Trigonometriske likninger: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
 
(53 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
Det finnes forskjellige typer trigonometriske ligninger og ofte er det forskjellige måter å løse de på. Nedenfor følger en oversikt over de vanligste typene og et forslag til hvordan de kan løses.
Det finnes forskjellige typer trigonometriske likninger og ofte er det forskjellige måter å løse dem på. Nedenfor følger en oversikt over de vanligste typene og et forslag til hvordan de kan løses.


Det er viktig å ha enhetssirkelen i bakhodet og spesielt være klar over følgende:
Det er viktig å ha enhetssirkelen i bakhodet og spesielt være klar over følgende:
Linje 9: Linje 9:
:<math>\tan(x+\pi)=\tan\,x</math>
:<math>\tan(x+\pi)=\tan\,x</math>


===Trigonometriske grunnligninger===
===1. Trigonometriske grunnlikninger===


Trigonometriske ligninger som kun involverer én trigonomatrisk funksjon, kaller vi trigonometriske grunnligninger. Dise er de enkleste trigonometriske ligningene å løse, og krever kun kunnskap om de trigonometriske funksjonenes inverser.
Trigonometriske likninger som kun involverer én trigonometrisk funksjon, kaller vi trigonometriske grunnlikninger. Disse er de enkleste trigonometriske likningene å løse, og krever kun kunnskap om de trigonometriske funksjonenes inverser.


<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">


:'''Løsningsmetode for trigonometriske grunnligninger'''
'''Løsningsmetode for trigonometriske grunnlikninger'''


:Vi tar for oss ligningen
Vi tar for oss ligningen
::<math>a\sin(bx)=c</math>
 
:Vi vil løse denne ligninger for <math>x</math>. Det første vi gjør er å isolere <math>\sin(bx)</math> på venstresiden:
$a\sin(bx)=c$
::<math>\sin(bx)=\frac ca</math>
 
:Siden høyresiden er lik venstresiden, vil <math>\arcsin</math> av høyresiden være lik <math>\arcsin</math> av venstresiden. Altså:
Vi vil løse denne ligninger for <math>x</math>. Det første vi gjør er å isolere <math>\sin(bx)</math> på venstresiden:
::<math>\arcsin(\sin(bx))=\arcsin(\frac ca)</math>
 
:Dette gir oss to uttrykk for <math>x</math>:
$\sin(bx)=\frac ca$
::<math>bx=\arcsin(\frac ca)\,\vee\,\pi-bx=\arcsin(\frac ca)</math> (Se [[Trigonometri#Viktige_trigonometriske_identiteter|seksjonen om trigonometriske identiteter]])
 
:Sinus er periodisk i <math>2\pi</math> så vi må legge til en vilkårlig multippel av <math>2\pi</math> på hver side.
Siden høyresiden er lik venstresiden, vil <math>\arcsin</math> av høyresiden være lik <math>\arcsin</math> av venstresiden. Altså:
::<math>bx+k\cdot2\pi=\arcsin(\frac ca)\,\vee\,\pi-bx+k\cdot2\pi=\arcsin(\frac ca)\,,\,k\in\mathbb{Z}</math>
 
$\arcsin(\sin(bx))=\arcsin(\frac ca)$
Dette gir oss to uttrykk for <math>x</math>:
 
$bx=\arcsin(\frac ca)\,\vee\,\pi-bx=\arcsin(\frac ca)$
 
Sinus er periodisk i <math>2\pi</math> så vi må legge til en vilkårlig multippel av <math>2\pi</math> på hver side.
 
<math>bx+k\cdot2\pi=\arcsin(\frac ca)\,\vee\,\pi-bx+k\cdot2\pi=\arcsin(\frac ca)\,,\,k\in\mathbb{Z}</math>
:Når vi isolerer <math>x</math> på venstresiden får vi
:Når vi isolerer <math>x</math> på venstresiden får vi
::<math>x=\frac{\arcsin(\frac ca)-k\cdot2\pi}{b}\,\vee\,x=\frac{\arcsin(\frac ca)-\pi(2k+1)}{b}\,,\,k\in\mathbb{Z}</math>
::<math>x=\frac{\arcsin(\frac ca)-k\cdot2\pi}{b}\,\vee\,x=\frac{\arcsin(\frac ca)-\pi(2k+1)}{b}\,,\,k\in\mathbb{Z}</math>


