Løsning del 1 utrinn Vår 14: Forskjell mellom sideversjoner
→Oppgave 10: Vi bruker ikke punktum som skilletegn i Norge |
|||
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[http://matematikk.net/res/eksamen/10-kl/V14_Del1.pdf Oppgaven som pdf] | |||
==Oppgave 1== | ==Oppgave 1== | ||
a) <math>831+1196=2027</math> | '''a)''' <math>831+1196=2027</math> | ||
b) <math>987-789=198</math> | '''b)''' <math>987-789=198</math> | ||
c) <math>14,2 \cdot 3,1 = 44,02</math> | '''c)''' <math>14,2 \cdot 3,1 = 44,02</math> | ||
d) <math>1620:120= \frac{1620}{120} = \frac{162}{12} = 13,5</math> | '''d)''' <math>1620:120= \frac{1620}{120} = \frac{162}{12} = 13,5</math> | ||
==Oppgave 2== | ==Oppgave 2== | ||
a) <math>3,25 \mathrm{h}=3 \cdot 60 \mathrm{min} + 0,25 \cdot 60 \mathrm{min} = 180 \mathrm{min} + 15 \mathrm{min} =195 \mathrm{min} </math> | '''a)''' <math>3,25 \mathrm{h}=3 \cdot 60 \mathrm{min} + 0,25 \cdot 60 \mathrm{min} = 180 \mathrm{min} + 15 \mathrm{min} =195 \mathrm{min} </math> | ||
b) <math>9,3 \mathrm{t} =9,3 \cdot 1000 \mathrm{kg}=9300 \mathrm{kg}</math> | '''b)''' <math>9,3 \mathrm{t} =9,3 \cdot 1000 \mathrm{kg}=9300 \mathrm{kg}</math> | ||
c) <math> 2400 \mathrm{ cm^3 } = 2400 \mathrm{mL} = 2,4 \mathrm{L}</math> | '''c)''' <math> 2400 \mathrm{ cm^3 } = 2400 \mathrm{mL} = 2,4 \mathrm{L}</math> | ||
d) <math> 36 \mathrm{km/h}= \frac{36}{3,6} \mathrm{m/s}=10 \mathrm{m/s}</math> | '''d)''' <math> 36 \mathrm{km/h}= \frac{36}{3,6} \mathrm{m/s}=10 \mathrm{m/s}</math> | ||
==Oppgave 3== | ==Oppgave 3== | ||
a) <math> 62000=6,2 \cdot 10^4 </math> | '''a)''' <math> 62000=6,2 \cdot 10^4 </math> | ||
b) <math> ((-3)^2)^2-3^0=9^2-1=81-1=80</math> | '''b)''' <math> ((-3)^2)^2-3^0=9^2-1=81-1=80</math> | ||
==Oppgave 4== | ==Oppgave 4== | ||
a) <math> \frac{1}{5} + \frac{2}{5}= \frac{1+2}{5} = \frac{3}{5}</math> | '''a)''' <math> \frac{1}{5} + \frac{2}{5}= \frac{1+2}{5} = \frac{3}{5}</math> | ||
b) <math> \frac{5}{2}- \frac{2}{3}= \frac{5 \cdot 3}{2 \cdot 3}- \frac{2 \cdot 2}{3 \cdot 2}= \frac{15}{6}- \frac{4}{6}= \frac{15-4}{6}= \frac{11}{6}</math> | '''b)''' <math> \frac{5}{2}- \frac{2}{3}= \frac{5 \cdot 3}{2 \cdot 3}- \frac{2 \cdot 2}{3 \cdot 2}= \frac{15}{6}- \frac{4}{6}= \frac{15-4}{6}= \frac{11}{6}</math> | ||
c) <math> \frac{1}{4} \cdot \frac{2}{4}= \frac{1 \cdot 2}{4 \cdot 4}= \frac{2}{16} = \frac{1}{8}</math> | '''c)''' <math> \frac{1}{4} \cdot \frac{2}{4}= \frac{1 \cdot 2}{4 \cdot 4}= \frac{2}{16} = \frac{1}{8}</math> | ||
d) <math> 4: \frac{2}{3}= 4 \cdot \frac{3}{2}= \frac{12}{2}=6 </math> | '''d)''' <math> 4: \frac{2}{3}= 4 \cdot \frac{3}{2}= \frac{12}{2}=6 </math> | ||
==Oppgave 5== | ==Oppgave 5== | ||
a) | '''a)''' | ||
<math>3x=x+8</math> | <math>3x=x+8</math> | ||
<math>3x-x= | <math>3x-x=8</math> | ||
<math>2x=8</math> | <math>2x=8</math> | ||
Linje 47: | Linje 49: | ||
<math>x= \frac{8}{2}=4 </math> | <math>x= \frac{8}{2}=4 </math> | ||
b) | '''b)''' | ||
<math>(x+2)^2=x^2+6</math> | <math>(x+2)^2=x^2+6</math> | ||
Linje 62: | Linje 64: | ||
