Kongruensregning: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Ny side: ==Introduksjon til kongruenser== Anta at alle størrelser er heltall med mindre annet er spesifisert. Gitt <tex>a</tex> og <tex>b</tex> vet vi at det finnes unike <tex>s,r</tex> slik at ...
 
MatteTor (diskusjon | bidrag)
 
(16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
Anta at alle størrelser er heltall med mindre annet er spesifisert.
Anta at alle størrelser er heltall med mindre annet er spesifisert.


Gitt <tex>a</tex> og <tex>b</tex> vet vi at det finnes unike <tex>s,r</tex> slik at
Gitt <math>a</math> og <math>b</math> vet vi at det finnes unike <math>s,r</math> slik at


<tex>a=bs+r</tex>
<math>a=bs+r</math>


Vi kan gi dette notasjonen
Vi kan gi dette notasjonen


<tex>a\equiv r \,(\text{mod}\,b)</tex>
<math>a\equiv r \,(\text{mod}\,b)</math>


(les: <tex>a</tex> er kongruent med <tex>r</tex> modulo <tex>b</tex>) eller ganske enkelt
(les: <math>a</math> er kongruent med <math>r</math> modulo <math>b</math>) eller ganske enkelt


<tex>a\equiv r</tex>
<math>a\equiv r</math>


dersom <tex>\,(\text{mod}\,b)</tex> er inneforstått.
dersom <math>\,(\text{mod}\,b)</math> er inneforstått.


===Elementære egenskaper===
===Elementære egenskaper===


For det første er det åpenbart at hvis <tex>a=c+bd</tex>, så er <tex>a\equiv c \,(\text{mod}\,b)</tex>. Følgelig har vi at
For det første er det åpenbart at hvis <math>a=c+bd</math>, så er <math>a\equiv c \,(\text{mod}\,b)</math>. Følgelig har vi at


: i) <tex>a\equiv a</tex>
: i)   Refleksiv egenskap: <math>a\equiv a</math>


: ii) <tex>a\equiv c</tex> hvis og bare hvis <tex>c\equiv a</tex>
: ii) Symmetrisk egenskap: <math>a\equiv c</math> hvis og bare hvis <math>c\equiv a</math>
 
: iii) Transitiv egenskap: Hvis <math>a\equiv c</math> og <math>c\equiv e</math>, så må <math>a\equiv e</math>
<embedvideo> service="https://www.youtube.com/watch?v=6kQpwp6SC8I&list=PLU9Gs7tAVUEWCM-d20Hg0qKY00Wq_okNF&index=52" </embedvideo>


: iii) Hvis <tex>a\equiv c</tex> og <tex>c\equiv e</tex>, så må <tex>a\equiv e</tex>


Følgelig er kongruens en [[relasjoner#Ekvivalensrelasjoner|ekvivalensrelasjon]]
Følgelig er kongruens en [[relasjoner#Ekvivalensrelasjoner|ekvivalensrelasjon]]


==Regning med kongruenser==
==Regning med kongruenser==

Siste sideversjon per 6. aug. 2024 kl. 12:45

Introduksjon til kongruenser

Anta at alle størrelser er heltall med mindre annet er spesifisert.

Gitt <math>a</math> og <math>b</math> vet vi at det finnes unike <math>s,r</math> slik at

<math>a=bs+r</math>

Vi kan gi dette notasjonen

<math>a\equiv r \,(\text{mod}\,b)</math>

(les: <math>a</math> er kongruent med <math>r</math> modulo <math>b</math>) eller ganske enkelt

<math>a\equiv r</math>

dersom <math>\,(\text{mod}\,b)</math> er inneforstått.

Elementære egenskaper

For det første er det åpenbart at hvis <math>a=c+bd</math>, så er <math>a\equiv c \,(\text{mod}\,b)</math>. Følgelig har vi at

i) Refleksiv egenskap: <math>a\equiv a</math>
ii) Symmetrisk egenskap: <math>a\equiv c</math> hvis og bare hvis <math>c\equiv a</math>
iii) Transitiv egenskap: Hvis <math>a\equiv c</math> og <math>c\equiv e</math>, så må <math>a\equiv e</math>

<embedvideo> service="https://www.youtube.com/watch?v=6kQpwp6SC8I&amp;list=PLU9Gs7tAVUEWCM-d20Hg0qKY00Wq_okNF&amp;index=52" </embedvideo>


Følgelig er kongruens en ekvivalensrelasjon

Regning med kongruenser