Fysikk 1: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(43 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 13: Linje 13:
$t [s]$ tid,  
$t [s]$ tid,  


$a [m/s^2]$ Akselerasjon, fartsendring per sekund og


$a [m/s^2]$ Akslerasjon, fartsendring per sekund og
$s [m]$ strekning i meter
$s [m]$ strekning i meter


Følgende gjelder ved konstant akslerasjon:
Følgende gjelder ved konstant akselerasjon:
<table border="1" cellpadding="10">
<table border="1" cellpadding="10">
     <tr>
     <tr>
         <th>  Akslerarsjaon: $a= \frac{v-v_0}{t} \\ v = v_0 +at \quad ({\color{red}fartsformel})$    </th>     
         <th>  Akselerasjon: $a= \frac{v-v_0}{t} \quad (gjennomsnittlig)\\ v = v_0 +at \quad ({\color{red}fartsformel}) \\ momentan: a = v´(t)$    </th>     
           <th>    Gjennomsnittsfart: $\overline v = \frac st \\ s= \overline vt \\ \overline v= \frac{v_0+v}{2} = \frac12(v_0+v) \\ s = \overline vt = \frac12(v_0+v)t\quad (veiformel 1)$  </th>
           <th>    Gjennomsnittsfart: $\overline v = \frac st \\ s= \overline vt \\ \overline v= \frac{v_0+v}{2} = \frac12(v_0+v) \\ s = \overline vt = \frac12(v_0+v)t\quad (veiformel 1)$  </th>
            
            
Linje 26: Linje 26:
     </tr>
     </tr>
     <tr>
     <tr>
<th>Dersom man ønsker en veiformel med akslerasjon
<th>Dersom man ønsker en veiformel med akselerasjon
kan man kombinere de to over, ved å sette inn for v i veiformel 1:
kan man kombinere de to over, ved å sette inn for v i veiformel 1:


Linje 39: Linje 39:
==Newtons lover==
==Newtons lover==


Masse: m [kg], akslerasjon: a [$m/s^2$], kraft:  F [$\frac{kg \cdot m}{s^2} = N$] (Newton).
Masse: m [kg],  


1. lov $\Sigma F=0$ Dersom summen av kreftene på et legeme er null, har legemet konstant fart, eller det er i ro.
Akselerasjon: a [$m/s^2$],  


2. lov $\Sigma F=ma$
Kraft:  F [$\frac{kg \cdot m}{s^2} = N$] (Newton).


3. lov: Kraft er lik motkraft (men motsatt rettet). Kraft og motkraft virker på TO FORSKJELLIGE legemer.
1. lov:  $\Sigma F=0$ Dersom summen av kreftene på et legeme er null, har legemet konstant fart (rettlinjet bevegelse), eller det er i ro.
 
2. lov:  $\Sigma F=ma$
 
3. lov: Kraft er lik motkraft (men motsatt rettet). Kraft og motkraft virker på TO FORSKJELLIGE legemer.
 
===Luftmotstand===
 
Lav fart: $F= kv$
 
Høy  fart: $F = kv^2 \quad$, v er fart og k en konstant avhengig av legemets form.
 
===Glidefriksjon===
 
$ R = \mu N$
 
===Tyngde i homogent tyngdefelt===
 
$G = mg$


==Energi==
==Energi==
Linje 62: Linje 80:


Tiden t er svingetiden $T= \frac 1f$  
Tiden t er svingetiden $T= \frac 1f$  
Da får man: $v= \frac{\lambda}{\frac{1}{f} }= \lambda f$,
Altså $v= \lambda f$. Elektromagnetiske bølger beveger seg med lyshastigheten c. Vi skriver da: $c=\lambda f$


</th>
</th>
Linje 68: Linje 90:
     </tr>
     </tr>
     <tr>
     <tr>
<th>
<th>Enegi og frekvens:
 
$E = hf$
</th>
</th>
         <th></th>
         <th>Enegi og masse:
 
$E = mc^2$</th>
          
          
     </tr>
     </tr>
Linje 76: Linje 102:
  <tr>
  <tr>
<th>
<th>
$E=- \frac{B}{n^2}$
</th>
</th>
         <th></th>
         <th></th>
Linje 94: Linje 121:
     </tr>
     </tr>
</table>
</table>
$E = mc^2$


$E = hf$
==Mekanikk==
<table border="1" cellpadding="10">


$v= \frac st  \\ v =  \frac{\lambda}{T} \\c =\lambda f $
<table border="1" cellpadding="10">
    <tr>
         <th>  Arbeid:  $W = F\cdot s \cdot cos \alpha$    </th>     
         <th>  Arbeid:  $W = F\cdot s \cdot cos \alpha$    </th>     
           <th>    Effekt: $P = \frac Wt $ eller  $P = \frac {Fs} t = F \cdot v$  </th>
           <th>    Effekt: $P = \frac Wt $ eller  $P = \frac {Fs} t = F \cdot v$  </th>
            