Lønn for 1 times arbeid på kvelden: <math> 130 \mathrm{Kr} \cdot 1,25 = 162,50 \mathrm{Kr}</math>. Fire timers arbeid blir <math> 4 \cdot 162,5 \mathrm{Kr} = 650 \mathrm{Kr}</math>. | Lønn for 1 times arbeid på kvelden: <math> 130 \mathrm{Kr} \cdot 1,25 = 162,50 \mathrm{Kr}</math>. Fire timers arbeid blir <math> 4 \cdot 162,5 \mathrm{Kr} = 650 \mathrm{Kr}</math>. | ||
Alternativt kan man se på timene han jobber. 4 timer $\cdot$ 1,25 = 5, så han får lønn tilsvarende 5 arbeidstimer. | |||
$5 \cdot 130 = 650$ kr. | |||
==Oppgave 7== | ==Oppgave 7== | ||
a) <math> \frac{6a^3}{2a^2}= \frac{2 \cdot 3 \cdot a \cdot a \cdot a}{2 \cdot a \cdot a}=3a</math> | '''a)''' <math> \frac{6a^3}{2a^2}= \frac{2 \cdot 3 \cdot a \cdot a \cdot a}{2 \cdot a \cdot a}=3a</math> | ||
b) <math> \frac{6a-6}{12b^2}: \frac{a-1}{4b^3}= \frac{6(a-1)}{12b^2} \cdot \frac{4b^3}{a-1}= \frac{24 \cdot b \cdot b \cdot b}{12 \cdot b \cdot b} =2b</math> | '''b)''' <math> \frac{6a-6}{12b^2}: \frac{a-1}{4b^3}= \frac{6(a-1)}{12b^2} \cdot \frac{4b^3}{a-1}= \frac{24 \cdot b \cdot b \cdot b}{12 \cdot b \cdot b} =2b</math> | ||
==Oppgave 8== | ==Oppgave 8== | ||
a) Det er totalt fem kuler å trekke blant. Av disse er tre rød. Det gir sannsynligheten <math>P</math>(trekke rød kule)<math> = \frac{3}{5} = \frac{6}{10} = 60 \% </math>. | '''a)''' Det er totalt fem kuler å trekke blant. Av disse er tre rød. Det gir sannsynligheten <math>P</math>(trekke rød kule)<math> = \frac{3}{5} = \frac{6}{10} = 60 \% </math>. | ||
b) | '''b)''' Første gang du trekker er sannsynligheten for å få en rød kule lik sannsynligheten <math>P</math> regnet ut i a). Andre gang du trekker, er det igjen 2 røde kuler og totalt 4 kuler. Det gir sannsynligheten <math>P</math> (trekke enda en rød kule) <math>= \frac{2}{4}= \frac{1}{2}</math>. Sannsynligheten for at begge disse to trekkene skjer etter hverandre, er lik produktet av dem; <math>P</math>(trekke 2 røde kuler uten tilbakelegging) <math>= \frac{3}{5} \cdot \frac{1}{2}= \frac{3}{10}= 30 \%</math>. | ||
==Oppgave 9== | ==Oppgave 9== | ||
Linje 83: | Linje 89: | ||
(2): <math>55=2S+V</math> | (2): <math>55=2S+V</math> | ||
METODE 1: ADDISJONSMETODE (her vil denne være enklest): | '''METODE 1: ADDISJONSMETODE (her vil denne være enklest):''' | ||
Trekk likning (2) fra likning (1): | Trekk likning (2) fra likning (1), (1)-(2): | ||
<math>85-55=2S+3V-(2S+V)</math>. | <math>85-55=2S+3V-(2S+V)</math>. | ||
Linje 95: | Linje 101: | ||
<math> V=15</math> | <math> V=15</math> | ||
Setter <math>V=15</math> inn i likning (2) (kunne godt | Setter <math>V=15</math> inn i likning (2) (kunne godt valgt likning (1)) og finner <math>S</math>: | ||
<math>55=2S+15</math> | <math>55=2S+15</math> | ||
Linje 103: | Linje 109: | ||
<math>S=20</math> og <math>V=15</math> | <math>S=20</math> og <math>V=15</math> | ||
METODE 2: INNSETTINGSMETODE | '''METODE 2: INNSETTINGSMETODE''' | ||
Løser likning (2) for V (kunne godt valgt den andre likningen eller løst for S): | Løser likning (2) for V (kunne godt valgt den andre likningen eller løst for S): | ||
