2PY 2018 vår LØSNING: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Quiz (diskusjon | bidrag)
Jonbo (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
(61 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
*[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=2190 oppgaven som pdf]
*[https://goo.gl/5CpKop Løsningsforslag (pdf)] fra joes. Send gjerne en [mailto:espen.johanssen+matematikknet@gmail.com?subject=Kommentar%20til%202PY%20V18%20fasit melding] hvis du oppdager feil i akkurat dette løsningsforslaget. På forhånd, takk.
*[https://goo.gl/5CpKop Løsningsforslag (pdf)] fra joes. Send gjerne en [mailto:espen.johanssen+matematikknet@gmail.com?subject=Kommentar%20til%202PY%20V18%20fasit melding] hvis du oppdager feil i akkurat dette løsningsforslaget. På forhånd, takk.


*[https://drive.google.com/open?id=1b0XhaSX0UOPLJIR51XUHWL9zlDBtxiU0 Løsningsforslag eksamen 2PY V18 (pdf)] laget av Jon Bjarne Bø.
*[https://drive.google.com/file/d/1KfnZbzsnn-y6U-rEcYf-cz_3uqGzYcoe/view?usp=sharing Løsningsforslag eksamen 2PY V18 (pdf)] laget av Jon Bjarne Bø.
 
* [https://www.matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=2138 Løsningsforslag laget av LektorNilsen (pdf)]




==DEL EN==
=DEL EN=


==Oppgave 1==
==Oppgave 1==
Linje 24: Linje 28:
==Oppgave 4==
==Oppgave 4==


==a)==
===a)===


[[File:1-4a.png]]
[[File:1-4a.png]]


==b)==
===b)===


80 personer har fedme.
80 personer har fedme.
Linje 38: Linje 42:
92% av personene er undervektige, normalvektige eller overvektige.
92% av personene er undervektige, normalvektige eller overvektige.


==c)==
===c)===


Medianen er vekten til personen mellom nr. 500 og 501 (siden det er 1000 personer med i undersøkelsen), og vi ser i den kumulative frekvensen at denne personen befinner seg i klassen for normalvektige.
Medianen er vekten til personen mellom nr. 500 og 501 (siden det er 1000 personer med i undersøkelsen), og vi ser i den kumulative frekvensen at denne personen befinner seg i klassen for normalvektige.
Linje 44: Linje 48:
==Oppgave 5==
==Oppgave 5==


==a)==
===a)===


[[File:1-5a.png]]
[[File:1-5a.png]]


==b)==
===b)===


Antall sirkler i ytterste sekskant er 246. Vi bruker formelen for antall sirkler i ytterste sekstant, og setter den lik 246:
Antall sirkler i ytterste sekskant er 246. Vi bruker formelen for antall sirkler i ytterste sekstant, og setter den lik 246:
Linje 58: Linje 62:
Dermed vet vi at det er 41 sekskanter i figuren.
Dermed vet vi at det er 41 sekskanter i figuren.


==c)==
===c)===


[[File:1-5b.png]]
[[File:1-5b.png]]


==d)==
===d)===


Bruker formelen for antall sirkler i figuren og setter i n=100.
Bruker formelen for antall sirkler i figuren og setter inn n=100.


$2 \cdot n^2 - n \\ = 2 \cdot 100^2 -100 \\ = 2 \cdot 10000 - 100 \\ = 20000 - 100 \\ = 19900$  
$2 \cdot n^2 - n \\ = 2 \cdot 100^2 -100 \\ = 2 \cdot 10000 - 100 \\ = 20000 - 100 \\ = 19900$  
Linje 72: Linje 76:
==Oppgave 6==
==Oppgave 6==


==a)==
===a)===


En lineær modell skrives $y=a \cdot x + b$
En lineær modell skrives $y=a \cdot x + b$
Linje 80: Linje 84:
Vi finner stigningstallet $a = \frac{y_2-y_1}{x_2-x_1} = \frac{6000-12000}{10-0} = \frac{-6000}{10} = -600$
Vi finner stigningstallet $a = \frac{y_2-y_1}{x_2-x_1} = \frac{6000-12000}{10-0} = \frac{-6000}{10} = -600$


