R1 2012 vår LØSNING: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
m Teksterstatting – «/ressurser/eksamen/» til «/res/eksamen/»
 
(44 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{EksLenker|1= 
*[http://udl.no/matematikk/eksamen-r1-h12 Noen oppgaver løst som videoer fra UDL.no]
*[http://ndla.no/nb/node/103948?fag=57933 Løsningsforslag fra NDLA]
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/R1/sensur/2012V_Vurderingsskjema_R1.pdf Vurderingsskjema]
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/R1/sensur/2012V_Sensorveiledning_REA3022_MatematikkR1_Varen201.pdf Sensorveiledning]
}}


== DEL EN ==
== DEL EN ==
Linje 9: Linje 15:
==== 1) ====
==== 1) ====


<tex>f(x) = 5x^3+x-4 \\ f'(x) = 3 \cdot 5x^2 + 1 \\ f'(x) = 15x^2 + 1 </tex>
<math>f(x) = 5x^3+x-4 \\ f'(x) = 3 \cdot 5x^2 + 1 \\ f'(x) = 15x^2 + 1 </math>


==== 2) ====
==== 2) ====
<tex>g(x) = 5e^{3x} \\ u = 3x \wedge u' = 3 \\  g'(x) = 5e^u \cdot u' \\ g'(x) = 15e^{3x}</tex>
<math>g(x) = 5e^{3x} \\ u = 3x \wedge u' = 3 \\  g'(x) = 5e^u \cdot u' \\ g'(x) = 15e^{3x}</math>




=== b) ===
=== b) ===
<tex> 2ln(\frac{a^2}{b}) + ln (a \cdot b) - 3ln a = \\ 2ln a^2 - 2ln b + ln a + lnb - 3 lna = \\4ln a - 2ln b + ln a + lnb - 3 lna = \\ 2lna - lnb </tex>
<math> 2\ln(\frac{a^2}{b}) + \ln (a \cdot b) - 3\ln a = \\ 2\ln a^2 - 2\ln b + \ln a + \ln b - 3 \ln a = \\4\ln a - 2\ln b + \ln a + \ln b - 3 \ln a = \\ 2\ln a - \ln b </math>


=== c) ===
=== c) ===


<tex> f(x)= x^3-3x</tex>
<math> f(x)= x^3-3x</math>
==== 1) ====
==== 1) ====
Nullpunkter:<p></p>
Nullpunkter:<p></p>
<tex>x^3-3x = x(x^2-3)= x(x- \sqrt 3 )(x + \sqrt 3) \\x = - \sqrt3 \quad \vee \quad x = 0 \quad \vee \quad x= \sqrt3</tex>
<math>x^3-3x = 0\\ x(x^2-3)= 0\\x(x- \sqrt 3 )(x + \sqrt 3) =0 \\x = - \sqrt3 \quad \vee \quad x = 0 \quad \vee \quad x= \sqrt3</math>
 
==== 2) ====
==== 2) ====
<tex>f'(x) = 3x^2-3 \\f'(x) = 0 \\ 3(x^2-1) = 0 \\ x = -1 \quad \vee \quad x = 1 \\ f(-1)= 2 \quad \vee \quad f(1) = -2</tex><p></p>
<math>f'(x) = 3x^2-3 \\f'(x) = 0 \\ 3(x^2-1) = 0 \\ x = -1 \quad \vee \quad x = 1 \\ f(-1)= 2 \quad \vee \quad f(1) = -2</math><p></p>
Toppunkt (-1,2)<p></p>
Toppunkt (-1,2)<p></p>
Bunnpunkt (1,-2)
Bunnpunkt (1,-2)
Linje 34: Linje 41:


