1T 2016 vår LØSNING: Forskjell mellom sideversjoner
(70 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 26: | Linje 26: | ||
$x^2+(x+1)^2=2x+3 \\x^2+(x^2+2x+1)-2x-3 =0 \\ 2x^2-2 =0 \\ 2(x+1)(x-1)=0 \\ x=-1 \vee x=1$ | $x^2+(x+1)^2=2x+3 \\x^2+(x^2+2x+1)-2x-3 =0 \\ 2x^2-2 =0 \\ 2(x+1)(x-1)=0 \\ x=-1 \vee x=1$ | ||
Setter inn disse x verdiene i den enkleste | Setter inn disse x verdiene i den enkleste likningen (likning to) for å finne tilhørende y verdier. | ||
x = -1: y = x + 1 = -1 + 1 = 0 | x = -1: y = x + 1 = -1 + 1 = 0 | ||
Linje 35: | Linje 35: | ||
==Oppgave 4== | ==Oppgave 4== | ||
$2x^2+3x>2 \\ 2x^2+3x-2>0 \\ 2(x+2)(x- \frac12)>0$ | |||
Fortegnsskjema: | |||
[[File:1t-v16-1-4.png]] | |||
$x \in < \leftarrow, -2> \cup < \frac12, \rightarrow >$ | |||
==Oppgave 5== | ==Oppgave 5== | ||
Linje 41: | Linje 49: | ||
$( \sqrt6 - \sqrt3)\cdot (\sqrt6 + \sqrt 3)= 6-3 =3$ | $( \sqrt6 - \sqrt3)\cdot (\sqrt6 + \sqrt 3)= 6-3 =3$ | ||
(Tredje kvadratsetning.) | |||
===b)=== | ===b)=== | ||
$\sqrt{45} + \sqrt{20} - \sqrt{10} - \sqrt{10} \cdot \sqrt 8 = \\ 3\sqrt5 + 2\sqrt5 - \sqrt{80} = \\ 5\sqrt5 - 4\sqrt5= \\ \sqrt5$ | |||
==Oppgave 6== | ==Oppgave 6== | ||
$\frac{x^2+10x+25}{2x^2-50} = \frac{(x+5)(x+5)}{2(x+5)(x-5)}=\frac{x+5}{2(x-5)}$ | |||
==Oppgave 7== | ==Oppgave 7== | ||
Linje 55: | Linje 70: | ||
$\frac{x}{4x+8} + \frac{1}{12} - \frac{4x+5}{6x+12} = \\ | $\frac{x}{4x+8} + \frac{1}{12} - \frac{4x+5}{6x+12} = \\ | ||
\frac{x}{2\cdot2(x+2)} + \frac {1}{2 \cdot 2 \cdot 3}- \frac{4x+5}{2 \cdot 3 (x+2)}= \\ \frac {3x}{12(x+2)} + \frac {(x-2)}{12(x-2)} -\frac{2(4x+5)}{12(x-2)} = \\ $ | \frac{x}{2\cdot2(x+2)} + \frac {1}{2 \cdot 2 \cdot 3}- \frac{4x+5}{2 \cdot 3 (x+2)}= \\ \frac {3x}{12(x+2)} + \frac {(x-2)}{12(x-2)} -\frac{2(4x+5)}{12(x-2)} = \\ \frac{3x+x+2-8x-10}{12(x+2)} = \\ \frac{-4(x+2)}{12(x+2)} = - \frac 13$ | ||
==Oppgave 9== | ==Oppgave 9== | ||
Linje 65: | Linje 80: | ||
===b)=== | ===b)=== | ||
Dersom han ikke tar minst en rosa tar han bare blå. | Dersom han ikke tar minst en rosa tar han bare blå. Den sannsynligheten kjenner vi fra a. Sannsynligheten for minst en rosa blir da: | ||
P( minst en rosa) = 1 - P( 3 blå) = $\frac 56$ | P( minst en rosa) = 1 - P( 3 blå) = $\frac 56$ | ||
Linje 112: | Linje 127: | ||
===b)=== | ===b)=== | ||
Areal av grønn og blå trekant: | |||
$A = \frac{6 \cdot \sqrt{6^2-3^2}}{2} + \frac{8 \cdot \sqrt{8^2-4^2}}{2} = 3\sqrt{27} + 4 \sqrt{48} = \\ 3 \sqrt{9\cdot 3} + 4\sqrt{16 \cdot3} = 9\sqrt3 + 16\sqrt3 = 25 \sqrt 3$ | |||
Altså samme svar som i a. | |||
==Oppgave 13== | ==Oppgave 13== | ||
Linje 129: | Linje 150: | ||
===a)=== | ===a)=== | ||
Funksjonen har ekstremalpunkter når den deriverte er null. For x = 0 og x = 4 er det | Funksjonen har ekstremalpunkter når den deriverte er null. For x = 0 og x = 4 er det tilfelle. x = 0 er et toppunkt fordi den deriverte skifter fra positiv til negativ verdi, og x = 4 er et bunnpunkt fordi den deriverte skifter fra negativ til positiv verdi. | ||
===b)=== | ===b)=== | ||
Linje 142: | Linje 163: | ||
y = -2x + 1 | y = -2x + 1 | ||
==DEL TO== | |||
==Oppgave 1== | |||
===a)=== | |||
Definerer g(x)=f(x) siden jeg gav den feil navn i Geogebra: | |||
[[File:1T-v16-2-1ab.png]] | |||
===b)=== | |||
f(4)= 20149, Fra figuren i a. Det betyr at i 2014 var det ca 20150 registrerte elbiler. | |||
f´(4) = 15245 betyr at økningen i registrerte elbiler i 2014 var ca. 15245. | |||