Linje 129: | Linje 135: | ||
==Oppgave 10== | ==Oppgave 10== | ||
<math> \frac{2 \mathrm{cm}}{100 \mathrm{km}}= \frac{0,02 \mathrm{m}}{100 | <math> \frac{2 \mathrm{cm}}{100 \mathrm{km}}= \frac{0,02 \mathrm{m}}{100 \: 000 \mathrm{m}}= \frac{100 \cdot 0,02 }{100 \cdot 100 \:000 }= \frac{2}{10\:000\:000}= \frac{1}{5\:000\:000}</math> | ||
==Oppgave 11== | ==Oppgave 11== | ||
Linje 137: | Linje 143: | ||
==Oppgave 12== | ==Oppgave 12== | ||
a) <math> S= \frac{3F+5}{2}= \frac{3 \cdot 25+5}{2}= \frac{80}{2}=40</math> | '''a)''' <math> S= \frac{3F+5}{2}= \frac{3 \cdot 25+5}{2}= \frac{80}{2}=40</math> | ||
b) Vi skal finne <math>F</math>, og kan da sette <math>S=37</math> rett inn i den oppgitte formelen og regne ut. En noe penere løsning (først og fremst på del 2-oppgaver) er å først finne et generelt uttrykk for <math>F</math>: | '''b)''' Vi skal finne <math>F</math>, og kan da sette <math>S=37</math> rett inn i den oppgitte formelen og regne ut. En noe penere løsning (først og fremst på del 2-oppgaver) er å først finne et generelt uttrykk for <math>F</math>: | ||
<math> S= \frac{3F+5}{2}</math> | <math> S= \frac{3F+5}{2}</math> | ||
Linje 151: | Linje 157: | ||
==Oppgave 13== | ==Oppgave 13== | ||
a) | '''a)''' | ||
<table width="auto"> | <table width="auto"> | ||
Linje 215: | Linje 221: | ||
</table> | </table> | ||
b) | '''b)''' | ||
[[File:10kl2014oppgave13b.png]] | [[File:10kl2014oppgave13b.png]] | ||
c) Leser av grafen over og ser at skjæringspunktet er <math>S(2,3)</math>. Kan også regne oss fram til skjæringspunktet ved å sette <math>f=g</math>, men da får vi en annegradslikning (der vi må bruke ABC-formelen) som ikke er pensum for ungdomsskolen. En konsekvens av at vi får en annengradsfunksjon er at vi får to skjæringspunkter. Det andre skjæringspunktet har koordinater <math>S(-1.5, -4)</math>, og er dermed ikke synlig i koordinatsystemet over. | '''c)''' Leser av grafen over og ser at skjæringspunktet er <math>S(2,3)</math>. Kan også regne oss fram til skjæringspunktet ved å sette <math>f=g</math>, men da får vi en annegradslikning (der vi må bruke ABC-formelen) som ikke er pensum for ungdomsskolen. En konsekvens av at vi får en annengradsfunksjon er at vi får to skjæringspunkter. Det andre skjæringspunktet har koordinater <math>S(-1.5, -4)</math>, og er dermed ikke synlig i koordinatsystemet over. | ||
==Oppgave 14== | ==Oppgave 14== | ||
Linje 231: | Linje 237: | ||
Jeg har konstruert i Geogebra, men du må gjøre med passer for hånd. | Jeg har konstruert i Geogebra, men du må gjøre med passer for hånd. | ||
PS: Der det i oppgaveteksten står "En sirkel går gjennom punktene i <math> \Delta ABC</math>", må de mene at sirkelen skjærer gjennom alle hjørnene til trekanten. | ''PS: Der det i oppgaveteksten står "En sirkel går gjennom punktene i <math> \Delta ABC</math>", må de mene at sirkelen skjærer gjennom alle hjørnene til trekanten.'' | ||
[[File:10kl2014Oppgave14.png]] | [[File:10kl2014Oppgave14.png]] | ||
Linje 237: | Linje 243: | ||
==Oppgave 15== | ==Oppgave 15== | ||