== d) ==
== d) ==
<tex>P(x) = x^3-3x^2-x+3 \\ P(3) = 27-27-3+3 =0 \\ \\ P(x):(x-3) \\ (x^3-3x^2-x+3): (x-3) =x^2-1
<math>P(x) = x^3-3x^2-x+3 \\ P(3) = 27-27-3+3 =0 \\ \\ P(x):(x-3) \\ (x^3-3x^2-x+3): (x-3) =x^2-1\\-(x^3-3x^2)\\ \quad \quad \quad \quad\quad \quad \quad  -(-x+3) \\ \quad \quad \quad \quad\quad \quad \quad \quad\quad \quad \quad\quad \quad \quad 0</math><p></p>
\\-(x^3-3x^2)\\ \quad \quad \quad \quad\quad \quad \quad  -(-x+3) \\ \quad \quad \quad \quad\quad \quad \quad \quad\quad \quad \quad\quad \quad \quad 0</tex><p></p>
Dette gir følgende løsninger:<p></p>
Dette gir følgende løsninger:<p></p>
x = - 1 eller x = 1 eller x = 3.
x = - 1 eller x = 1 eller x = 3.


== e) ==
== e) ==
<tex>\vec r(t) = [3,0t ,-4,9t^2] \\ \vec v(t) = \vec r'(t) = [3,0 , -9,8t] \\ \vec a(t) = \vec v'(t) = \vec r''(t) = [0 , -9,8] </tex>
<math>\vec r(t) = [3,0t ,-4,9t^2] \\ \vec v(t) = \vec r^\prime(t) = [3,0 , -9,8t] \\ \vec a(t) = \vec v^\prime(t) = \vec r^{\prime \prime}(t) = [0 , -9,8] </math>


== Oppgave 2: ==
== Oppgave 2: ==
Linje 46: Linje 52:


=== a) ===
=== a) ===
y = ax + b
a er linjens stigningstall. Dersom man befinner seg et sted på linjen og går en enhetsvektor i x rettning, må man gå a enhetsvektorer i y rettning for å treffe linjen igjen. Rettningsvektor for linjen blir derfor [1,a].


=== b) ===
=== b) ===
Skalarprodukt:<p></p>
Skalarprodukt:<p></p>
<tex>[1,a_1]\cdot[1,a_2] = 0 \\ 1+ a_1 \cdot a_2 = 0 \\ a_1 \cdot a_2 =-1</tex>
<math>[1,a_1]\cdot[1,a_2] = 0 \\ 1+ a_1 \cdot a_2 = 0 \\ a_1 \cdot a_2 =-1</math>
=== c) ===
=== c) ===
<tex>y= - \frac 12x+5</tex>


Resultatet i b gir den nye linjen stigningstall minus en halv. b, der linjen skjærer y aksen er fem. Man får da:
<math>y= - \frac 12x+5</math>


=== d) ===
=== d) ===
Linje 60: Linje 72:


=== a) ===
=== a) ===
<tex> f(x)= \frac1x \\ f'(x) = - \frac {1}{x^2} \\ f'(a) = - \frac {1}{a^2} \\ Rett \quad linje: \quad y=ax+b \\ y= - \frac{1}{a^2}x+ b </tex><p></p>
<math> f(x)= \frac1x \\ f'(x) = - \frac {1}{x^2} \\ f'(a) = - \frac {1}{a^2} \\ Rett \quad linje: \quad y=ax+b \\ y= - \frac{1}{a^2}x+ b </math><p></p>
Finner b ved å bruke punktet (a, f(a)):<p></p>
Finner b ved å bruke punktet (a, f(a)):<p></p>
<tex>y = - \frac{1}{a^2}x+ b \\ \frac 1a = - \frac{1}{a^2}a+ b \\ b= \frac 2a  </tex><p></p> Som gir likningen
<math>y = - \frac{1}{a^2}x+ b \\ \frac 1a = - \frac{1}{a^2}a+ b \\ b= \frac 2a  </math><p></p> Som gir likningen
<p></p><tex>y = - \frac{1}{a^2}x+ \frac 2a</tex>
<p></p><math>y = - \frac{1}{a^2}x+ \frac 2a</math>


