2P Kompetansemål: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Ny side: Etter Vg2P Tal og algebraOmtale av hovudområde Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rekne med potensar og tal på standardform med positive og negative eksponentar, og bruke dette ...
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(12 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
Etter Vg2P
==Tal og algebra i praksis==
Tal og algebraOmtale av hovudområde
 
Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med dei andre hovudområda.
 
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
rekne med potensar og tal på standardform med positive og negative eksponentar, og bruke dette i praktiske samanhengar
*rekne med potensar og tal på standardform med positive og negative eksponentar, og bruke dette i praktiske samanhengar
gjere greie for nokre plassverdisystem og gje praktiske døme på dei
*rekne med prosent og vekstfaktor, gjere suksessive renteberekningar og rekne praktiske oppgåver med eksponentiell vekst
gjere suksessive renteberekningar og rekne praktiske oppgåver med eksponentiell vekst
 
Statistikk, sannsyn og kombinatorikkOmtale av hovudområde
 
==Statistikk==
 
Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er sentralt i statistikk. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar å finne tal på, og det er ofte nødvendig for å kunne berekne sannsyn.
 
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
planleggje, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkingar
*planleggje, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkingar
berekne kumulativ frekvens og finne og drøfte sentralmål og spreiingsmål
*berekne og drøfte sentralmål og spreiingsmål
representere data i tabellar og diagram og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje
*berekne og gjere greie for kumulativ og relativ frekvens, representere data i tabellar og diagram og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje
gruppere data og berekne sentralmål for eit gruppert datamateriale
*gruppere data og berekne sentralmål for eit gruppert datamateriale
Kultur og modelleringOmtale av hovudområde
*bruke rekneark i statistiske berekningar og presentasjonar
 
 
 
==Modellering==
 
Hovudområdet kultur og modellering gjev eit overordna perspektiv på faget matematikk. Hovudområdet beskriv den logiske strukturen i faget og viser historia og den kulturelle rolla til faget. Modellering er ein fundamental prosess i faget, der utgangspunktet er noko som verkeleg finst. Dette blir beskrive matematisk med ein modell som blir bearbeidd, og resultata av det blir tolka i lys av den opphavlege situasjonen.
 
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
gjere målingar i praktiske forsøk, formulere ein enkel matematisk modell på grunnlag av dei observerte data, bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging og vurdere modellen og kor gyldig han er
*gjere målingar i praktiske forsøk og formulere matematiske modellar på grunnlag av observerte data
bruke matematikk i praktiske samanhengar og vurdere kva han kan brukast til, og kva han ikkje kan brukast til, i samband med utgreiingar og avgjerder
*analysere praktiske problemstillingar knytte til daglegliv, økonomi, statistikk og geometri, finne mønster og struktur i ulike situasjonar og beskrive samanhengar mellom storleikar ved hjelp av matematiske modellar
*utforske matematiske modellar, samanlikne ulike modellar som beskriv same praktiske situasjon, og vurdere kva for informasjon modellane kan gje, og kva for gyldigheitsområde og avgrensingar dei har
*bruke digitale verktøy i utforsking, modellbygging og presentasjon
 
 
 
==Funksjonar i praksis==
 
 
Ein funksjon beskriv endring eller utvikling av ein storleik som er avhengig av ein annan, på ein eintydig måte. Funksjonar kan nyttast til å lage matematiske modellar av praktiske samanhengar. Hovudområdet funksjonar i praksis handlar om å bruke funksjonar til å beskrive og analysere situasjonar frå daglegliv og arbeidsliv.
 
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
*bruke digitale verktøy til å undersøkje kombinasjonar av polynomfunksjonar, rotfunksjonar, potensfunksjonar og eksponentialfunksjonar som beskriv praktiske situasjonar, ved å bestemme nullpunkt, ekstremalpunkt og skjeringspunkt og finne gjennomsnittleg vekstfart og tilnærmingsverdiar for momentan vekstfart
*bruke funksjonar til å modellere, drøfte og analysere praktiske samanhengar
 
 
<blockquote style="padding: 1em; border: 6px dotted red;">
Foreldet fra høsten 2013
 
== Tal og algebra ==
 
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
*rekne med potensar og tal på standardform med positive og negative eksponentar, og bruke dette i praktiske samanhengar
*gjere greie for nokre plassverdisystem og gje praktiske døme på dei
*gjere suksessive renteberekningar og rekne praktiske oppgåver med eksponentiell vekst
 