==Oppgave 2== | |||
===a)=== | |||
[[File:1T-v16-2-2ab.png]] | |||
En brukbar modell er f(x)= - 1,3x + 28,9 | |||
===b)=== | |||
Modeller tar utgangspunkt i at et gitt antall personer, det samme hvert år, slutter å røyke. I følge modellen vil det derfor ikke være røykere i 2025. Dette er lite trolig. Konklusjonen er at modellen ikke kan brukes i utviklingen mot 2025. En eksponentiell modell ville trolig være bedre. | |||
==Oppgave 3== | |||
===a)=== | |||
{| width="auto" | |||
| | |||
|R1 | |||
|ikke R1 | |||
|Total | |||
|- | |||
|Fysikk | |||
|16 | |||
|0 | |||
|16 | |||
|- | |||
|Ikke Fysikk | |||
|4 | |||
|6 | |||
|10 | |||
|- | |||
|Total | |||
|20 | |||
|6 | |||
|26 | |||
|} | |||
[[File:1t-v16-2-3a.png]] | |||
===b)=== | |||
Det er fire elever som har R1 og ikke fysikk: | |||
$P(R1 \cap \overline{fysikk}) = \frac{4}{26} = \frac{2}{13}$ | |||
===c)=== | |||
Alle elever som har valgt fysikk har også valg R1. Sannsynligheten er 1. | |||
==Oppgave 4== | |||
===a)=== | |||
Den rette vinkelen kan ligge i B, eller den kan ligge i C. | |||
[[File:1t-v16-2-4a.png]] | |||
===b)=== | |||
BC dersom vinkel B er 90 grader: $tan 53 = \frac{BC}{10} \\ BC = 10 \cdot tan 53 = 13,3\approx 13$ | |||
BC dersom vinkel C er 90 grader: $sin 53 = \frac{BC}{10} \\ BC = 10 \cdot sin 53 \approx 8$ | |||
==Oppgave 5== | |||
$f(x)= x^3+bx^2+cx+d \\ f´(x) = 3x^2+2bx+c$ | |||
Nullpunkt for x=4 gir oss likningen: $4^3+16b+4c+d=0$ | |||
Minimumspunkt i (3,-5) gir oss to likninger; f(3)= -5 og f´(3) =0: | |||
$3^3+b3^2+3c+d =-5 \\ 3 \cdot 3^2+6b+c=0$ | |||
Da har vi tre likninger med tre ukjente, bruker cas i Geogebra og får: | |||
[[File:1t-v16-2-5.png]] | |||
$b= -5, c =3, d= 4 \\ f(x)= x^3-5x^2+3x+4$ | |||
==Oppgave 6== | |||
Areal av begge kvadrater: $A= x^2 + y^2$ | |||
Omkrets av begge: $4x + 4y = 16$ som gir $x= 4-y$ | |||
Innsatt i areal: | |||
$A(y) = (4-y)^2 + y^2= 2y^2-8y + 16\\ A´(y) = 4y-8 \\ A´(y)=0 \Rightarrow y = 2$ | |||
Det betyr, fra omkretslikningen, at x også er lik 2. | |||
Arealet av kvadratene blir minst når x = y = 2. | |||
==Oppgave 7== | |||
Firkanten ABCD består av to trekanter der arealet implisitt er gitt. | |||
Bruker først CAS i Geogebra til å finne AD, ved hjelp av cosinussetningen: | |||
[[File:1t-v16-2-71.png]] | |||
Ser bort fra den negative verdien. Bruker så arealsetningen på hver av trekanten og får: | |||
[[File:1t-v16-2-72.png]] | |||
Arealet av firkanten er $\frac{45}{2}$. |
Siste sideversjon per 6. mai 2020 kl. 19:23
Mer diskusjon av denne oppgaven
Løsning av denne oppgaven laget av mattepratbruker LektorH
DEL EN
Oppgave 1
$\frac{1,8 \cdot 10^{12}}{0,0005} = \frac{18 \cdot 10^{11}}{5 \cdot 10^{-4}} = 3,6 \cdot 10^{15}$
Oppgave 2
$(1) \quad 4^{-1} = \frac14 = 0,25 = F \\ (2) \quad 4 \cdot ( \frac14)^0 = 4 \cdot 1 =4 = L \\ (3) \quad lg 0,001 = lg 10^{-3} = -3 = B \\ (4) \quad 5^{\frac 12} = \sqrt{5} = I \\ (5) \quad tan 45^{\circ} = 1 = G \\ (6) \quad \sqrt[3]{27}= \sqrt[3]{3\cdot3\cdot3} =3= K $
Oppgave 3
<math> \left[ \begin{align*}x^2+y^2=2x+3 \\ -x+y=1 \end{align*}\right] </math>
<math> \left[ \begin{align*}x^2+y^2=2x+3 \\ y=x+1 \end{align*}\right] </math>
Setter likning 2 inn i likning en og får:
$x^2+(x+1)^2=2x+3 \\x^2+(x^2+2x+1)-2x-3 =0 \\ 2x^2-2 =0 \\ 2(x+1)(x-1)=0 \\ x=-1 \vee x=1$
Setter inn disse x verdiene i den enkleste likningen (likning to) for å finne tilhørende y verdier.