            
 
<tr>
    </tr>
    <tr>
<th>Kinetisk energi: $E_k = \frac 12mv^2$
<th>Kinetisk energi: $E_k = \frac 12mv^2$
</th>
</th>
Linje 130: Linje 148:
          
          
     </tr>
     </tr>
<tr>
<th>Virkningsgrad : $\eta = \frac{Nyttbar:\quad arbeid- energi - effekt}{Tilført: \quad arbeid- energi- effekt}$
</th>
<th></th>
</table>
</table>


Linje 181: Linje 205:
Kirchhoffs 2. lov:
Kirchhoffs 2. lov:


I en sluttet seriekopling er summenav spenningene over komponenetene i den ytre kretsen lik spenningskildens polspenning.
I en sluttet seriekopling er summen av spenningene over komponenetene i den ytre kretsen lik spenningskildens polspenning.
</th>
</th>
</tr>
</tr>
Linje 200: Linje 224:


</table>
</table>
==Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk..==
<table border="1" cellpadding="10">
    <tr>
        <th>  Absolutt temperatur:
T=273 K + t
t er temperaturen i grader celsius.  </th>   
<th>Termofysikken første lov:
$\Delta U = Q + W$ </th>
         
    </tr>
    <tr>
<th>Adiabatisk prosess (totalt varmisolert):
$Q=0 \Rightarrow \Delta U =W$
</th>
        <th></th>
       
    </tr>
<tr>
<th> Utstrålingstetthet:
$M= \sigma T^4$
$\sigma$ er Stefan- Boltzmann- konstant:  $\sigma = 5,67 \cdot 10^{-8}  \frac{W}{m^2 \cdot K^4}$
</th>
<th> Wiens forskyvningslov:
$\lambda_{topp} = \frac aT$
a er en konstant med verdi $2,90 \cdot 10^{-3}$Km (Kelvin meter)</th>
       
    </tr>
<tr>
<th>
Dopplereffekt:
$v = \frac{\lambda - \lambda_0}{\lambda_0}c$
Lambda er observert bølgelengde.
Lambda null er laboratoriebølgelengde, altså når lyskilden er i ro.
</th>
        <th>  </th>
       
    </tr>
</table>
==Målinger og usikkerhet==
Dersom linjalen din måler en desimeter for lang, vil du systematisk måle for kort. Det kalles en ''målefeil''.
Dersom linjalen din måler riktig, men du leser av feil er det en kilde til ''måleusikkerhet''. Man prøver å få usikkerheten ved målinger så liten som mulig, men det er umulig å unngå den helt.
Vi har måleserien: 173, 173, 175, 172, 174.
'''Middelverdi''' av ''n'' målte verdier:

Siste sideversjon per 29. feb. 2020 kl. 19:06

Viktige formler

Bevegelse

$v [m/s]$ fart,

$v_0 [m/s]$ startfart,

$\overline v [m/s]$ gjennomsnittsfart,

$t [s]$ tid,

$a [m/s^2]$ Akselerasjon, fartsendring per sekund og

$s [m]$ strekning i meter

Følgende gjelder ved konstant akselerasjon:


Akselerasjon: $a= \frac{v-v_0}{t} \quad (gjennomsnittlig)\\ v = v_0 +at \quad ({\color{red}fartsformel}) \\ momentan: a = v´(t)$ Gjennomsnittsfart: $\overline v = \frac st \\ s= \overline vt \\ \overline v= \frac{v_0+v}{2} = \frac12(v_0+v) \\ s = \overline vt = \frac12(v_0+v)t\quad (veiformel 1)$
Dersom man ønsker en veiformel med akselerasjon

kan man kombinere de to over, ved å sette inn for v i veiformel 1:

$s =\frac12(v_0+v)t \\s= \frac12(v_0+v_0 +at)t \\ s=v_0t +\frac12 at^2 \quad (veiformel 2) $

Formel uten tiden t: $v= v_0+at \quad (fartsformel) \\ t= \frac{v-v_0}{a} \\ s= \frac 12 (v_0+v)t \quad (veiformel 1) \\ s= \frac{1}{2}(v_0+v)( \frac{v-v_0}{a}) \\ 2as = v^2-v_0^2 \quad (tidløs)$

Newtons lover

Masse: m [kg],

Akselerasjon: a [$m/s^2$],

Kraft: F [$\frac{kg \cdot m}{s^2} = N$] (Newton).

1. lov: $\Sigma F=0$ Dersom summen av kreftene på et legeme er null, har legemet konstant fart (rettlinjet bevegelse), eller det er i ro.

2. lov: $\Sigma F=ma$

3. lov: Kraft er lik motkraft (men motsatt rettet). Kraft og motkraft virker på TO FORSKJELLIGE legemer.

