Testside: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
← Forrige endring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(19 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 3: Linje 3:




Innførte fagkoder for videregående opplæring.
=EKSAMENS0PPGAVER=
Eksempler:
MAT1001 (1P): Praktisk matematikk i Vg1.
MAT1005 (1T): Teoretisk matematikk i Vg1.
MAT1011–MAT1015: Programfag i matematikk (R1, R2, S1, S2).
Vekt på grunnleggende ferdigheter: regning, lesing, skriving, muntlige ferdigheter, og digitale ferdigheter.
2020: Fagfornyelsen (LK20).


Sterkere fokus på dybdelæring og relevans.
Velg fag.
Koder videreført fra LK06:
1P/1T, R1/R2, S1/S2.
Nye kompetansemål og vekt på kritisk tenkning og anvendelse.




Linje 20: Linje 11:


|-
|-
| colspan="10" | '''2020 - : Fagfornyelsen (LK20).  Sterkere fokus på dybdelæring og relevans.'''
| colspan="10" | '''2020 - : Fagfornyelsen (LK20).''' Sterkere fokus på dybdelæring og relevans.
|-
|-


|-
|-
| Ungdomsskolen || 1P, MAT 1001 || 1T, MAT 1005|| 2P || 2P-Y || R1 || S1 || R2 || S2   
|[[ Ungdomsskolen, MAT 0015]] ||[[ 1P,   MAT 1019]] ||[[ 1T,   MAT 1021]]||[[ 2P, MAT 1023]] || 2P-Y || R1, REA 3056 || S1, REA 3060 || R2, REA 3058 || S2 REA 3062  
|-
|-


|}
|}


'''UDIR:'''
Målene med fagfornyelsen:
Fagfornyelsen skal gi et læreplanverk som forbereder elevene på fremtiden. Fagene skal få mer relevant innhold og tydeligere prioriteringer, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Fagfornyelsen skal styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal prioriteres som temaer i fag der det er relevant.




{| class="wikitable"
|-
| colspan="10" | '''2006 - 2020: Kunnskapsløftet (LK06).''' Vekt på grunnleggende ferdigheter: regning, lesing, skriving, muntlige ferdigheter, og digitale ferdigheter.
|-
|-
| [[Ungdomsskolen, MAT-0010]] ||[[ 1P, MAT 1011 ]] || 1T, MAT 1013|| 2P, MAT 1015 || 2P-Y || R1, REA 3022 || S1, REA 3026 || R2, REA 3024 || S2, REA 3028 
|-
|}
'''Regjeringen.no:'''  Hva er nytt?
Dette er de viktigste endringene i norsk skole som følge av Kunnskapsløftet:
• Ny læreplan for alle fag med tydelige mål for hva elevene skal kunne
• Grunnleggende ferdigheter styrkes
• Mer vekt på tilpasset opplæring
• Lokal handlefrihet mht. læringsmetoder og organisering av skolehverdagen
• Obligatorisk 2. fremmedspråk og et nytt programfag på ungdomstrinnet
• Økt timetall i grunnskolen. Norsk, matematikk, kroppsøving og naturfag
får flere timer, men uten at dette går på bekostning av andre fag.
• Opptakskrav til lærerutdanningen
• Storstilt satsing på kompetanseutvikling for lærere, instruktører og skoleledere
med en samlet ramme på tre milliarder kroner.
• Nye lærebøker i alle fag i grunnskolen
===FOR SPESIELT INTERESSERTE===
{| class="wikitable"
|-
| colspan="10" | '''1997 - 2006: L97 – Læreplan for grunnskolen.
Matematikk ble delt inn i spesifikke temaer: Tall og algebra, geometri, måling, statistikk og sannsynlighet.
Økt vekt på kreativitet og problemløsning.'''
|-
|-
| Ungdomsskolen || MY || MX|| MZ ||  ||  ||  ||  || 
|-
|}
[[https://www.nb.no/items/f4ce6bf9eadeb389172d939275c038bb?page=1]]
'''Wikipedia:'''
Reform 94 (R94) var en reform i det norske skolesystemet som ble satt i verk fra skoleåret 1994/1995. Reformen bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskole våren 1994 eller senere, hadde rett til videregående opplæring i tre år. Reformen bestemte strukturen i videregående utdanning fram til reformen ble avløst av neste store reform, Kunnskapsløftet-06, som ble innført i 2006.
Gudmund Hernes, som var utdannings- og forskningsminister fra 1990 til 1995, var initiativtaker og ledet reformen.