x = -1: y = x + 1 = -1 + 1 = 0
x = 1: y = x + 1 = 1 + 1 = 2
Løsning ( - 1, 0) og (1, 2).
Oppgave 4
$2x^2+3x>2 \\ 2x^2+3x-2>0 \\ 2(x+2)(x- \frac12)>0$
Fortegnsskjema:
$x \in < \leftarrow, -2> \cup < \frac12, \rightarrow >$
Oppgave 5
a)
$( \sqrt6 - \sqrt3)\cdot (\sqrt6 + \sqrt 3)= 6-3 =3$
(Tredje kvadratsetning.)
b)
$\sqrt{45} + \sqrt{20} - \sqrt{10} - \sqrt{10} \cdot \sqrt 8 = \\ 3\sqrt5 + 2\sqrt5 - \sqrt{80} = \\ 5\sqrt5 - 4\sqrt5= \\ \sqrt5$
Oppgave 6
$\frac{x^2+10x+25}{2x^2-50} = \frac{(x+5)(x+5)}{2(x+5)(x-5)}=\frac{x+5}{2(x-5)}$
Oppgave 7
$2 lg x +8 = 2 - lgx \\ 2lg x + lgx = 2-8 \\ 3lgx = -6 \\ lgx = -2 \\ 10^{lgx} = 10^{-2} \\ x= 10^{-2}= 0,01$
Oppgave 8
$\frac{x}{4x+8} + \frac{1}{12} - \frac{4x+5}{6x+12} = \\ \frac{x}{2\cdot2(x+2)} + \frac {1}{2 \cdot 2 \cdot 3}- \frac{4x+5}{2 \cdot 3 (x+2)}= \\ \frac {3x}{12(x+2)} + \frac {(x-2)}{12(x-2)} -\frac{2(4x+5)}{12(x-2)} = \\ \frac{3x+x+2-8x-10}{12(x+2)} = \\ \frac{-4(x+2)}{12(x+2)} = - \frac 13$
Oppgave 9
a)
P(3 blå) = $\frac {6}{10} \cdot \frac{5}{9} \cdot \frac 48 = \frac 16$
b)
Dersom han ikke tar minst en rosa tar han bare blå. Den sannsynligheten kjenner vi fra a. Sannsynligheten for minst en rosa blir da:
P( minst en rosa) = 1 - P( 3 blå) = $\frac 56$
c)
Den rosa ballongen kan trekkes på tre måter, første, andre eller tredje gang:
P( en rosa og to blå) = $3 \cdot \frac{4}{10} \cdot \frac 69 \cdot \frac 58 = 3 \cdot \frac 16 = \frac 12$, altså 50%.
Oppgave 10
Vi observerer at graf A er den eneste som har et minimum for en negativ x verdi. 2x + 6 = 0 gir løsning for x = - 3, altså er
h(x) funksjonen til graf A.
Graf B har ingen nullpunkter : $b^2 - 4ac < 0$
Vi observerer at $x^2 -2x + 9=0$ ikke har noen løsning, altså er
f(x) funksjonen til graf B.
g(x) er da funksjonen til C.
Oppgave 11
a)
$f´(x)= 3x^2-10x+3 \\ f´(2)= 3\cdot 4 - 10 \cdot 2 +3 = -5$
b)
$f(1)= 1-5+3+4 = 3 \\ f(3)= 27 - 45+9+4 = -5$
$\frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac {-5-3}{3-1} = -4$
Oppgave 12
a)
BC = 10
Høyde i grå trekant: $h^2 = 100 - 25 \\ h = \sqrt{75} = 5\sqrt3$
Areal: $A= \frac{Gh}{2} = \frac{10 \cdot 5\sqrt3}{2}= 25 \sqrt3$
b)
Areal av grønn og blå trekant:
$A = \frac{6 \cdot \sqrt{6^2-3^2}}{2} + \frac{8 \cdot \sqrt{8^2-4^2}}{2} = 3\sqrt{27} + 4 \sqrt{48} = \\ 3 \sqrt{9\cdot 3} + 4\sqrt{16 \cdot3} = 9\sqrt3 + 16\sqrt3 = 25 \sqrt 3$
Altså samme svar som i a.
Oppgave 13
Vi leser av figuren:
$cos 53^{\circ} \approx 0,6 \\ sin 53^{\circ} \approx 0,8$
Tangens:
$tan 53^{\circ} \approx \frac 86 \approx 1,33 $
Oppgave 14
a)
Funksjonen har ekstremalpunkter når den deriverte er null. For x = 0 og x = 4 er det tilfelle. x = 0 er et toppunkt fordi den deriverte skifter fra positiv til negativ verdi, og x = 4 er et bunnpunkt fordi den deriverte skifter fra negativ til positiv verdi.
b)
Likningen for en rett linje er y = ax + b
I punktet (2,-3) er den deriverte lik -2. Det gir y= -2x + b
Setter så punktet (2, -3) inn for x og y for å finne b: $ -3 = -2 \cdot 2 +b$ som gir b=1.
Likningen blir da:
y = -2x + 1
DEL TO
Oppgave 1
a)
Definerer g(x)=f(x) siden jeg gav den feil navn i Geogebra:
b)
f(4)= 20149, Fra figuren i a. Det betyr at i 2014 var det ca 20150 registrerte elbiler.
f´(4) = 15245 betyr at økningen i registrerte elbiler i 2014 var ca. 15245.
Oppgave 2
a)
En brukbar modell er f(x)= - 1,3x + 28,9
b)
Modeller tar utgangspunkt i at et gitt antall personer, det samme hvert år, slutter å røyke. I følge modellen vil det derfor ikke være røykere i 2025. Dette er lite trolig. Konklusjonen er at modellen ikke kan brukes i utviklingen mot 2025. En eksponentiell modell ville trolig være bedre.
Oppgave 3
a)
R1 | ikke R1 | Total | |
Fysikk | 16 | 0 | 16 |
Ikke Fysikk | 4 | 6 | 10 |
Total | 20 | 6 | 26 |
b)
Det er fire elever som har R1 og ikke fysikk:
$P(R1 \cap \overline{fysikk}) = \frac{4}{26} = \frac{2}{13}$
c)
Alle elever som har valgt fysikk har også valg R1. Sannsynligheten er 1.
Oppgave 4
a)
Den rette vinkelen kan ligge i B, eller den kan ligge i C.
b)
BC dersom vinkel B er 90 grader: $tan 53 = \frac{BC}{10} \\ BC = 10 \cdot tan 53 = 13,3\approx 13$
BC dersom vinkel C er 90 grader: $sin 53 = \frac{BC}{10} \\ BC = 10 \cdot sin 53 \approx 8$
Oppgave 5
$f(x)= x^3+bx^2+cx+d \\ f´(x) = 3x^2+2bx+c$
Nullpunkt for x=4 gir oss likningen: $4^3+16b+4c+d=0$
Minimumspunkt i (3,-5) gir oss to likninger; f(3)= -5 og f´(3) =0:
$3^3+b3^2+3c+d =-5 \\ 3 \cdot 3^2+6b+c=0$
Da har vi tre likninger med tre ukjente, bruker cas i Geogebra og får:
$b= -5, c =3, d= 4 \\ f(x)= x^3-5x^2+3x+4$
Oppgave 6
Areal av begge kvadrater: $A= x^2 + y^2$
Omkrets av begge: $4x + 4y = 16$ som gir $x= 4-y$
Innsatt i areal:
$A(y) = (4-y)^2 + y^2= 2y^2-8y + 16\\ A´(y) = 4y-8 \\ A´(y)=0 \Rightarrow y = 2$
Det betyr, fra omkretslikningen, at x også er lik 2.
Arealet av kvadratene blir minst når x = y = 2.
Oppgave 7
Firkanten ABCD består av to trekanter der arealet implisitt er gitt.
Bruker først CAS i Geogebra til å finne AD, ved hjelp av cosinussetningen:
Ser bort fra den negative verdien. Bruker så arealsetningen på hver av trekanten og får:
Arealet av firkanten er $\frac{45}{2}$.