Luftmotstand

Lav fart: $F= kv$

Høy fart: $F = kv^2 \quad$, v er fart og k en konstant avhengig av legemets form.

Glidefriksjon

$ R = \mu N$

Tyngde i homogent tyngdefelt

$G = mg$

Energi

Frekvens:

$f= \frac 1 T$

T er svingetiden (feks. fra bølgetopp til bølgetopp)

Bølgelengde $\lambda $( Avstand fra bølgetopp til bølgetopp)$
Fart, frekvens, bølgelengde

Har at $ v= \frac st$. Bølgelengden er strekkningen. Får da $v = \frac{\lambda }{t}$.

Tiden t er svingetiden $T= \frac 1f$

Da får man: $v= \frac{\lambda}{\frac{1}{f} }= \lambda f$,

Altså $v= \lambda f$. Elektromagnetiske bølger beveger seg med lyshastigheten c. Vi skriver da: $c=\lambda f$

Enegi og frekvens:

$E = hf$

Enegi og masse: $E = mc^2$

$E=- \frac{B}{n^2}$

Konstruktiv interferens:


$ d Sin \theta = n \lambda, \quad n= 0, \pm1, \pm2, ....$

Destruktiv interferens:

$ d Sin \theta = (n + \frac 12) \lambda, \quad n= 0, \pm1, \pm2, ....$

Mekanikk

Arbeid: $W = F\cdot s \cdot cos \alpha$ Effekt: $P = \frac Wt $ eller $P = \frac {Fs} t = F \cdot v$
Kinetisk energi: $E_k = \frac 12mv^2$ Potensiell energi: $E_p= mgh$
Summen av kreftenes arbeid på et objekt: $W_{\Sigma F}= \frac 12 mv^2 - \frac 12 mv_0^2 = \Delta E_k$ Mekanisk energi: $ {\color{red}∆}E = E_k + E_p $
Bevaring av mekanisk energi: $\frac 12mv_0^2 + mgh_0 = \frac 12mv^2 + mgh$ Friksjon: $\mu = \frac RN$
Virkningsgrad : $\eta = \frac{Nyttbar:\quad arbeid- energi - effekt}{Tilført: \quad arbeid- energi- effekt}$

Elektrisitet


Strøm: $I= \frac Qt$ [A] Benevning ampere [A] Spenning: $U= \frac WQ$ Spenning mellom to punkter er arbeid delt på ladning. Benevning Volt [V]
Ohms lov: $U = RI$ der R er elektrisk motstand (resistans), en materialavhengig konstant. Benevning ohm $[\Omega]$ Resistans i seriekopling: $R = R_1 + R_2 + R_3 + ....$
Resistans parallelkoppling: $\frac{1}{R_t} = \frac {1}{R_1} + \frac{1}{R_2}$

Følger av: $I_t = I_1 + I_2 \wedge U=R_tI =R_1I_1 = R_2I_2$

Da følger $\frac{U}{R_t} = \frac{U}{R_1}+ \frac{U}{R_2}$ Ved å dividere på U kommer man fram til resultatet.

Arbeid og effekt: $W=QU \wedge Q=It \\ W = UIt \\ P = \frac Wt = UI$

Kirchhoffs 1. lov:

Strøm ut fra et forgreningspunkt er lik strøm inn i forgreningspunktet.

Kirchhoffs 2. lov:

I en sluttet seriekopling er summen av spenningene over komponenetene i den ytre kretsen lik spenningskildens polspenning.

Elektrisk effekt

$P= UI = (RI)I = RI^2$

Elektrisk effekt

$P=UI=U( \frac UR)= \frac {U^2}{R} $

Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk..

Absolutt temperatur:

T=273 K + t

t er temperaturen i grader celsius.
Termofysikken første lov: $\Delta U = Q + W$
Adiabatisk prosess (totalt varmisolert):

$Q=0 \Rightarrow \Delta U =W$

Utstrålingstetthet:


$M= \sigma T^4$

$\sigma$ er Stefan- Boltzmann- konstant: $\sigma = 5,67 \cdot 10^{-8} \frac{W}{m^2 \cdot K^4}$

Wiens forskyvningslov:


$\lambda_{topp} = \frac aT$

a er en konstant med verdi $2,90 \cdot 10^{-3}$Km (Kelvin meter)

Dopplereffekt:

$v = \frac{\lambda - \lambda_0}{\lambda_0}c$

Lambda er observert bølgelengde.

Lambda null er laboratoriebølgelengde, altså når lyskilden er i ro.

Målinger og usikkerhet

Dersom linjalen din måler en desimeter for lang, vil du systematisk måle for kort. Det kalles en målefeil.

Dersom linjalen din måler riktig, men du leser av feil er det en kilde til måleusikkerhet. Man prøver å få usikkerheten ved målinger så liten som mulig, men det er umulig å unngå den helt.

Vi har måleserien: 173, 173, 175, 172, 174.

Middelverdi av n målte verdier: