \sqrt 2} = \\ \frac{2}{\sqrt 2} = \\ \sqrt{2} $

Oppgave 7

$\frac{x+2}{x-3} - \frac{7x+14}{x^2-x-6}= \\ \frac{x+2}{x-3} - \frac{7(x+2)}{(x-3)(x+2)} = \\ \frac{(x+2)(x+2)- 7(x+2)}{(x+2)(x-3)} = \\ \frac{x-5}{x-3}$

Oppgave 8

Parabler er på formen $f(x) = ax^2+bx+c$

Vi ser at f(0)= - 4, dvs c= -4

Vi har nullpunktene:

a(x - 4)(x + 2) og velger et punkt på grafen (0, -4):

$a 2(-4)=8 \\ a= \frac 12$

Vi mangler nå b og velger feks punktet (4,0):

$f(4)=0 \\ \frac 12 \cdot 16 + 4b-4 =0 \\ 4b = -4 \\ b=-1$


Funksjonen er gitt ved uttrykket

$f(x)= \frac12 x^2-x-4$

Oppgave 9

a

Alle tre faktorene vil bli lik null som gir

\[f(x)=(x-1)(x-1)(x+2)\Leftrightarrow x-1=0, x+2=0 \Leftrightarrow x=1 \wedge x=-2\]

b

\[(x-1)(x-1)(x+2)=(x+2)(x-1)^2=(x+2)(x^2-2x+1)=x^3-3x+2\]

c

Vi finner topp og bunnpunkter når den deriverte = 0, dvs. ved 0 vekst.

\[(x^3-3x+2)' =3x^2-3x\]

\[3x^2-3=0\Leftrightarrow 3x^2=3\Leftrightarrow x^2=1\Leftrightarrow x=\pm1\]

Vi vet derfor at funksjonen har et ekstremalpunkt i \[(1,f(1))=(1,0)\] og \[(-1,f(-1))=(-1,4)\]

d

Først finner vi stigningstallet

\[f'(0)=a\Leftrightarrow 3\cdot0^2-3=a\Leftrightarrow a=-3\]

Så finner vi likningen

\[(y-y_1)=a(x-x_1)\Leftrightarrow(y-2)=-3(x-0)\Leftrightarrow y=-3x+2\]


e)

Dersom vi skal ha flere tangenter parallell med den i i d), må likningen $3x^2 - 3 = -3$ ha flere løsninger. Vi får:

$3x^2-3 +3 =0 \\ 3x^2 =0 \\ x=0$

Det finnes ingen andre tangenter parallell med den i d).

Oppgave 10

Hver av sidene har lengde 8.

Høyden i trekanten blir et katet i en trekant der det andre katetet er 4 og hypotenus 8. Lengden blir da $ \sqrt{8^2 - 4^2} = \sqrt{48} = 4\sqrt 3$


Arealet av trekanten blir $A= \frac{g \cdot h}{2} = \frac {8 \cdot 4\sqrt3}{2} = 16 \sqrt 3$

Oppgave 11

\[\frac{sin(u)}{cos(u)}=tan(u)\Leftrightarrow\frac{\frac{8}{17}}{\frac{15}{17}}=\frac{8}{15}\]

Oppgave 12

a)

$ (sin u)^2 + (cos u)^2 = \\ ( \frac 45)^2 + ( \frac 35)^2 = \\ \frac{16}{25} + \frac{9}{25} = 1$

Hvilket skulle vises.

b)

$a^2+b^2=c^2 \\ \frac{a^2}{c^2} + \frac{b^2}{c^2} = \frac{c^2}{c^2} \\ (\frac ac)^2 + (\frac bc)^2 =1 \\sin^2x + cos^2x = 1$

Oppgave 13

a)

P( BRR) = $P(B)\cdot P(R) \cdot P(R) = \frac 48 \cdot \frac 47 \cdot \frac 36= \frac 17$

b)

Det er tre posisjoner for blå nisse: P( en blå og to røde)$ = 3 \cdot \frac 17 = \frac 37$

c)

Dersom vi IKKE har minst en blå har vi tre røde. Sannsynligheten for det er:

P( bare røde)=$ \frac 48 \cdot \frac 37 \cdot \frac 26 = \frac{1}{14}$

Sannsynligheten for minst en blå blir da:

P( minst en rød) = $1- \frac{1}{14} = \frac{13}{14}$

Oppgave 14

a)

Omkretsen av det blå området er lik summen av periferiene av de tre halvsirklene.

$O_{blå} = 2,5a \pi + 0,5a \pi + 2a \pi = 5a \pi$


Omkretsen er fem ganger a ganger pi.

b)

Arealet av det blå området er arealet av den store halvsirkelen, minus arealene av de to små halvsirklene.


$A= (\frac{\pi (\frac 52a)^2}{2}) -(\frac{\pi (\frac12)^2}{2}) -(\frac{ \pi (2a)^2}{2})\\ A = (\frac{\pi a^2}{2} )((\frac52)^2 - (\frac 12)^2 - 2^2) \\ A= 4 \pi a^2$

DEL TO

Oppgave 1

a)

1t-h2016-2-1a.png

b)

35 400 er antall fisk som blir satt ut, altså startverdien.

0,996 er vekstfaktoren. Den forteller om endring i prosent per tidsenhet. I dette tilfelle er vekstfaktoren mindre enn en, da har vi prosentvis reduksjon.

Reduksjonen er 0,004 som er 0,4% reduksjon per døgn.

c)

1t-h2016-2-1c.png


Døgn nr. 100 dør det ca. 95 settefisk.

d)

1t-h2016-2-1d.png


Det første året dør det i gjennomsnitt 74,5 fisk hvert eneste døgn.

Oppgave 2

a)

1p-h2016-2-2abc.png

b)

Det foteller at vi spiser ca. 120 gram MER sjokokolade for hvert år som går.

c)

Da kommer vi i følge modellen til å spise ca. 10,8 kg. sjokolade.

Oppgave 3

a)

Stigningstallet til en rett linje : $ a = \frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{f(q)- f(p)}{q-p} = \frac{q^2 -p^2}{q-p} = \frac{(q+p)(q-p)}{q-p} = q+p$

b)

1t-h2016-2-3b.png


Skjæring med x akse: $ (-qp, 0)$

Skjæring med y akse: $(0, \frac{qp}{q+p})$

Oppgave 4

a)

Basketball og håndball er: 90 - 30 - 35 - 10 = 15

160 medlemmer spiller bare fotball og / eller basketball. Det betyr at 10 gjør begge deler:

1p-h2016-2-8a.png

b)

$ P( F \cap H \cap B) = \frac{10}{250} = \frac {1}{25}= $ 4%


Det er fire prosent sannsynlighet for å velge en som driver med alle tre idrettene.

c)

$P(F| H) = \frac{45}{90} = \frac 12$

Det er 50% sannsynlighet for at en som driver med håndball også spiller fotball.

Oppgave 5

1t-h2016-2-3.png


Detter er en dobbeltrot og fortegnet blir likt på begge sider av a, men null for x = a, derfor terassepunkt.

Oppgave 6

a)

Bruker Pytagoras på BCD, 30, 60 90.

$CD = \sqrt{a^2 - \frac{a^2}{4}} = \frac{\sqrt3}{2}a$

b)

Nedfeller normalen grad på AB. Figuren består da av rektangelet BCDE og den likebeinte og rettvinklede trekanten AED.

Areal trekant: $A_t = \frac12 \cdot \frac a2 \cdot \frac a2 = \frac {a^2}{8}$

Areal rektangel: $A_r = \frac a2 \cdot \frac{\sqrt3 a}{2} = \frac{\sqrt3 a^2}{4}$

Areal ABCD: $A = A_t + A_r = \frac {a^2}{8} + \frac{\sqrt3 a^2}{4} = \frac18a^2(2 \sqrt3 + 1)$