Modellen som viser hvor mange dyr det vil være i bestanden om x år er $y=-600x+12000$
Modellen som viser hvor mange dyr det vil være i bestanden om ''x'' år er $y=-600x+12000$


==b)==
===b)===


$\frac{11400}{12000}=0,95$
$\frac{11400}{12000}=0,95$
Linje 90: Linje 94:
Den eksponentielle modellen som viser hvor mange dyr det vil være i bestanden om x år er $f(x)=12000 \cdot 0,95^x$
Den eksponentielle modellen som viser hvor mange dyr det vil være i bestanden om x år er $f(x)=12000 \cdot 0,95^x$


==c)==
===c)===


I den lineære modellen avtar bestanden med 600 dyr hvert år. Det første året tilsvarer det 5% av startverdien på 12 000 dyr. Bestanden vil fortsette å avta med 600 dyr hvert år, og det vil tilsvare en større og større prosentandel av dyrene som er igjen hvert år.
I den lineære modellen avtar bestanden med 600 dyr hvert år. Det første året tilsvarer det 5% av startverdien på 12 000 dyr. Bestanden vil fortsette å avta med 600 dyr hvert år, og det vil tilsvare en større og større prosentandel av dyrene som er igjen hvert år.
Linje 98: Linje 102:
Det vil si at det vil være færrest dyr igjen om 10 år ifølge den lineære modellen.
Det vil si at det vil være færrest dyr igjen om 10 år ifølge den lineære modellen.


==DEL EN==
==DEL TO==


==Oppgave 1==
==Oppgave 1==


==a)==
===a)===


[[File: 1a.png]]
[[File: 1a.png]]


==b)==
Tegner funksjonen i Geogebra.
 
===b)===


[[File: 1b.png]]
[[File: 1b.png]]
Linje 112: Linje 118:
Tegner linja y=10 og bruker ''Skjæring mellom to objekt'' for å finne punkt B=(5,35, 10) og C=(11,55, 10), se figur.  
Tegner linja y=10 og bruker ''Skjæring mellom to objekt'' for å finne punkt B=(5,35, 10) og C=(11,55, 10), se figur.  


5,35 måneder etter 1. januar tilsvarer litt ut i juni måned. 11,55 måneder etter 1. januar tilsvarer midten av desember (husk at x=0 den 1.januar, x=1 den 1. februar osv.). Det vil si at det varte i $11,55-5,35=6,2$ måneder.
5,35 måneder etter 1. januar tilsvarer litt ut i juni måned. 11,55 måneder etter 1. januar tilsvarer midten av desember (husk at x=0 den 1.januar, x=1 den 1. februar osv.). Det vil si at det varte i 11,55-5,35=6,2 måneder.


Det var mer enn 10 millioner kvadratkilometer dekket av havis fra litt ut i juni til midten av desember, i 6,2 måneder.
Det var mer enn 10 millioner kvadratkilometer dekket av havis fra litt ut i juni til midten av desember, i 6,2 måneder.


==c)==
===c)===


[[File: 1c.png]]
[[File: 1c.png]]
Linje 122: Linje 128:
1. mars tilsvarer x=2 (2 måneder etter 1. januar). 1. september tilsvarer x= 8 (8 måneder etter 1. januar).  
1. mars tilsvarer x=2 (2 måneder etter 1. januar). 1. september tilsvarer x= 8 (8 måneder etter 1. januar).  


Tegnet punktene $D=(2,A(2))$ og $E=(8,A(8))$. Brukte knappen "linje" til å tegne en linje ''i'' som går gjennom punkt D og E. Brukte knappen "Stigning" til å finne stigningen til linjen ''i''. Stigningen a=2,28.
Tegnet punktene D=(2,A(2)) og E=(8,A(8)). Brukte knappen "linje" til å tegne en linje ''i'' som går gjennom punkt D og E. Brukte knappen "Stigning" til å finne stigningen til linjen ''i''. Stigningen a=2,28.


