Personlig økonomi

Innledning

Siden tar for seg de mest sentrale elementer ved personlig økonomi og linker til en del offentlige institusjoner som kan utdype disse. En informativ side om norsk økonomi er

<span class="mw-default-size" typeof="mw:File"><a href="/side/Fil:Statistisk_sentralbyr%C3%A5.png" class="mw-file-description"><img src="/w/images/7/79/Statistisk_sentralbyr%C3%A5.png" decoding="async" width="270" height="69" class="mw-file-element" /></a></span>

Her finner du statistikker og indekser om det meste som angår privat økonomi, og mye, mye mer.

Inntekter

Lønn

Som privatperson vil dine inntekter i første rekke komme som lønn for utført arbeid, fra en eller flere arbeidsgivere.

Hva du får i lønn skal gå klart fram av arbeidsavtalen mellom deg og arbeidsgiver.

• Timelønn: avtalt kronebeløp per arbeidede time.
• Månedslønn – man tjener et fastbeløp hver måned, gjerne bestemt av det lønnstrinn man befinner seg i. Vi skiller mellom privat og offentlig sektor. I offentlig sektor er inndeling i lønnstrinn fortsatt (2006) vanlig, selv om individuelle avtaler er på frammarsj. I privat sektor er individuelle avtaler og lønnsoppgjør vanlig.
• Provisjonslønn – provisjonslønn går ut på at lønn står i forhold til resultater. En selger kan får en gitt prosentsats av et salg i lønn.
• Bonus – En premiering i form av ekstra lønn dersom du, avdelingen eller firmaet oppnår de resultater og mål som er kriterier for bonusen, gjerne i forbindelse med et salgsresultat eller en tidsfrist
• Akkord – er en ordning der man tar en fast pris for en jobb. Man har muligheten til selv å påvirke hvor mye man tjener, ved at man jobber raskt uten at det går ut over den avtalte kvaliteten på arbeidet. Dette kan være et alternativ dersom arbeidet er konkret og man har en klar formening om hva man skal fram til. Dersom du skal male et hus kan det være aktuelt å ta det på akkord.

Overtid

I arbeidsavtalen din skal det gå klart fram hvor mange timer du skal arbeide. Dersom arbeidsgiver ønsker at du arbeider mer enn det som står i avtalen, og du aksepterer, skal du ha overtidsbetalt. Det er normalt 50% i tillegg til vanlig lønn. På søndager og bevegelige helligdager som første juledag og lignende er det 100%. Det er begrensninger på hvor mye overtid man kan pålegges, maksimum:

10 timer i løpet av 7 dager 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker 200 timer pr. år Feriepenger

Feriepengene er 10,2%. Dersom man er over 60 år er feriepengene 12,5% og man har en ekstra ferieuke.

Helt oppdaterte og klare regler for hva som gjelder i forbindelse med et arbeidsforhold finner du her:

Dersom du er på jakt etter en jobb finnes det mange nettsteder som tilbyr sine tjenester. Den mest omfattende er:

Hver fjortende dag, eller mest vanlig hver måned vil du som lønnsmotaker motta en lønnslipp. Disse varierer i utseende, men alle inneholder oversikt over det du har tjent så langt i året, samt hva som er trukket i skatt og hva du har opptjent i feriepenger.

Skatt

Alle lønnsmottakere må levere et skattekort til arbeidsgiver hvert år. Dette får du fra ligningskontoret i kommunen og det forteller arbeidsgiver hvor mye skatt som skal trekkes. Skatten trekkes forskuddsvis.

Det finnes tre typer skattekort:

frikort – dersom du har fylt 13 år kan du søke om frikort. Dersom du vet at du skal tjene mindre enn 39 997 kroner (2008) søker du om frikort. Dersom du skal tjene mer enn fribeløpet på 39997 kr Kan du like godt skaffe et prosentkort med det samme. prosentkort tabellkort - dersom du er etablert i en jobb er tabellkort det vanligste.

For søknad om frikort eller annet skattekort, eller spørsmål om skatt er dette riktig sted:

Her kan du også laste ned en mengde skjema som for eksempel selvangivelsen.

Eget firma

Et firma eller en selvstendig næringsdrivende får inntekter fra salg av produkter eller tjenester til mange forskjellige kunder. Dersom du har en god ide og vurdere å starte eget firma kan du få informasjon om hva du må gjøre her:

Aksjer

Aksjer er forbundet med risiko. Det betyr at pengene du investerer i aksjer kan tapes. På den andre side er det også en risiko for at verdien på aksjene vil stige og gi gode avkastninger i form av utbytte.

Utbytte er penger som utbetales aksjeeierne fra selskapets overskudd. Det kan sammenlignes med renter på bankinnskudd, men man har ingen garanti for utbytte, eller hvor stort det blir.

Aviser og andre medier har ofte oppslag som kan forelede enn til å tro at aksjekjøp og salg er en måte å bli rik fort på. Slik er det ikke. Man bør ikke kjøpe aksjer Med lånte penger. Dersom man ikke har kunnskaper om marked, bedrift og produkt. Om man ikke har nær tilgang til salgskanaler, slik at man kan kjøpe og selge fort. Dersom man kun tenker kortsiktig. Om man ikke har råd til å ta et tap.