a) Pytagoras gir; | '''a)''' Pytagoras gir; | ||
<math>(AB)^2=(6 \mathrm{m})^2+(8 \mathrm{m})^2</math> | <math>(AB)^2=(6 \mathrm{m})^2+(8 \mathrm{m})^2</math> | ||
Linje 243: | Linje 249: | ||
<math>AB= \sqrt{36 \mathrm{m^2}+64 \mathrm{m^2} }= \sqrt{100 \mathrm{m^2}} =10 \mathrm{m}</math> | <math>AB= \sqrt{36 \mathrm{m^2}+64 \mathrm{m^2} }= \sqrt{100 \mathrm{m^2}} =10 \mathrm{m}</math> | ||
b) Ettersom <math>BD</math> er 4 ganger så lang som <math>CE</math>, er <math>AD</math> 4 gnager så lang som <math>BE</math>. Vi får | '''b)''' Ettersom <math>BD</math> er 4 ganger så lang som <math>CE</math>, er <math>AD</math> 4 gnager så lang som <math>BE</math>. Vi får | ||
<math>4BE=AD</math> | <math>4BE=AD</math> | ||
Linje 251: | Linje 257: | ||
==Oppgave 16== | ==Oppgave 16== | ||
METODE 1: | '''METODE 1:''' | ||
Arealet <math>T</math> er gitt ved sidelengde gange sidelengde: | Arealet <math>T</math> er gitt ved sidelengde gange sidelengde: | ||
Linje 257: | Linje 263: | ||
<math>T=(a-2+4) \cdot (a-2+4)= (a+2) \cdot (a+2) =a^2 +4a +4 </math> | <math>T=(a-2+4) \cdot (a-2+4)= (a+2) \cdot (a+2) =a^2 +4a +4 </math> | ||
METODE 2: | '''METODE 2:''' | ||
Arealet <math>T</math> av det store kvadratet er også lik summen av de fire mindre firkantene: | Arealet <math>T</math> av det store kvadratet er også lik summen av de fire mindre firkantene: | ||
<math>T=(a-2)^2+2 \cdot 4(a-2) + 4^2=(a^2-4a+4)+(8a-16) | <math>T=(a-2)^2+2 \cdot 4(a-2) + 4^2=(a^2-4a+4)+(8a-16)+16=a^2+4a+4</math> |
Siste sideversjon per 23. jun. 2017 kl. 18:14
Oppgave 1
a) <math>831+1196=2027</math>
b) <math>987-789=198</math>
c) <math>14,2 \cdot 3,1 = 44,02</math>
d) <math>1620:120= \frac{1620}{120} = \frac{162}{12} = 13,5</math>
Oppgave 2
a) <math>3,25 \mathrm{h}=3 \cdot 60 \mathrm{min} + 0,25 \cdot 60 \mathrm{min} = 180 \mathrm{min} + 15 \mathrm{min} =195 \mathrm{min} </math>
b) <math>9,3 \mathrm{t} =9,3 \cdot 1000 \mathrm{kg}=9300 \mathrm{kg}</math>
c) <math> 2400 \mathrm{ cm^3 } = 2400 \mathrm{mL} = 2,4 \mathrm{L}</math>
d) <math> 36 \mathrm{km/h}= \frac{36}{3,6} \mathrm{m/s}=10 \mathrm{m/s}</math>
Oppgave 3
a) <math> 62000=6,2 \cdot 10^4 </math>
b) <math> ((-3)^2)^2-3^0=9^2-1=81-1=80</math>
Oppgave 4
a) <math> \frac{1}{5} + \frac{2}{5}= \frac{1+2}{5} = \frac{3}{5}</math>
b) <math> \frac{5}{2}- \frac{2}{3}= \frac{5 \cdot 3}{2 \cdot 3}- \frac{2 \cdot 2}{3 \cdot 2}= \frac{15}{6}- \frac{4}{6}= \frac{15-4}{6}= \frac{11}{6}</math>
c) <math> \frac{1}{4} \cdot \frac{2}{4}= \frac{1 \cdot 2}{4 \cdot 4}= \frac{2}{16} = \frac{1}{8}</math>
d) <math> 4: \frac{2}{3}= 4 \cdot \frac{3}{2}= \frac{12}{2}=6 </math>
Oppgave 5
a)
<math>3x=x+8</math>
<math>3x-x=8</math>
<math>2x=8</math>
<math>x= \frac{8}{2}=4 </math>
b)
<math>(x+2)^2=x^2+6</math>
<math>x^2+4x+4=x^2+6</math>
<math>4x+4=6</math>
<math>4x=6-4</math>
<math>x= \frac{2}{4} = \frac{1}{2} </math>
Oppgave 6
Lønn for 1 times arbeid på kvelden: <math> 130 \mathrm{Kr} \cdot 1,25 = 162,50 \mathrm{Kr}</math>. Fire timers arbeid blir <math> 4 \cdot 162,5 \mathrm{Kr} = 650 \mathrm{Kr}</math>.