=== b) ===
=== b) ===
<p></p>  <tex>y = - \frac{1}{a^2}x+ \frac 2a</tex>  <p></p>
<p></p>  <math>y = - \frac{1}{a^2}x+ \frac 2a</math>  <p></p>
A: <p></p><tex> y=0 \\ 0 = - \frac{1}{a^2}x+ \frac 2a \\ \frac{x}{a^2} = \frac 2a \\ x=2a</tex>
A: <p></p><math> y=0 \\ 0 = - \frac{1}{a^2}x+ \frac 2a \\ \frac{x}{a^2} = \frac 2a \\ x=2a</math>
<p></p> Koordinater A: (2a,0)<p></p>
<p></p> Koordinater A: (2a,0)<p></p>
B:<p></p> <tex> \frac 2a </tex><p></p>
B:<p></p>  
Koordinater B:<tex>( \frac 2a, 0)</tex>
I B er x = 0
 
<math>y = \frac 2a </math><p></p>
Koordinater B:<math>(0, \frac 2a)</math>


=== c) ===
=== c) ===
Arealet av trekanten avgrenset av tangenten og aksene er:
Arealet av trekanten avgrenset av tangenten og aksene er:
<tex> A= \frac{2a \cdot \frac 2a}{2} = 2</tex><p></p>
<math> A= \frac{2a \cdot \frac 2a}{2} = 2</math><p></p>
Man observerer at arealet er uavhengig av x.
Man observerer at arealet er uavhengig av x, eller a om man vil.


== DEL TO ==
== DEL TO ==


== Oppgave 4: ==
== Oppgave 4: ==
==a)==
Skalarprodukt:
$\vec{AB} \cdot \vec{AC} = |\vec{AB}| \cdot| \vec{AC}|  \cdot cos \angle{BAC} \\
[9,5] \cdot [5,6] = \sqrt{9^2+5^2} \cdot \sqrt{5^2 + 6^2} \cdot cos \angle{BAC} \\
45+30 = \sqrt{106} \cdot \sqrt{61} cos \angle{BAC}\\ \angle {BAC} = cos^{-1} ( \frac{75}{\sqrt{6466}}) \\ \angle BAC = 21,1^{\circ}$
==b)==
Firkanten ABCD er et parallellogram dersom $\vec{AB} = \vec{DC}.$ D har koordinatene (x,y). Vi får
$[9,5] = [2-x, 4-y] \\ 9=2-x \wedge 5 = 4-y \\ x=-7 \wedge y= - 1 $
== Oppgave 5: ==
== Oppgave 5: ==
<tex> \vec{AB}=[2,-2]</tex><p></p>
<math> \vec{AB}=[2,-2]</math><p></p>
Lengde av radius:<p></p>
Lengde av radius:<p></p>
<tex>r= \frac 12 | \vec{AB}| = \frac 12 \sqrt8 = \sqrt2</tex>
<math>r= \frac 12 | \vec{AB}| = \frac 12 \sqrt8 = \sqrt2</math>
<p></p>
<p></p>
Sentrum S, av sirkel:
Sentrum S, av sirkel:
<tex>\vec{OS}= \vec{OA} + \frac 12 \vec{AB} = [2,4]+ \frac 12 [2,-2] = [3,3] </tex>
<math>\vec{OS}= \vec{OA} + \frac 12 \vec{AB} = [2,4]+ \frac 12 [2,-2] = [3,3] </math>
<p></p>
<p></p>
Sentrum er i punktet (3,3). Et vilkårlig punkt på sirkelperiferien er (x,y). Vi får:<p></p>
Sentrum er i punktet (3,3). Et vilkårlig punkt på sirkelperiferien er (x,y). Vi får:<p></p>
<tex> (x-3)^2 + (y-3)^2 = (\sqrt 2)^2 \\ (x-3)^2 + (y-3)^2 =2 </tex>
<math> (x-3)^2 + (y-3)^2 = (\sqrt 2)^2 \\ (x-3)^2 + (y-3)^2 =2 </math>


== Oppgave 6: ==
== Oppgave 6: ==


=== a) ===
=== a) ===
<tex>\vec{EF} = [5,-5]</tex><p></p>Bruker [1, -1] som rettningsvektor. Parameterfremmstilling:<p></p>  
<math>\vec{EF} = [5,-5]</math><p></p>Bruker [1, -1] som rettningsvektor. Parameterfremmstilling:<p></p>  


<tex> l: \left [ x = 2 +t \\ y = 4-t \right]</tex>
$l: \begin{bmatrix}
x=2 + t     \\
y=4 - t
\end{bmatrix}$