Det betyr at den gjennomsnittlige økningen i antall kvadratkilometer dekket av havvis fra 1. mars til 1. september var 2,28 millioner kvadratkilometer per måned.
Det betyr at den gjennomsnittlige økningen i antall kvadratkilometer dekket av havvis fra 1. mars til 1. september var 2,28 millioner kvadratkilometer per måned.


==d)==
===d)===


[[File: 1d.png]]
[[File: 1d.png]]


Lagde punktet $F=(5,A(5))$. Brukte knappen "Tangent" til å lage en tangent til funksjonen A(x) i punktet F. Brukte knappen "Stigning" til å finne stigningen til tangenten. Stigningen a=3.
Lagde punktet F=(5,A(5)). Brukte knappen "Tangent" til å lage en tangent til funksjonen A(x) i punktet F. Brukte knappen "Stigning" til å finne stigningen til tangenten. Stigningen a=3.


Den momentane vekstfarten når x=5 var 3 millioner kvadratkilometer per måned. Det vil si at havisen vokste med en fart på 3 millioner kvadratkilometer per måned den 1. juni.
Den momentane vekstfarten når x=5 var 3 millioner kvadratkilometer per måned. Det vil si at havisen vokste med en fart på 3 millioner kvadratkilometer per måned den 1. juni.
Linje 136: Linje 142:
==Oppgave 2==
==Oppgave 2==


==a)==
===a)===


Setter om et funksjonsuttrykk ''f(x)'' for verdien av bilen om ''x'' år. En årlig nedgang i verdien på 12% tilsvarer en årlig vekstfaktor på 0,88.
Setter om et funksjonsuttrykk ''f(x)'' for verdien av bilen om ''x'' år. En årlig nedgang i verdien på 12% tilsvarer en årlig vekstfaktor på 0,88.
Linje 146: Linje 152:
$f(5)=300000 \cdot 0,88^5 \approx 158320 kr$
$f(5)=300000 \cdot 0,88^5 \approx 158320 kr$


==b)==
===b)===


For 5 år siden var bilen verdt:
For 5 år siden var bilen verdt:
Linje 154: Linje 160:
==Oppgave 3==
==Oppgave 3==


==a)==
===a)===


For å finne antall personer i boligområdet finner vi frekvensen i hver aldersgruppe (klassebredden ganget med histogramhøyden), og legger sammen frekvensen i alle aldersgruppene.
For å finne antall personer i boligområdet finner vi frekvensen i hver aldersgruppe (klassebredden ganget med histogramhøyden), og legger sammen frekvensen i alle aldersgruppene.
Linje 162: Linje 168:
Det bor 270 personer i boligområdet.
Det bor 270 personer i boligområdet.


==b)==
===b)===
 
Bruker Excel til å lage et søylediagram.