Den samme fremgangsmåten kan benyttes på trigonometriske grunnligninger med <math>\cos</math> og <math>\tan</math> også, men husk at disse har litt forskjellige egenskaper, så løsningene blir ikke de samme.
Den samme fremgangsmåten kan benyttes på trigonometriske grunnlikninger med <math>\cos</math> og <math>\tan</math> også, men husk at disse har litt forskjellige egenskaper, så løsningene blir ikke de samme.


</div>
</div>


 
==='''EKSEMPEL 1.'''===
==='''EKSEMPEL'''===
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">


'''COS'''
'''COS'''


$2cos(\pi x)=1 \quad \quad \quad x\in [0, 2\pi> \\ cos( \pi x) = \frac 12 \\ \pi x = \frac{\pi}{3} +k2\pi \vee \pi x = 2\pi-\frac{\pi}{3} + k2\pi \\ x= \frac 13+2k \vee x=2- \frac13 +2k \\ x= \frac 13 \vee x= \frac 73  \vee x= \frac{13}{3} \vee x= \frac 53  \vee x= \frac{11}{3} \vee x= \frac{17}{3}$
$2cos(\pi x)=1 \quad \quad \quad x\in [0, 2\pi> $
 
$cos( \pi x) = \frac 12 \\ \pi x = \frac{\pi}{3} +k2\pi \vee \pi x $
 
$= 2\pi-\frac{\pi}{3} + k2\pi \\ x= \frac 13+2k \vee x=2- \frac13 +2k \\ x= \frac 13 \vee x= \frac 73  \vee x= \frac{13}{3} \vee x= \frac 53  \vee x= \frac{11}{3} \vee x= \frac{17}{3}$


$x \in${$ \frac{1}{3}, \frac{5}{3}, \frac{7}{3}, \frac{11}{3}, \frac{13}{3}, \frac{17}{3}$}
$x \in${$ \frac{1}{3}, \frac{5}{3}, \frac{7}{3}, \frac{11}{3}, \frac{13}{3}, \frac{17}{3}$}
Linje 74: Linje 85:
</div>
</div>


===1)===
===2)===


<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
Linje 83: Linje 94:
</div>
</div>


===Eksempel 1.===
===Eksempel 2.===


<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
Linje 95: Linje 106:




Merk at <math>\frac{\sqrt{5}+1}{2}>1</math>, altså har ikke denne grunnligningen noen løsninger.  
Merk at <math>\frac{\sqrt{5}+1}{2}>1</math>, altså har ikke denne grunnlikningen noen løsninger.  


Vi står igjen med kun den første trigonometriske grunnligningen. Når vi løser denne, får vi
Vi står igjen med kun den første trigonometriske grunnlikningen. Når vi løser denne, får vi


$x= 0,67 \vee x= 2,48$
$x= 0,67 \vee x= 2,48$
Linje 109: Linje 120:
</div>
</div>


===2)===
===3)===


<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
Linje 118: Linje 129:
</div>
</div>


 
===Eksempel 3.===
===Eksempel 2.===


<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
Linje 131: Linje 141:
</div>
</div>


===3)===
===4)===


<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
Linje 137: Linje 147:
$a cos^2 x + b sin x + c = 0 \quad$  eller  $ \quad a sin^2 x + b cos x + c = 0$<p></p>
$a cos^2 x + b sin x + c = 0 \quad$  eller  $ \quad a sin^2 x + b cos x + c = 0$<p></p>


Ligningen løses ved å erstatte $sin2^x$ med $1 - cos^2 x$ eller $ cos^2 x med 1 - sin^2 x$
Ligningen løses ved å erstatte $sin^2x \quad $ med $1 - cos^2 x \quad$ eller $ cos^2 x \quad$ med $1 - sin^2 x$


</div>
</div>


==='''Eksempel 3.'''===
==='''Eksempel 4.'''===


<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
:::<math>\sin\,x+2cos^2x=1\,,\,x\in[0,2\pi > </math>
:::<math>\sin\,x+2cos^2x=1\,,\,x\in[0,2\pi > </math>


::Vi kjenner identiteten <math>\sin^2x+\cos^2x=1</math>. Den kan vi bruke her for å omforme ligningen til
::Vi kjenner identiteten <math>\sin^2x+\cos^2x=1</math>.  
 