Linje 36: Linje 96:


|-
|-
| colspan="10" | '''2006 - 2020: Kunnskapsløftet (LK06)..'''
| colspan="10" | '''M74: Mønsterplan for grunnskolen (1974).
 
Matematikkfaget fikk større vekt på praktisk regning, enkel statistikk, og begynnende introduksjon av algoritmer.
 
'''M87: Mønsterplan for grunnskolen (1987).'''
 
Mer fokus på forståelse og mindre på pugging.
Nye temaer som sannsynlighetsregning og mer anvendt matematikk.
'''
|-
|-


Siste sideversjon per 20. des. 2024 kl. 14:13



EKSAMENS0PPGAVER

Velg fag.


2020 - : Fagfornyelsen (LK20). Sterkere fokus på dybdelæring og relevans.
Ungdomsskolen, MAT 0015 1P, MAT 1019 1T, MAT 1021 2P, MAT 1023 2P-Y R1, REA 3056 S1, REA 3060 R2, REA 3058 S2 REA 3062

UDIR: Målene med fagfornyelsen: Fagfornyelsen skal gi et læreplanverk som forbereder elevene på fremtiden. Fagene skal få mer relevant innhold og tydeligere prioriteringer, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Fagfornyelsen skal styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal prioriteres som temaer i fag der det er relevant.


2006 - 2020: Kunnskapsløftet (LK06). Vekt på grunnleggende ferdigheter: regning, lesing, skriving, muntlige ferdigheter, og digitale ferdigheter.
Ungdomsskolen, MAT-0010 1P, MAT 1011 1T, MAT 1013 2P, MAT 1015 2P-Y R1, REA 3022 S1, REA 3026 R2, REA 3024 S2, REA 3028

Regjeringen.no: Hva er nytt?

Dette er de viktigste endringene i norsk skole som følge av Kunnskapsløftet:

• Ny læreplan for alle fag med tydelige mål for hva elevene skal kunne

• Grunnleggende ferdigheter styrkes

• Mer vekt på tilpasset opplæring

• Lokal handlefrihet mht. læringsmetoder og organisering av skolehverdagen

• Obligatorisk 2. fremmedspråk og et nytt programfag på ungdomstrinnet

• Økt timetall i grunnskolen. Norsk, matematikk, kroppsøving og naturfag får flere timer, men uten at dette går på bekostning av andre fag.

• Opptakskrav til lærerutdanningen

• Storstilt satsing på kompetanseutvikling for lærere, instruktører og skoleledere med en samlet ramme på tre milliarder kroner.

• Nye lærebøker i alle fag i grunnskolen


FOR SPESIELT INTERESSERTE

1997 - 2006: L97 – Læreplan for grunnskolen.

Matematikk ble delt inn i spesifikke temaer: Tall og algebra, geometri, måling, statistikk og sannsynlighet. Økt vekt på kreativitet og problemløsning.

Ungdomsskolen MY MX MZ

[[1]]


Wikipedia: Reform 94 (R94) var en reform i det norske skolesystemet som ble satt i verk fra skoleåret 1994/1995. Reformen bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskole våren 1994 eller senere, hadde rett til videregående opplæring i tre år. Reformen bestemte strukturen i videregående utdanning fram til reformen ble avløst av neste store reform, Kunnskapsløftet-06, som ble innført i 2006.

Gudmund Hernes, som var utdannings- og forskningsminister fra 1990 til 1995, var initiativtaker og ledet reformen.


M74: Mønsterplan for grunnskolen (1974).

Matematikkfaget fikk større vekt på praktisk regning, enkel statistikk, og begynnende introduksjon av algoritmer.

M87: Mønsterplan for grunnskolen (1987).

Mer fokus på forståelse og mindre på pugging. Nye temaer som sannsynlighetsregning og mer anvendt matematikk.

Ungdomsskolen 1P, MAT 1001 1T, MAT 1005 2P 2P-Y R1 S1 R2 S2
Hentet fra «https://matematikk.net/w/index.php?title=Testside&oldid=31161»