=== b) ===
=== b) ===
Linje 103: Linje 135:


=== c) ===
=== c) ===
<tex> [2+t-6, 4-t-3] \cdot [1,-1] =0 \\[t-4, 1-t] \cdot [1,-1] =0 \\ t-4-1+t = 0 \\ t = \frac 52 \\ x = \frac 92 \wedge y = \frac  32</tex>
<math> [2+t-6, 4-t-3] \cdot [1,-1] =0 \\ [t-4, 1-t] \cdot [1,-1] =0 \\ t-4-1+t = 0 \\ t = \frac 52 \\ x = \frac 92 \wedge y = \frac  32</math>
<p></p>
Avstand mello G og l:<p></p>
<math>\sqrt{( \frac{12}{2}- \frac{9}{2})^2 + (\frac{6}{2}- \frac{3}{2})^2} = \frac{3 \sqrt2}{2}</math>


== Oppgave 7: ==
== Oppgave 7: ==
Linje 109: Linje 144:


=== a) ===
=== a) ===
<tex>f(x) = \frac 52 e^{- \frac x2} \\ A = g(x) = \frac{f(x) \cdot x}{2} = \frac {\frac 52 e^{- \frac x2} \cdot x}{2} = \frac 54x e^{- \frac x2}</tex>
<math>f(x) = \frac 52 e^{- \frac x2} \\ A = g(x) = \frac{f(x) \cdot x}{2} = \frac {\frac 52 e^{- \frac x2} \cdot x}{2} = \frac 54x e^{- \frac x2}</math>
=== b) ===
=== b) ===
<tex> g'(x)= \frac 54 e^{- \frac x2} + \frac 54 x e^{- \frac x2}\cdot( - \frac 12) = e^{- \frac x2}( \frac 54 - \frac{5x}{8} \\ g'(x) = 0 \\ x = 2</tex> <p></p>Inspeksjon viser at g har et maksimum for x=2.
<math> g'(x)= \frac 54 e^{- \frac x2} + \frac 54 x e^{- \frac x2}\cdot( - \frac 12) = e^{- \frac x2}( \frac 54 - \frac{5x}{8}) \\ g'(x) = 0 \\ x = 2</math> <p></p>Inspeksjon viser at g har et maksimum for x=2.
<p></p>
<p></p>
<tex>g(2)= \frac{5 \cdot 2}{4} e^{-1} = \frac{5}{2e}</tex>
<math>g(2)= \frac{5 \cdot 2}{4} e^{-1} = \frac{5}{2e}</math>


=== c) ===
=== c) ===
[[Fil:2012-r1-7c.png]]
Når x = 1,3 er arealet på sitt største, A = 0,85.


== Oppgave 8: ==
== Oppgave 8: ==
[[Fil:2012-r1-8.png]]
=== a) ===
Når en periferivinkel og en sentralvinkel i en sirkel spenner over samme sirkelbue, så er periferivinkelen halvparten så stor som sentralvinkelen. En sentralvinkel har samme gradetall som sirkelbuen den spenner over.<p></p>
Vinkelen alfa er periferivinkel og spenne over samme bue som sentralvinkelen x. Av det følger:<p></p>
<math>\alpha = \frac x2</math>
=== b) ===
Periferivinkelen 180 grader minus beta, spenner over sirkelbuen DAB. Den sentralvinkel som spenner over samme bue er 360 grader minus x. Fra setningen over får man da:<p></p>
<math>180^{\circ} - \beta = \frac 12 (360^{\circ} - x)</math>
=== c) ===
<math> 180^{\circ} - \beta = \frac 12(360^{\circ} - x) \\ 360^{\circ} - 2 \beta = 360^{\circ} - x \\ x= 2 \beta </math>
<p></p> Fra a har man at x er lik to alfa, hvilket betyr at alfa er lik beta.<p></p>
<math>x = 2 \beta \quad  \wedge \quad \alpha = \frac x2 \\ 2 \alpha = 2 \beta \\ \alpha = \beta</math>
== Oppgave 9: ==
== Oppgave 9: ==


Linje 131: Linje 187:


=== c) ===
=== c) ===
<tex>h(x)= 0,5(x+2)(x-2)(x-2)= 0,5(x+2)(x-2)^2</tex>
<math>h(x)= 0,5(x+2)(x-2)(x-2)= 0,5(x+2)(x-2)^2</math>


== Oppgave 10: ==
== Oppgave 10: ==
Linje 139: Linje 195:


=== b) ===
=== b) ===
Areal av kvadrat er $A= \sqrt{\frac92} \cdot  \sqrt{\frac 92} = \frac 92$
Skravert areale:<p></p>
Skravert areale:<p></p>
<tex>\frac 14 \pi r^2 - \frac{3sqrt2}{2} = \frac 94 \pi - \frac{18}{4} = \frac 94(\pi-2)</tex>
<math>\frac 14 \pi r^2 - \frac 92 = \frac 94 \pi - \frac{18}{4} = \frac 94(\pi-2)</math>


== Oppgave 11: ==
== Oppgave 11: ==
Linje 147: Linje 205:
A = det regner<p></p>
A = det regner<p></p>
B = det er meldt regn<p></p>
B = det er meldt regn<p></p>
<tex>P(A)= 0,08 \\
<math>P(A)= 0,08 \\
P( \overline{A}) = 1-P(A)= 0,92  </tex>
P( \overline{A}) = 1-P(A)= 0,92  </math>


=== b) ===
=== b) ===
<tex>P(B|A)=0,90 \\ P(B| \overline{A}) = 0,10  \\P(B) = P(A) \cdot P(B|A) + P( \overline{A}) \cdot P(B| \overline{A}) = 0,08 \cdot 0,90 + 0,92 \cdot 0,10 = 0,164</tex>
<math>P(B|A)=0,90 \\ P(B| \overline{A}) = 0,10  \\P(B) = P(A) \cdot P(B|A) + P( \overline{A}) \cdot P(B| \overline{A}) = 0,08 \cdot 0,90 + 0,92 \cdot 0,10 = 0,164</math>


=== c) ===
=== c) ===
<tex>P( \overline{A}|B) = \frac{P( \overline{A}) \cdot P(B| \overline{A})}{P(B)} = \frac{0,92 \cdot 0,10}{0,164} = 0,56</tex>
<math>P( \overline{A}|B) = \frac{P( \overline{A}) \cdot P(B| \overline{A})}{P(B)} = \frac{0,92 \cdot 0,10}{0,164} = 0,56</math>

Siste sideversjon per 19. okt. 2014 kl. 17:08


DEL EN

Oppgave 1:

a)

1)

<math>f(x) = 5x^3+x-4 \\ f'(x) = 3 \cdot 5x^2 + 1 \\ f'(x) = 15x^2 + 1 </math>

2)

<math>g(x) = 5e^{3x} \\ u = 3x \wedge u' = 3 \\ g'(x) = 5e^u \cdot u' \\ g'(x) = 15e^{3x}</math>


b)

<math> 2\ln(\frac{a^2}{b}) + \ln (a \cdot b) - 3\ln a = \\ 2\ln a^2 - 2\ln b + \ln a + \ln b - 3 \ln a = \\4\ln a - 2\ln b + \ln a + \ln b - 3 \ln a = \\ 2\ln a - \ln b </math>

c)

<math> f(x)= x^3-3x</math>

1)

Nullpunkter:

<math>x^3-3x = 0\\ x(x^2-3)= 0\\x(x- \sqrt 3 )(x + \sqrt 3) =0 \\x = - \sqrt3 \quad \vee \quad x = 0 \quad \vee \quad x= \sqrt3</math>

2)

<math>f'(x) = 3x^2-3 \\f'(x) = 0 \\ 3(x^2-1) = 0 \\ x = -1 \quad \vee \quad x = 1 \\ f(-1)= 2 \quad \vee \quad f(1) = -2</math>

Toppunkt (-1,2)

Bunnpunkt (1,-2)

3)


d)

<math>P(x) = x^3-3x^2-x+3 \\ P(3) = 27-27-3+3 =0 \\ \\ P(x):(x-3) \\ (x^3-3x^2-x+3): (x-3) =x^2-1\\-(x^3-3x^2)\\ \quad \quad \quad \quad\quad \quad \quad -(-x+3) \\ \quad \quad \quad \quad\quad \quad \quad \quad\quad \quad \quad\quad \quad \quad 0</math>