Den kan vi bruke her for å omforme ligningen til


:::<math>\sin\,x+2-2\sin^2x=1</math>
:::<math>\sin\,x+2-2\sin^2x=1</math>
Linje 152: Linje 164:
:::<math>2\sin^2x-\sin\,x-1=0</math>
:::<math>2\sin^2x-\sin\,x-1=0</math>


::Dette er en andregradslikning i <math>\sin\,x</math>, som vi kan løse:
::Dette er en andregradslikning i $\sin\,x$, som vi kan løse:


:::<math>\sin\,x=\frac{1\pm\sqrt{1+8}}{4}=\frac{1\pm 3}{4}</math>
:::<math>\sin\,x=\frac{1\pm\sqrt{1+8}}{4}=\frac{1\pm 3}{4}</math>
Linje 164: Linje 176:


$x= \frac {\pi}{2} \vee x= \frac{7 \pi}{6} \vee x= \frac{11 \pi}{6}$
$x= \frac {\pi}{2} \vee x= \frac{7 \pi}{6} \vee x= \frac{11 \pi}{6}$
$x \in${$\frac {\pi}{2}, \frac{7 \pi}{6}, \frac{11 \pi}{6}$}


Slik ser det ut:
Slik ser det ut:
Linje 170: Linje 184:
</div>
</div>


===4)===
===5)===


<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">


<math>a sin^2 x + b sin x cos x + c cos^2 x = 0</math><p></p>
<math>a sin^2 x + b sin x cos x + c cos^2 x = 0</math><p></p>
Løses ved å dividere begge sider av likhetstegnet med $cos^2 x$  
Løses ved å dividere begge sider av likhetstegnet med $cos^2 x \quad \quad cos x \neq 0$  
</div>
</div>


===Eksempel 4.===
===Eksempel 5.===
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">


$2sin^2x+3sinxcosx - cos^2x=0 \quad x \in [0, 2\pi>\\ 2tan^2x+3tanx-1=0 \\ 2u^2+3u+1=0$
$2sin^2x+3sinxcosx - cos^2x=0 \quad x \in [0, 2\pi>\\ 2tan^2x+3tanx-1=0 \\ 2u^2+3u-1=0$


Løses så som likning 1.
$tan x =-1,06 \vee tanx = 0,27 \\x= -1,06 + k\pi \vee x= 0,27 + k\pi \\ x = 0,27 \vee x=3,45 \vee x=2,08 \vee x=5,22 $


$x \in$ {0,27 , 2,08 , 3,45 , 5,22}


Slik ser det ut:
Slik ser det ut:
Linje 192: Linje 207:
</div>
</div>


===5)===
===6)===


<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
Linje 199: Linje 214:
</div>
</div>


===Eksempel 5. ===
===Eksempel 6. ===


<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
$4sin^2x+ sinx cos x - 3cos^2x=3$


[[Bilde:Trig-3-4-3-5.png]]
$4sin^2x+ sinx cos x - 3cos^2x=3 \quad \quad x \in [0, 2\pi> \\4sin^2x+ sinx cos x - 3cos^2x = 3sin^2x + 3cos^2x \\ sin^2x + sinx cosx - 6cos^2 =0 \\ tan^2x + tanx - 6 = 0 \\ tanx = -3 \vee tanx = 2 \\ x= -1,24 +k\pi \vee x=1,11 + k\pi \\ x= 1,11 \vee x= 4,25  \vee x= 1,90 \vee  x=5,04 $
 
$x \in ${1,11 , 1,90 , 4,25 ,  5,04}
 
Slik ser det ut:
 
[[Bilde:Trig-3-4-3-14.png]]


</div>
</div>


===6)===
===7)===
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">Likninger av typen<p></p>
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">Likninger av typen<p></p>
:::<math>a\sin cx + bcos cx = d</math> <p></p>
:::<math>a\sin cx + bcos cx = d</math> <p></p>