Alternativt kan man se på timene han jobber. 4 timer $\cdot$ 1,25 = 5, så han får lønn tilsvarende 5 arbeidstimer.
$5 \cdot 130 = 650$ kr.
Oppgave 7
a) <math> \frac{6a^3}{2a^2}= \frac{2 \cdot 3 \cdot a \cdot a \cdot a}{2 \cdot a \cdot a}=3a</math>
b) <math> \frac{6a-6}{12b^2}: \frac{a-1}{4b^3}= \frac{6(a-1)}{12b^2} \cdot \frac{4b^3}{a-1}= \frac{24 \cdot b \cdot b \cdot b}{12 \cdot b \cdot b} =2b</math>
Oppgave 8
a) Det er totalt fem kuler å trekke blant. Av disse er tre rød. Det gir sannsynligheten <math>P</math>(trekke rød kule)<math> = \frac{3}{5} = \frac{6}{10} = 60 \% </math>.
b) Første gang du trekker er sannsynligheten for å få en rød kule lik sannsynligheten <math>P</math> regnet ut i a). Andre gang du trekker, er det igjen 2 røde kuler og totalt 4 kuler. Det gir sannsynligheten <math>P</math> (trekke enda en rød kule) <math>= \frac{2}{4}= \frac{1}{2}</math>. Sannsynligheten for at begge disse to trekkene skjer etter hverandre, er lik produktet av dem; <math>P</math>(trekke 2 røde kuler uten tilbakelegging) <math>= \frac{3}{5} \cdot \frac{1}{2}= \frac{3}{10}= 30 \%</math>.
Oppgave 9
Setter prisen på ett skolebrød lik <math>S</math> og prisen på én vannflaske lik <math>V</math>. Fra oppgaven får vi to likninger:
(1): <math>85=2S+3V</math>
(2): <math>55=2S+V</math>
METODE 1: ADDISJONSMETODE (her vil denne være enklest):
Trekk likning (2) fra likning (1), (1)-(2):
<math>85-55=2S+3V-(2S+V)</math>.
<math>30=3V-V</math>
<math> \frac{30}{2}=V</math>
<math> V=15</math>
Setter <math>V=15</math> inn i likning (2) (kunne godt valgt likning (1)) og finner <math>S</math>:
<math>55=2S+15</math>
<math>40=2S</math>
<math>S=20</math> og <math>V=15</math>
METODE 2: INNSETTINGSMETODE
Løser likning (2) for V (kunne godt valgt den andre likningen eller løst for S):
<math>V=55-2S</math>
Erstatter <math>V</math> i likning (1):
<math>85=2S+3(55-2S)</math>
<math>85=2S+165-6S</math>
<math>6S-2S=165-85</math>
<math>4S=80</math>
<math>S= \frac{80}{4}=20 </math>
Setter inn denne verdien for <math> S</math> i likning (2) og finner <math>V</math>:
<math>55=2 \cdot 20 +V</math>
<math>V=15</math> og <math>S=20</math>
Oppgave 10
<math> \frac{2 \mathrm{cm}}{100 \mathrm{km}}= \frac{0,02 \mathrm{m}}{100 \: 000 \mathrm{m}}= \frac{100 \cdot 0,02 }{100 \cdot 100 \:000 }= \frac{2}{10\:000\:000}= \frac{1}{5\:000\:000}</math>
Oppgave 11
Volumet som skal fylles med vann er 100 ganger så stort, så det vil ta 100 ganger så lang tid; <math>10 \mathrm{min} \cdot 100 = 1000 \mathrm{min} =\frac{1000}{60} \mathrm{h}=16 \mathrm{h}+40 \mathrm{min}</math>.