Dette gir følgende løsninger:

x = - 1 eller x = 1 eller x = 3.

e)

<math>\vec r(t) = [3,0t ,-4,9t^2] \\ \vec v(t) = \vec r^\prime(t) = [3,0 , -9,8t] \\ \vec a(t) = \vec v^\prime(t) = \vec r^{\prime \prime}(t) = [0 , -9,8] </math>

Oppgave 2:

a)

y = ax + b

a er linjens stigningstall. Dersom man befinner seg et sted på linjen og går en enhetsvektor i x rettning, må man gå a enhetsvektorer i y rettning for å treffe linjen igjen. Rettningsvektor for linjen blir derfor [1,a].

b)

Skalarprodukt:

<math>[1,a_1]\cdot[1,a_2] = 0 \\ 1+ a_1 \cdot a_2 = 0 \\ a_1 \cdot a_2 =-1</math>

c)

Resultatet i b gir den nye linjen stigningstall minus en halv. b, der linjen skjærer y aksen er fem. Man får da:

<math>y= - \frac 12x+5</math>

d)

Oppgave 3:

a)

<math> f(x)= \frac1x \\ f'(x) = - \frac {1}{x^2} \\ f'(a) = - \frac {1}{a^2} \\ Rett \quad linje: \quad y=ax+b \\ y= - \frac{1}{a^2}x+ b </math>

Finner b ved å bruke punktet (a, f(a)):

<math>y = - \frac{1}{a^2}x+ b \\ \frac 1a = - \frac{1}{a^2}a+ b \\ b= \frac 2a </math>

Som gir likningen

<math>y = - \frac{1}{a^2}x+ \frac 2a</math>

b)

<math>y = - \frac{1}{a^2}x+ \frac 2a</math>

A:

<math> y=0 \\ 0 = - \frac{1}{a^2}x+ \frac 2a \\ \frac{x}{a^2} = \frac 2a \\ x=2a</math>

Koordinater A: (2a,0)

B:

I B er x = 0

<math>y = \frac 2a </math>

Koordinater B:<math>(0, \frac 2a)</math>

c)

Arealet av trekanten avgrenset av tangenten og aksene er:

<math> A= \frac{2a \cdot \frac 2a}{2} = 2</math>

Man observerer at arealet er uavhengig av x, eller a om man vil.

DEL TO

Oppgave 4:

a)

Skalarprodukt: $\vec{AB} \cdot \vec{AC} = |\vec{AB}| \cdot| \vec{AC}| \cdot cos \angle{BAC} \\ [9,5] \cdot [5,6] = \sqrt{9^2+5^2} \cdot \sqrt{5^2 + 6^2} \cdot cos \angle{BAC} \\ 45+30 = \sqrt{106} \cdot \sqrt{61} cos \angle{BAC}\\ \angle {BAC} = cos^{-1} ( \frac{75}{\sqrt{6466}}) \\ \angle BAC = 21,1^{\circ}$

b)

Firkanten ABCD er et parallellogram dersom $\vec{AB} = \vec{DC}.$ D har koordinatene (x,y). Vi får

$[9,5] = [2-x, 4-y] \\ 9=2-x \wedge 5 = 4-y \\ x=-7 \wedge y= - 1 $

Oppgave 5:

<math> \vec{AB}=[2,-2]</math>

Lengde av radius:

<math>r= \frac 12 | \vec{AB}| = \frac 12 \sqrt8 = \sqrt2</math>

Sentrum S, av sirkel: <math>\vec{OS}= \vec{OA} + \frac 12 \vec{AB} = [2,4]+ \frac 12 [2,-2] = [3,3] </math>

Sentrum er i punktet (3,3). Et vilkårlig punkt på sirkelperiferien er (x,y). Vi får:

<math> (x-3)^2 + (y-3)^2 = (\sqrt 2)^2 \\ (x-3)^2 + (y-3)^2 =2 </math>

Oppgave 6:

a)