Løses ved å skrive om  til: <p></p>
Løses ved å skrive om  til: <p></p>
:::<math> Asin (cx + \varphi)=d</math> der <math>A=\sqrt{a^2+b^2}</math> og <math>\varphi</math> er gitt ved<math>\varphi = \frac ba</math> og <math>\varphi</math>ligger i samme kvadrant som (a,b).
:::<math> Asin (cx + \varphi)=d</math> der <math>A=\sqrt{a^2+b^2}</math> og <math>\varphi</math> er gitt ved <math> tan \varphi = \frac ba</math> og <math>\varphi</math>ligger i samme kvadrant som (a,b).
</div>
</div>


===Eksempel 6.===
===Eksempel 7.===




<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
:'''Eksempel:'''<p></p>
:'''Eksempel:'''<p></p>
<math>sin x + cos x = 1</math> <p></p>
<math>sin x + cos x = 1 \quad \quad \quad x\in [0,2\pi></math> <p></p>
<math> A=\sqrt{a^2+b^2}= \sqrt 2 \\ a = b = 1 </math><p></p>
<math> A=\sqrt{a^2+b^2}= \sqrt 2 \\ a = b = 1 </math><p></p>
Vinkelen <math>\varphi</math> ligger i første kvadrant, <math>\varphi =tan^{-1}(1)= \frac {\pi}{4} </math>
Vinkelen <math>\varphi</math> ligger i første kvadrant, <math>\varphi =tan^{-1}(1)= \frac {\pi}{4} </math>
Linje 229: Linje 249:
<p></p>Vi får<p></p>
<p></p>Vi får<p></p>


<math>\sqrt 2 sin(x + \frac \pi 4) = 1</math> <p></p>
$\sqrt 2 sin(x + \frac \pi 4) = 1 \\ sin (x+ \frac \pi 4) = \frac{\sqrt 2}{2} \\ x + \frac {\pi}{4} = \frac {\pi}{4} +2k\pi \vee x + \frac{\pi}{4}= \pi - \frac{\pi}{4} +2k\pi \\ x=0 \vee x= \frac {\pi}{2}$
 
 
$x \in$ {0, $\frac \pi 2$}
 
Det ser slik ut:


[[Bilde:sincos.png]]
[[Bilde:sincos.png]]
Linje 235: Linje 260:
</div>
</div>


 
===8)===
===7)===
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">


Linje 245: Linje 269:
</div>
</div>


=== Eksempel 7.===
=== Eksempel 8.===
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
Når vi skal løse trigonometriske ligninger må vi ofte dele den opp i flere trigonometriske grunnligninger før vi kan løse den. Et klassisk eksempel er faktoriseringsmetoden. Vi tar for oss ligningen
Når vi skal løse trigonometriske ligninger må vi ofte dele den opp i flere trigonometriske grunnlikninger før vi kan løse den. Et klassisk eksempel er faktoriseringsmetoden. Vi tar for oss ligningen


<math>\sin\,x\,\cos\,x-cos\,x=0\,,\,x\in [0,2\pi></math>
<math>\sin\,x\,\cos\,x-cos\,x=0\,,\,x\in [0,2\pi></math>


Selv om det kan være fristende, må du, uansett hva du gjør, ikke dele på <math>\cos\,x</math>. Generellt prøver man å ikke dele eller multiplisere med funksjoner av variabler, fordi du kan miste løsninger, eller lage falske løsninger. Dette gjelder generellt når du deler på null eller multipliserer med null. Istedet faktoriserer vi ligningen:
Selv om det kan være fristende, må du, uansett hva du gjør, ikke dele på <math>\cos\,x</math>. Generelt prøver man å ikke dele eller multiplisere med funksjoner av variabler, fordi du kan miste løsninger, eller lage falske løsninger. Dette gjelder generelt når du deler på null eller multipliserer med null. I stedet faktoriserer vi ligningen:


<math>\cos\,x\,(\sin\,x-1)=0</math>
<math>\cos\,x\,(\sin\,x-1)=0</math>


:Nå ser vi at for at ligningen skal oppfylles, må <math>\cos\,x=0</math> eller <math>\sin\,x-1=0</math>. Vi har klart å redusere den kompositte trigonometriske ligningen til to trigonometriske grunnligninger.
:Nå ser vi at for at ligningen skal oppfylles, må <math>\cos\,x=0</math> eller <math>\sin\,x-1=0</math>. Vi har klart å redusere den kompositte trigonometriske ligningen til to trigonometriske grunnlikninger.