== Statistikk, sannsyn og kombinatorikk ==
 
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
*planleggje, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkingar
*berekne kumulativ frekvens og finne og drøfte sentralmål og spreiingsmål
*representere data i tabellar og diagram og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje
*gruppere data og berekne sentralmål for eit gruppert datamateriale
 
== Kultur og modellering ==


Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
*gjere målingar i praktiske forsøk, formulere ein enkel matematisk modell på grunnlag av dei observerte data, bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging og vurdere modellen og kor gyldig han er
*bruke matematikk i praktiske samanhengar og vurdere kva han kan brukast til, og kva han ikkje kan brukast til, i samband med utgreiingar og avgjerder
</blockquote>


[[Category:2P]][[Category:Læreplaner]]
[[Category:2P]][[Category:Læreplaner]]

Siste sideversjon per 13. aug. 2013 kl. 02:12

Tal og algebra i praksis

Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med dei andre hovudområda.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • rekne med potensar og tal på standardform med positive og negative eksponentar, og bruke dette i praktiske samanhengar
  • rekne med prosent og vekstfaktor, gjere suksessive renteberekningar og rekne praktiske oppgåver med eksponentiell vekst


Statistikk

Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er sentralt i statistikk. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar å finne tal på, og det er ofte nødvendig for å kunne berekne sannsyn.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • planleggje, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkingar
  • berekne og drøfte sentralmål og spreiingsmål
  • berekne og gjere greie for kumulativ og relativ frekvens, representere data i tabellar og diagram og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje
  • gruppere data og berekne sentralmål for eit gruppert datamateriale
  • bruke rekneark i statistiske berekningar og presentasjonar


Modellering

Hovudområdet kultur og modellering gjev eit overordna perspektiv på faget matematikk. Hovudområdet beskriv den logiske strukturen i faget og viser historia og den kulturelle rolla til faget. Modellering er ein fundamental prosess i faget, der utgangspunktet er noko som verkeleg finst. Dette blir beskrive matematisk med ein modell som blir bearbeidd, og resultata av det blir tolka i lys av den opphavlege situasjonen.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • gjere målingar i praktiske forsøk og formulere matematiske modellar på grunnlag av observerte data
  • analysere praktiske problemstillingar knytte til daglegliv, økonomi, statistikk og geometri, finne mønster og struktur i ulike situasjonar og beskrive samanhengar mellom storleikar ved hjelp av matematiske modellar
  • utforske matematiske modellar, samanlikne ulike modellar som beskriv same praktiske situasjon, og vurdere kva for informasjon modellane kan gje, og kva for gyldigheitsområde og avgrensingar dei har
  • bruke digitale verktøy i utforsking, modellbygging og presentasjon


Funksjonar i praksis

Ein funksjon beskriv endring eller utvikling av ein storleik som er avhengig av ein annan, på ein eintydig måte. Funksjonar kan nyttast til å lage matematiske modellar av praktiske samanhengar. Hovudområdet funksjonar i praksis handlar om å bruke funksjonar til å beskrive og analysere situasjonar frå daglegliv og arbeidsliv.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • bruke digitale verktøy til å undersøkje kombinasjonar av polynomfunksjonar, rotfunksjonar, potensfunksjonar og eksponentialfunksjonar som beskriv praktiske situasjonar, ved å bestemme nullpunkt, ekstremalpunkt og skjeringspunkt og finne gjennomsnittleg vekstfart og tilnærmingsverdiar for momentan vekstfart
  • bruke funksjonar til å modellere, drøfte og analysere praktiske samanhengar


Foreldet fra høsten 2013

Tal og algebra

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • rekne med potensar og tal på standardform med positive og negative eksponentar, og bruke dette i praktiske samanhengar
  • gjere greie for nokre plassverdisystem og gje praktiske døme på dei
  • gjere suksessive renteberekningar og rekne praktiske oppgåver med eksponentiell vekst

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • planleggje, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkingar
  • berekne kumulativ frekvens og finne og drøfte sentralmål og spreiingsmål
  • representere data i tabellar og diagram og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje
  • gruppere data og berekne sentralmål for eit gruppert datamateriale

Kultur og modellering

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • gjere målingar i praktiske forsøk, formulere ein enkel matematisk modell på grunnlag av dei observerte data, bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging og vurdere modellen og kor gyldig han er
  • bruke matematikk i praktiske samanhengar og vurdere kva han kan brukast til, og kva han ikkje kan brukast til, i samband med utgreiingar og avgjerder