Fond

Et godt alternativ til aksjekjøp er å investere penger i aksjefond. Det er selskaper som låner pengene dine for å kjøpe og selge aksjer. Verdien av den andelen du kjøper synker eller stiger avhengige av hvor flinke fondsselskapet er til å kjøpe aksjer. Man har ingen garantier for fortjeneste, men dette er profesjonelle meglere som fordeler risikoen ved å kjøpe forskjellige typer aksjer, forskjellige steder i verden.

Det finnes også andre verdipapirer. Hovedregelen er at disse skal man holde seg langt unna, med mindre man er ekspert på finansområdet.

Renter på bankinnskudd

Renter på bankinnskudd regnes som inntekt og må føres i selvangivelsen. Inntektene beskattes som andre lønnsinntekter.

Utgifter

For de fleste personer & familier vil den største enkeltutgiften være utgift til bolig. I tillegg kommer:

• Mat
• Klær
• Strøm
• Transport
• Aviser
• TV
• Internet
• Telefoner
• Fornøyelser
• Ferie

Utfordringen er å finne en fornuftig ballanse mellom utgifter og inntekter. De betyr at inntektene bør være større enn ugiftene.

For de fleste privatpersoner betyr det at kostnadene eller utgiftene må justeres etter inntektene. Det er lettere å kutte kostnader enn det er å øke inntekter. De fleste er lønnsmottakere og da fastsettes lønnen ved årlige forhandlinger og avtaler, slik at den er forutsigbar fra måned til måned. Man kan selvsagt jobbe overtid eller ta ekstrajobber for å øke inntekten, men tiden er en begrensende faktor. Utgiftene bør man kunne kontrollerer og kutte ved behov.

Det er viktig å unngå store langsiktige økonomiske forpliktelser som reduserer fleksibiliteten i din personlige økonomi. Nå er trolig boliglån den største langsiktige økonomiske forpliktelsen for mange familier, og man må jo ha et sted å bo, så alt er en avveining mot eksisterende behov.

Et element som kan være ødeleggende for den private økonomien er forbrukslån eller kjøp på kreditt. Renter på 15 - 35% er ikke uvanlig. Slike avtaler bør unngås.

Et godt verktøy for arbeide med den personlige økonomien er et budsjett. Stikkordet er planlegging. I tillegg bør man ha en økonomisk "buffer", litt i bakhånd til uforutsette ting. Det er ikke lett å planlegge når vaskemaskinen går i stykker eller når bilen må på verksted. Mer om budsjett finner du nedenfor.

Budsjett

Et budsjett forteller noe om en framtidig økonomisk situasjon. Det er en plan over hva man forventer av fremtidige inntekter og utgifter. Når det gjelder personlig økonomi vil utgiftssiden bestå av de fleste punkter over. Inntektene vil i første rekke være lønn.

Du finner mer om budsjett her:

Regnskap

Et regnskap er et historisk dokument, fordi det forteller om inntekter og utgifter som har vært. I motsetning til et budsjett er det ingen usikkerhet i et regnskap.

Lån

Når vi låner penger er det flere ting vi er interessert i:

• TERMIN er dato for tilbakebetaling. Dersom lånet har 12 terminer per år betyr det at du tilbakebetaler et avtalt beløp hver måned. Dette er det vanligste. Statens Lånekasse har termin fire ganger i året, altså hver tredje måned.

• AVDRAGSTID er den tiden du bruker på å tilbakebetale hele lånet. Dette er en avtale du gjør med utlåner. Et typisk boliglån har en tilbakebetalingstid på 20 - 30 år.

Annuitetslån

Du betaler et fast beløp hver måned som dekker både renter og avdrag. I begynnelsen går mesteparten til å dekker renter. Etter som tiden går, går mer og mer av det månedlige beløpet til å dekke avdrag.

Serielån

Man betaler et fast avdrag hver måned. I tillegg påløper renter. Det betyr at terminbeløpene er høyest i begynnelsen av låneperioden, og avtar etter som tiden går.

Eks 1.:

Vi tenker oss at vi låner kr. 100.000,-. Vi ønsker å betale tilbake lånet i løpet av ti år og vi betaler tilbake hver måned, altså over 12 terminer. Ingen gebyr er tatt med i regjeringen. Oversikten over tilbakebetaling ser slik ut:

Annuitetslån. Beregninger utført med lånekalkulator i www.skandiabanken.no . Årlig tilbakebetaling er 16.530kr. Man betaler totalt 165300 kr i terminbeløp, dvs. kr 65.300 i renteutgifter over 10 år.

Serielån. Beregninger utført med lånekalkulator i www.skandiabanken.no . Årlig tilbakebetaling varierer fra 20.496kr første året til 10596 kr det tiende året. Det femte året blir summen av terminbeløp lavere enn tilsvarende annuitetslån Man betaler totalt 155.458 kr i terminbeløp, dvs. kr 55.458 i renteutgifter over 10 år

Hva som lønner seg kan variere. Generelt lønner det seg å låne så lite som mulig i en så kort periode som mulig. Skal man låne penger er det viktig at man setter seg godt inn i betingelsene og at man får et lån som er godt tilpasset sin egen økonomi. Det er ikke alltid den billigste løsningen som passer best.

Serielån kan kanskje fremstå som et billigere, men terminbeløpene i begynnelsen av avdragstiden kan være for høye for din personlige økonomi. På den annen side, kan du greie det blir jo terminbeløpene lavere etter som tiden går.