[[File: 3b.png]]
[[File: 3b.png]]
===c)===
I et søylediagram er det lettere å se antall personer i hver aldersgruppe. Mange vil kanskje foretrekke søylediagram, da antall personer i hver aldersgruppe blir lett å sammenligne.
I et histogram er det lettere å se bredden på de ulike aldersgruppene.
Valg av diagram kommer altså an på hvilken informasjon man vil legge vekt på.
==Oppgave 4==
===a)===
[[File: 2-4a.png]]
Legger inn verdiene i regnearket i Geogebra og bruker ''Regresjonsanalyse'' for å finne en eksponentiell modell. Husk at x=0 i 1920, x=20 i 1940 osv.
Vi har vist at modellen $f(x)=1775,6 \cdot 1,015^x$ passer fint med tallene i tabellen.
===b)===
Vekstfaktoren i modellen er 1,015, det betyr at folketall øker med 1,5% per år ifølge modellen.
===c)===
[[File: 4c.png]]
Tegner funksjonen f(x) i Geogebra. Lager punktene A=(70,f(70)) og B=(95, f(95)). Bruker knappen ''Linje'' til å lage linja ''h'' som går gjennom punkt A og B. Bruker knappen ''Stigning'' til å finne stigninga til linjen ''h''. Stigningen a=90,8.
Det vil si at folketallet steg med gjennomsnittlig 90,8 millioner per år fra 1990 til 2015.
===d)===
[[File: 4d.png]]
År 2050 tilsvarer x=130. Et folketall på 9,8 milliarder tilsvarer y= 9800. År 2100 tilsvarer x=180.  Et folketall på 11,2 milliarder tilsvarer y= 11200.
Lager punktet C1=(130, (f(130)) og C2=(130, 9800). Vi ser at modellen ikke stemmer helt med FNs prognoser for år 2050. Vår modell forutsier 12,3 milliarder mennesker i 2050, som er et noe høyere folketall enn FNs prognoser på 9,8 milliarder.
Lager punktet D1=(180, (f(180)) og D2=(180, 11200). Vi ser at modellen ikke stemmer i det hele tatt med FNs prognoser for år 2100. Vår modell forutsier 25,9 milliarder mennesker i 2100, som er over dobbelt så høyt folketall som FNs prognoser på 11,2 milliarder.
==Oppgave 5==
===a)===
$\frac{5+20+40}{5+20+40+65+55+15} = \frac{65}{200} = 0,352 = 32,5$%
32,5% av elevene fikk karakter 4 eller bedre.
===b)===
Bruker Excel.
[[File: 5b.png]]
Med formler:
[[File: 5b2.png]]
===c)===
For hvert av de to årene ganger vi gjennomsnittet med frekvensen for å få summen av karakterene:
År 1: $3,05 \cdot 200 = 610$
År 2: $3,25 \cdot 180 = 585$
For å finne det nye gjennomsnittet legger vi sammen summen av karakterene og deler på summen av antall elever:
Gjennomsnitt for begge årene = $\frac{610+585}{200+180} = 3,145$
==Oppgave 6==
===a)===
[[File: 6a.png]]
P(to kuler med samme farge) = $\frac{1}{6} + \frac{1}{6} = \frac{2}{6} = \frac{1}{3}$
P(to kuler med ulik farge) = $\frac{2}{6} + \frac{2}{6} = \frac{4}{6} = \frac{2}{3}$
Påstand 2 er riktig, det er mest sannsynlig at hun kommer til å trekke to kuler med ulik farge.
===b)===
[[File: 6b.png]]
P(to kuler med samme farge) = $\frac{1}{2}$
P(to kuler med ulik farge) = $\frac{1}{4} + \frac{1}{4} = \frac{2}{4} = \frac{1}{2}$
Påstand 3 er riktig, sannsynligheten for at hun kommer til å trekke to kuler med samme farge, er like stor som sannsynligheten for at hun kommer til å trekke to kuler med ulik farge.

Siste sideversjon per 10. jan. 2019 kl. 10:19


DEL EN

Oppgave 1

Variasjonsbredde: $30-(-24) = 30 + 24 = 54$ poeng

Gjennomsnitt: $\frac{20-15+5+15-8-3-24+30}{8} = \frac{20}{8} = \frac{5}{2} = 2,5 $ poeng

Oppgave 2

$\frac{20}{100} \cdot 25 = \frac{500}{100} = 5 $

5 elever i klassen til Mats har bodd i Norge i mindre enn fire år.

Oppgave 3

$\frac{5 \cdot 10^6}{2 \cdot 10^{-8}} = \frac{5}{2} \cdot 10^{6-(-8)} = 2,5 \cdot 10^{14} $

Oppgave 4

a)

b)

80 personer har fedme.

520 personer er undervektige eller normalvektige.

40% av personene er overvektige.

92% av personene er undervektige, normalvektige eller overvektige.

c)

Medianen er vekten til personen mellom nr. 500 og 501 (siden det er 1000 personer med i undersøkelsen), og vi ser i den kumulative frekvensen at denne personen befinner seg i klassen for normalvektige.

Oppgave 5

a)

b)

Antall sirkler i ytterste sekskant er 246. Vi bruker formelen for antall sirkler i ytterste sekstant, og setter den lik 246:

$6 \cdot (n-1) = 246 \\ n-1 = \frac{246}{6} \\ n-1 = 41 $

Formel for antall sekskanter i en figur er $n-1$

Dermed vet vi at det er 41 sekskanter i figuren.

c)

d)

Bruker formelen for antall sirkler i figuren og setter inn n=100.

$2 \cdot n^2 - n \\ = 2 \cdot 100^2 -100 \\ = 2 \cdot 10000 - 100 \\ = 20000 - 100 \\ = 19900$

Det vil være 19 900 sirkler i figur nr. 100.

Oppgave 6

a)

En lineær modell skrives $y=a \cdot x + b$

Vi vet at konstantleddet b = 12 000 fordi dyrebestanden i dag er 12 000 dyr.

Vi finner stigningstallet $a = \frac{y_2-y_1}{x_2-x_1} = \frac{6000-12000}{10-0} = \frac{-6000}{10} = -600$

Modellen som viser hvor mange dyr det vil være i bestanden om x år er $y=-600x+12000$

b)

$\frac{11400}{12000}=0,95$

11 400 dyr tilsvarer 95% av 12 000 dyr. Det betyr at vekstfaktoren for ett år er 0,95.

Den eksponentielle modellen som viser hvor mange dyr det vil være i bestanden om x år er $f(x)=12000 \cdot 0,95^x$

c)

I den lineære modellen avtar bestanden med 600 dyr hvert år. Det første året tilsvarer det 5% av startverdien på 12 000 dyr. Bestanden vil fortsette å avta med 600 dyr hvert år, og det vil tilsvare en større og større prosentandel av dyrene som er igjen hvert år.

I den eksponentielle modellen avtar bestanden med 5% av antall dyr som er igjen hvert år. Det første året tilsvarer det 600 dyr, men de neste årene vil bestanden minke med færre og færre dyr, fordi 5% av en stadig minkende bestand, tilsvarer et mindre og mindre antall dyr.

Det vil si at det vil være færrest dyr igjen om 10 år ifølge den lineære modellen.

DEL TO

Oppgave 1

a)

Tegner funksjonen i Geogebra.

b)

Tegner linja y=10 og bruker Skjæring mellom to objekt for å finne punkt B=(5,35, 10) og C=(11,55, 10), se figur.

5,35 måneder etter 1. januar tilsvarer litt ut i juni måned. 11,55 måneder etter 1. januar tilsvarer midten av desember (husk at x=0 den 1.januar, x=1 den 1. februar osv.). Det vil si at det varte i 11,55-5,35=6,2 måneder.

Det var mer enn 10 millioner kvadratkilometer dekket av havis fra litt ut i juni til midten av desember, i 6,2 måneder.

c)

1. mars tilsvarer x=2 (2 måneder etter 1. januar). 1. september tilsvarer x= 8 (8 måneder etter 1. januar).

Tegnet punktene D=(2,A(2)) og E=(8,A(8)). Brukte knappen "linje" til å tegne en linje i som går gjennom punkt D og E. Brukte knappen "Stigning" til å finne stigningen til linjen i. Stigningen a=2,28.

Det betyr at den gjennomsnittlige økningen i antall kvadratkilometer dekket av havvis fra 1. mars til 1. september var 2,28 millioner kvadratkilometer per måned.

d)

Lagde punktet F=(5,A(5)). Brukte knappen "Tangent" til å lage en tangent til funksjonen A(x) i punktet F. Brukte knappen "Stigning" til å finne stigningen til tangenten. Stigningen a=3.

Den momentane vekstfarten når x=5 var 3 millioner kvadratkilometer per måned. Det vil si at havisen vokste med en fart på 3 millioner kvadratkilometer per måned den 1. juni.

Oppgave 2

a)

Setter om et funksjonsuttrykk f(x) for verdien av bilen om x år. En årlig nedgang i verdien på 12% tilsvarer en årlig vekstfaktor på 0,88.