::<math>\sin\,x=1 \,\Rightarrow\, x=\frac{\pi}{2}</math>
::<math>\sin\,x=1 \,\Rightarrow\, x=\frac{\pi}{2}</math>

Siste sideversjon per 8. aug. 2023 kl. 03:33

Det finnes forskjellige typer trigonometriske likninger og ofte er det forskjellige måter å løse dem på. Nedenfor følger en oversikt over de vanligste typene og et forslag til hvordan de kan løses.

Det er viktig å ha enhetssirkelen i bakhodet og spesielt være klar over følgende:

<math>\sin(x+2\pi)=\sin\,x</math>
<math>\cos(x+2\pi)=\cos\,x</math>
<math>\tan(x+\pi)=\tan\,x</math>

1. Trigonometriske grunnlikninger

Trigonometriske likninger som kun involverer én trigonometrisk funksjon, kaller vi trigonometriske grunnlikninger. Disse er de enkleste trigonometriske likningene å løse, og krever kun kunnskap om de trigonometriske funksjonenes inverser.

Løsningsmetode for trigonometriske grunnlikninger

Vi tar for oss ligningen

$a\sin(bx)=c$

Vi vil løse denne ligninger for <math>x</math>. Det første vi gjør er å isolere <math>\sin(bx)</math> på venstresiden:

$\sin(bx)=\frac ca$

Siden høyresiden er lik venstresiden, vil <math>\arcsin</math> av høyresiden være lik <math>\arcsin</math> av venstresiden. Altså:

$\arcsin(\sin(bx))=\arcsin(\frac ca)$ Dette gir oss to uttrykk for <math>x</math>:

$bx=\arcsin(\frac ca)\,\vee\,\pi-bx=\arcsin(\frac ca)$

Sinus er periodisk i <math>2\pi</math> så vi må legge til en vilkårlig multippel av <math>2\pi</math> på hver side.

<math>bx+k\cdot2\pi=\arcsin(\frac ca)\,\vee\,\pi-bx+k\cdot2\pi=\arcsin(\frac ca)\,,\,k\in\mathbb{Z}</math>

Når vi isolerer <math>x</math> på venstresiden får vi
<math>x=\frac{\arcsin(\frac ca)-k\cdot2\pi}{b}\,\vee\,x=\frac{\arcsin(\frac ca)-\pi(2k+1)}{b}\,,\,k\in\mathbb{Z}</math>

Den samme fremgangsmåten kan benyttes på trigonometriske grunnlikninger med <math>\cos</math> og <math>\tan</math> også, men husk at disse har litt forskjellige egenskaper, så løsningene blir ikke de samme.

EKSEMPEL 1.

COS

$2cos(\pi x)=1 \quad \quad \quad x\in [0, 2\pi> $

$cos( \pi x) = \frac 12 \\ \pi x = \frac{\pi}{3} +k2\pi \vee \pi x $

$= 2\pi-\frac{\pi}{3} + k2\pi \\ x= \frac 13+2k \vee x=2- \frac13 +2k \\ x= \frac 13 \vee x= \frac 73 \vee x= \frac{13}{3} \vee x= \frac 53 \vee x= \frac{11}{3} \vee x= \frac{17}{3}$

$x \in${$ \frac{1}{3}, \frac{5}{3}, \frac{7}{3}, \frac{11}{3}, \frac{13}{3}, \frac{17}{3}$}

Slik ser det ut:


SIN

$sin( \frac{\pi}{4}x) = \frac 12 \quad \quad \quad x \in[0, 2 \pi> \\ \frac{\pi}{4}x = \frac{\pi}{6} +2k \pi \vee \frac{\pi}{4}x = \pi - \frac{\pi}{6} +2k \pi \\ x= \frac 23 +8k \vee x = 4- \frac 23 + 8k \\ x= \frac 23 \vee x = \frac{10}{3}$