Oppgave 12
a) <math> S= \frac{3F+5}{2}= \frac{3 \cdot 25+5}{2}= \frac{80}{2}=40</math>
b) Vi skal finne <math>F</math>, og kan da sette <math>S=37</math> rett inn i den oppgitte formelen og regne ut. En noe penere løsning (først og fremst på del 2-oppgaver) er å først finne et generelt uttrykk for <math>F</math>:
<math> S= \frac{3F+5}{2}</math>
<math> 2S=3F+5</math>
<math>2S-5=3F</math>
<math>F= \frac{2S-5}{3}= \frac{2 \cdot 37-5}{3} \mathrm{cm}= \frac{74-5}{3} \mathrm{cm}= \frac{69}{3} \mathrm{cm}=23 \mathrm{cm}</math>
Oppgave 13
a)
x | f(x) | Koordinater (x,y) |
---|---|---|
0 | -1 | (0,-1) |
1 | 1 | (1,1) |
2 | 3 | (2,3) |
3 | 5 | (3,5) |
x | g(x) | Koordinater (x,y) |
---|---|---|
1 | 6 | (1,6) |
2 | 3 | (2,3) |
3 | 2 | (3,2) |
4 | 1,5 | (4, 1,5) |
5 | 1,2 | (5, 1,2) |
b)
c) Leser av grafen over og ser at skjæringspunktet er <math>S(2,3)</math>. Kan også regne oss fram til skjæringspunktet ved å sette <math>f=g</math>, men da får vi en annegradslikning (der vi må bruke ABC-formelen) som ikke er pensum for ungdomsskolen. En konsekvens av at vi får en annengradsfunksjon er at vi får to skjæringspunkter. Det andre skjæringspunktet har koordinater <math>S(-1.5, -4)</math>, og er dermed ikke synlig i koordinatsystemet over.
Oppgave 14
Avsett et linjestykke AB=7 cm. Lag en sirkel (rød på figuren under) med sentrum i A og radius 7 cm. Lag en tilsvarende sirkel i B (med samme radius, også rød på figuren). Skjæringspunktet mellom sirklene er punktet C. Trekk linjene AC og BC.
Konstruer midtnormalene på sidene i trekanten (blå på figuren under). Slå en sirkel (grønn på figuren under) om skjæringspunktet S med radius lik avstanden fra S til et av hjørnene. Sirkelen skjærer da gjennom alle hjørnene.
For å konstruere en tangent (rosa på figuren under) til sirkelen i C, konstruerer du en 90 graders vinkel i C på midtnormalen til AB.
Jeg har konstruert i Geogebra, men du må gjøre med passer for hånd.
PS: Der det i oppgaveteksten står "En sirkel går gjennom punktene i <math> \Delta ABC</math>", må de mene at sirkelen skjærer gjennom alle hjørnene til trekanten.
Oppgave 15
a) Pytagoras gir;
<math>(AB)^2=(6 \mathrm{m})^2+(8 \mathrm{m})^2</math>
<math>AB= \sqrt{36 \mathrm{m^2}+64 \mathrm{m^2} }= \sqrt{100 \mathrm{m^2}} =10 \mathrm{m}</math>
b) Ettersom <math>BD</math> er 4 ganger så lang som <math>CE</math>, er <math>AD</math> 4 gnager så lang som <math>BE</math>. Vi får
<math>4BE=AD</math>
<math>BE= \frac{AD}{4}= \frac{6 \mathrm{m}}{4}=1,5 \mathrm{m}</math>
Oppgave 16
METODE 1:
Arealet <math>T</math> er gitt ved sidelengde gange sidelengde:
<math>T=(a-2+4) \cdot (a-2+4)= (a+2) \cdot (a+2) =a^2 +4a +4 </math>
METODE 2:
Arealet <math>T</math> av det store kvadratet er også lik summen av de fire mindre firkantene:
<math>T=(a-2)^2+2 \cdot 4(a-2) + 4^2=(a^2-4a+4)+(8a-16)+16=a^2+4a+4</math>