$f(x)=300000 \cdot 0,88^x$

Om 5 år er bilen verdt:

$f(5)=300000 \cdot 0,88^5 \approx 158320 kr$

b)

For 5 år siden var bilen verdt:

$f(-5)=300000 \cdot 0,88^{-5} \approx 568470 kr$

Oppgave 3

a)

For å finne antall personer i boligområdet finner vi frekvensen i hver aldersgruppe (klassebredden ganget med histogramhøyden), og legger sammen frekvensen i alle aldersgruppene.

$15 \cdot 3 + 5 \cdot 5 + 10 \cdot 7 + 20 \cdot 5 + 30 \cdot 1 = 270$

Det bor 270 personer i boligområdet.

b)

Bruker Excel til å lage et søylediagram.

c)

I et søylediagram er det lettere å se antall personer i hver aldersgruppe. Mange vil kanskje foretrekke søylediagram, da antall personer i hver aldersgruppe blir lett å sammenligne.

I et histogram er det lettere å se bredden på de ulike aldersgruppene.

Valg av diagram kommer altså an på hvilken informasjon man vil legge vekt på.

Oppgave 4

a)

Legger inn verdiene i regnearket i Geogebra og bruker Regresjonsanalyse for å finne en eksponentiell modell. Husk at x=0 i 1920, x=20 i 1940 osv.

Vi har vist at modellen $f(x)=1775,6 \cdot 1,015^x$ passer fint med tallene i tabellen.

b)

Vekstfaktoren i modellen er 1,015, det betyr at folketall øker med 1,5% per år ifølge modellen.

c)

Tegner funksjonen f(x) i Geogebra. Lager punktene A=(70,f(70)) og B=(95, f(95)). Bruker knappen Linje til å lage linja h som går gjennom punkt A og B. Bruker knappen Stigning til å finne stigninga til linjen h. Stigningen a=90,8.

Det vil si at folketallet steg med gjennomsnittlig 90,8 millioner per år fra 1990 til 2015.

d)

År 2050 tilsvarer x=130. Et folketall på 9,8 milliarder tilsvarer y= 9800. År 2100 tilsvarer x=180. Et folketall på 11,2 milliarder tilsvarer y= 11200.

Lager punktet C1=(130, (f(130)) og C2=(130, 9800). Vi ser at modellen ikke stemmer helt med FNs prognoser for år 2050. Vår modell forutsier 12,3 milliarder mennesker i 2050, som er et noe høyere folketall enn FNs prognoser på 9,8 milliarder.

Lager punktet D1=(180, (f(180)) og D2=(180, 11200). Vi ser at modellen ikke stemmer i det hele tatt med FNs prognoser for år 2100. Vår modell forutsier 25,9 milliarder mennesker i 2100, som er over dobbelt så høyt folketall som FNs prognoser på 11,2 milliarder.

Oppgave 5

a)

$\frac{5+20+40}{5+20+40+65+55+15} = \frac{65}{200} = 0,352 = 32,5$%

32,5% av elevene fikk karakter 4 eller bedre.

b)

Bruker Excel.

Med formler:

c)

For hvert av de to årene ganger vi gjennomsnittet med frekvensen for å få summen av karakterene:

År 1: $3,05 \cdot 200 = 610$

År 2: $3,25 \cdot 180 = 585$

For å finne det nye gjennomsnittet legger vi sammen summen av karakterene og deler på summen av antall elever:

Gjennomsnitt for begge årene = $\frac{610+585}{200+180} = 3,145$

Oppgave 6

a)

P(to kuler med samme farge) = $\frac{1}{6} + \frac{1}{6} = \frac{2}{6} = \frac{1}{3}$

P(to kuler med ulik farge) = $\frac{2}{6} + \frac{2}{6} = \frac{4}{6} = \frac{2}{3}$

Påstand 2 er riktig, det er mest sannsynlig at hun kommer til å trekke to kuler med ulik farge.

b)

P(to kuler med samme farge) = $\frac{1}{2}$

P(to kuler med ulik farge) = $\frac{1}{4} + \frac{1}{4} = \frac{2}{4} = \frac{1}{2}$

Påstand 3 er riktig, sannsynligheten for at hun kommer til å trekke to kuler med samme farge, er like stor som sannsynligheten for at hun kommer til å trekke to kuler med ulik farge.