$x \in ${$ \frac 23, \frac{10}{3}$}

Slik ser det ut:


TAN

$0,3 tan(4x)= 2 \quad \quad \quad x \in [0, \frac{\pi}{2}> \\ tan(4x) = 6,667 \\ 4x = 1,42 + k \pi \\ x= 0,36 \vee x= 1,14$

$x \in ${ 0,36 , 1,14}


Slik ser det ut:

2)

$a cos^2 x + b cos x + c = 0 \quad $ eller $ \quad a sin^2 x + b sin x + c = 0$

Løses ved å erstatt cos x , eventuelt sin x, med u. Løser andregradsligningen og setter løsningen(e) lik cos x (eller sin x) og finner mulige x verdier.

Eksempel 2.

<math>\sin^2x+\sin\,x-1=0\,,\,x\in[0,2\pi></math>

Setter sin x = u og bruker andregradsformelen, og får:

<math>\sin\,x=\frac{\sqrt{5}-1}{2}</math>

<math>\sin\,x=\frac{\sqrt{5}+1}{2}</math>


Merk at <math>\frac{\sqrt{5}+1}{2}>1</math>, altså har ikke denne grunnlikningen noen løsninger.

Vi står igjen med kun den første trigonometriske grunnlikningen. Når vi løser denne, får vi

$x= 0,67 \vee x= 2,48$

Slik ser det ut:


$x \in${0,67 , 2,48}

3)

<math>a sin x + b cos x = 0</math>

Begge sider divideres med cos x (forskjellig fra null). Vi får da en identitet i tan x.

Eksempel 3.

$4sinx-2cosx=0 \quad \quad x \in [0, 2 \pi>\\ 4tanx-2=0 \\ tanx = \frac 12 \\ x = tan^{-1}(\frac 12) = 0,46 + k \pi \\ x= 0,46 \vee x = 3,61$

$x \in$ {0,46 , 3,61}

Slik ser det ut:

4)

$a cos^2 x + b sin x + c = 0 \quad$ eller $ \quad a sin^2 x + b cos x + c = 0$

Ligningen løses ved å erstatte $sin^2x \quad $ med $1 - cos^2 x \quad$ eller $ cos^2 x \quad$ med $1 - sin^2 x$

Eksempel 4.

<math>\sin\,x+2cos^2x=1\,,\,x\in[0,2\pi > </math>
Vi kjenner identiteten <math>\sin^2x+\cos^2x=1</math>.

Den kan vi bruke her for å omforme ligningen til

<math>\sin\,x+2-2\sin^2x=1</math>
<math>2\sin^2x-\sin\,x-1=0</math>
Dette er en andregradslikning i $\sin\,x$, som vi kan løse:
<math>\sin\,x=\frac{1\pm\sqrt{1+8}}{4}=\frac{1\pm 3}{4}</math>
<math>\sin\,x=\frac{1+3}{4}=1 \,\vee\,\sin\,x=\frac{1-3}{4}=-\frac12</math>
<math>\sin\,x=1\,\Rightarrow\,x=\frac{\pi}{2}</math>
<math>\sin\,x=-\frac12\,\Rightarrow\,x=\frac{7\pi}{6} \,\vee\,x=\frac{11\pi}{6}</math>


$x= \frac {\pi}{2} \vee x= \frac{7 \pi}{6} \vee x= \frac{11 \pi}{6}$

$x \in${$\frac {\pi}{2}, \frac{7 \pi}{6}, \frac{11 \pi}{6}$}

Slik ser det ut:

5)

<math>a sin^2 x + b sin x cos x + c cos^2 x = 0</math>

Løses ved å dividere begge sider av likhetstegnet med $cos^2 x \quad \quad cos x \neq 0$

Eksempel 5.