<math>\vec{EF} = [5,-5]</math>

Bruker [1, -1] som rettningsvektor. Parameterfremmstilling:

$l: \begin{bmatrix} x=2 + t \\ y=4 - t \end{bmatrix}$

b)

Skjæring med x- akse: y = 0 gir t = 4 som gir x = 6. Skjæring i (6,0)

Skjæring med y- akse: x = 0 gir t = -2 som gir y = 6. skjæring i (0, 6)

c)

<math> [2+t-6, 4-t-3] \cdot [1,-1] =0 \\ [t-4, 1-t] \cdot [1,-1] =0 \\ t-4-1+t = 0 \\ t = \frac 52 \\ x = \frac 92 \wedge y = \frac 32</math>

Avstand mello G og l:

<math>\sqrt{( \frac{12}{2}- \frac{9}{2})^2 + (\frac{6}{2}- \frac{3}{2})^2} = \frac{3 \sqrt2}{2}</math>

Oppgave 7:

a)

<math>f(x) = \frac 52 e^{- \frac x2} \\ A = g(x) = \frac{f(x) \cdot x}{2} = \frac {\frac 52 e^{- \frac x2} \cdot x}{2} = \frac 54x e^{- \frac x2}</math>

b)

<math> g'(x)= \frac 54 e^{- \frac x2} + \frac 54 x e^{- \frac x2}\cdot( - \frac 12) = e^{- \frac x2}( \frac 54 - \frac{5x}{8}) \\ g'(x) = 0 \\ x = 2</math>

Inspeksjon viser at g har et maksimum for x=2.

<math>g(2)= \frac{5 \cdot 2}{4} e^{-1} = \frac{5}{2e}</math>

c)

Når x = 1,3 er arealet på sitt største, A = 0,85.

Oppgave 8:

a)

Når en periferivinkel og en sentralvinkel i en sirkel spenner over samme sirkelbue, så er periferivinkelen halvparten så stor som sentralvinkelen. En sentralvinkel har samme gradetall som sirkelbuen den spenner over.

Vinkelen alfa er periferivinkel og spenne over samme bue som sentralvinkelen x. Av det følger:

<math>\alpha = \frac x2</math>

b)

Periferivinkelen 180 grader minus beta, spenner over sirkelbuen DAB. Den sentralvinkel som spenner over samme bue er 360 grader minus x. Fra setningen over får man da:

<math>180^{\circ} - \beta = \frac 12 (360^{\circ} - x)</math>

c)

<math> 180^{\circ} - \beta = \frac 12(360^{\circ} - x) \\ 360^{\circ} - 2 \beta = 360^{\circ} - x \\ x= 2 \beta </math>

Fra a har man at x er lik to alfa, hvilket betyr at alfa er lik beta.

<math>x = 2 \beta \quad \wedge \quad \alpha = \frac x2 \\ 2 \alpha = 2 \beta \\ \alpha = \beta</math>

Oppgave 9:

a)


b)

g(x)= 2(x + 2)(x - 1)(x-3)

c)

<math>h(x)= 0,5(x+2)(x-2)(x-2)= 0,5(x+2)(x-2)^2</math>

Oppgave 10:

a)

AC = OB = 3

b)

Areal av kvadrat er $A= \sqrt{\frac92} \cdot \sqrt{\frac 92} = \frac 92$

Skravert areale:

<math>\frac 14 \pi r^2 - \frac 92 = \frac 94 \pi - \frac{18}{4} = \frac 94(\pi-2)</math>

Oppgave 11:

a)

A = det regner

B = det er meldt regn

<math>P(A)= 0,08 \\ P( \overline{A}) = 1-P(A)= 0,92 </math>

b)

<math>P(B|A)=0,90 \\ P(B| \overline{A}) = 0,10 \\P(B) = P(A) \cdot P(B|A) + P( \overline{A}) \cdot P(B| \overline{A}) = 0,08 \cdot 0,90 + 0,92 \cdot 0,10 = 0,164</math>

c)

<math>P( \overline{A}|B) = \frac{P( \overline{A}) \cdot P(B| \overline{A})}{P(B)} = \frac{0,92 \cdot 0,10}{0,164} = 0,56</math>