$2sin^2x+3sinxcosx - cos^2x=0 \quad x \in [0, 2\pi>\\ 2tan^2x+3tanx-1=0 \\ 2u^2+3u-1=0$

$tan x =-1,06 \vee tanx = 0,27 \\x= -1,06 + k\pi \vee x= 0,27 + k\pi \\ x = 0,27 \vee x=3,45 \vee x=2,08 \vee x=5,22 $

$x \in$ {0,27 , 2,08 , 3,45 , 5,22}

Slik ser det ut:

6)

$ a sin^2 x + b sin x cos x + c cos^2 x = d $

Her må konstantleddet skrives om : $d = d \cdot 1 =d(sin^2 x + cos^2 x)$ . Ligningen løses nå som beskrevet i punktet over.

Eksempel 6.

$4sin^2x+ sinx cos x - 3cos^2x=3 \quad \quad x \in [0, 2\pi> \\4sin^2x+ sinx cos x - 3cos^2x = 3sin^2x + 3cos^2x \\ sin^2x + sinx cosx - 6cos^2 =0 \\ tan^2x + tanx - 6 = 0 \\ tanx = -3 \vee tanx = 2 \\ x= -1,24 +k\pi \vee x=1,11 + k\pi \\ x= 1,11 \vee x= 4,25 \vee x= 1,90 \vee x=5,04 $

$x \in ${1,11 , 1,90 , 4,25 , 5,04}

Slik ser det ut:

7)

Likninger av typen

<math>a\sin cx + bcos cx = d</math>

Løses ved å skrive om til:

<math> Asin (cx + \varphi)=d</math> der <math>A=\sqrt{a^2+b^2}</math> og <math>\varphi</math> er gitt ved <math> tan \varphi = \frac ba</math> og <math>\varphi</math>ligger i samme kvadrant som (a,b).

Eksempel 7.

Eksempel:

<math>sin x + cos x = 1 \quad \quad \quad x\in [0,2\pi></math>

<math> A=\sqrt{a^2+b^2}= \sqrt 2 \\ a = b = 1 </math>

Vinkelen <math>\varphi</math> ligger i første kvadrant, <math>\varphi =tan^{-1}(1)= \frac {\pi}{4} </math>

Vi får

$\sqrt 2 sin(x + \frac \pi 4) = 1 \\ sin (x+ \frac \pi 4) = \frac{\sqrt 2}{2} \\ x + \frac {\pi}{4} = \frac {\pi}{4} +2k\pi \vee x + \frac{\pi}{4}= \pi - \frac{\pi}{4} +2k\pi \\ x=0 \vee x= \frac {\pi}{2}$


$x \in$ {0, $\frac \pi 2$}

Det ser slik ut:

8)

$a^2\pm ab= 0 \Rightarrow a( a \pm b)= 0$

a og b er sinx og cosx, eler cosx og sinx.

Eksempel 8.

Når vi skal løse trigonometriske ligninger må vi ofte dele den opp i flere trigonometriske grunnlikninger før vi kan løse den. Et klassisk eksempel er faktoriseringsmetoden. Vi tar for oss ligningen

<math>\sin\,x\,\cos\,x-cos\,x=0\,,\,x\in [0,2\pi></math>

Selv om det kan være fristende, må du, uansett hva du gjør, ikke dele på <math>\cos\,x</math>. Generelt prøver man å ikke dele eller multiplisere med funksjoner av variabler, fordi du kan miste løsninger, eller lage falske løsninger. Dette gjelder generelt når du deler på null eller multipliserer med null. I stedet faktoriserer vi ligningen:

<math>\cos\,x\,(\sin\,x-1)=0</math>

Nå ser vi at for at ligningen skal oppfylles, må <math>\cos\,x=0</math> eller <math>\sin\,x-1=0</math>. Vi har klart å redusere den kompositte trigonometriske ligningen til to trigonometriske grunnlikninger.
<math>\sin\,x=1 \,\Rightarrow\, x=\frac{\pi}{2}</math>
<math>\cos\,x=0 \,\Rightarrow\, x=\frac{\pi}{2} \,\vee\, x=\frac{3\pi}{2}</math>

$ x \in${$\frac{\pi}{2} , \frac{3\pi}{2}$}

NB: Dersom du på forhånd har sjekket at det du deler eller multipliserer med ikke er lik null, er det greit å gjennomføre operasjonen. Dette kan gjøres ved å plugge inn null for den aktuelle faktoren og se om likningen oppfylles.