Fysikk 1: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(62 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
==Bevegelse==
==Bevegelse==


Følgende gjelder ved konstant akslerasjon:
 


v[m/s] fart,     
v[m/s] fart,     
Linje 13: Linje 13:
t[s] tid,  
t[s] tid,  


a[m/s2] Akselerasjon, fartsendring per sekund og


a[m/s2] Akslerasjon, fartsendring per sekund og
s[m] strekning i meter
s[m] strekning i meter
Følgende gjelder ved konstant akselerasjon:
<table border="1" cellpadding="10">
<table border="1" cellpadding="10">
     <tr>
     <tr>
         <th>  Akslerarsjaon: a=vv0tv=v0+at(fartsformel)    </th>     
         <th>  Akselerasjon: $a= \frac{v-v_0}{t} \quad (gjennomsnittlig)\ v = v_0 +at \quad ({\color{red}fartsformel}) \ momentan: a = v´(t)$    </th>     
           <th>    Gjennomsnittsfart: v=sts=vtv=v0+v2=12(v0+v)s=vt=12(v0+v)t(veiformel1)  </th>
           <th>    Gjennomsnittsfart: v=sts=vtv=v0+v2=12(v0+v)s=vt=12(v0+v)t(veiformel1)  </th>
            
            
Linje 24: Linje 26:
     </tr>
     </tr>
     <tr>
     <tr>
<th>Dersom man ønsker en veiformel med akslerasjon
<th>Dersom man ønsker en veiformel med akselerasjon
kan man kombinere de to over, ved å sette inn for v i veiformel 1:
kan man kombinere de to over, ved å sette inn for v i veiformel 1:


Linje 37: Linje 39:
==Newtons lover==
==Newtons lover==


Masse: m [kg], akslerasjon: a [m/s2], kraft:  F [kgms2=N] (Newton).
Masse: m [kg],  
 
Akselerasjon: a [m/s2],  


1. lov $\Sigma F=0$ Dersom summen av kreftene på et legeme er null, har legemet konstant fart, eller det er i ro.
Kraft:  F [$\frac{kg \cdot m}{s^2} = N$] (Newton).


2. lov $\Sigma F=ma$
1. lov$\Sigma F=0$ Dersom summen av kreftene på et legeme er null, har legemet konstant fart (rettlinjet bevegelse), eller det er i ro.


3. lov: Kraft er lik motkraft (men motsatt rettet). Kraft og motkraft virker på TO FORSKJELLIGE legemer.
2. lov:  ΣF=ma
 
3. lov: Kraft er lik motkraft (men motsatt rettet). Kraft og motkraft virker på TO FORSKJELLIGE legemer.
 
===Luftmotstand===
 
Lav fart: F=kv
 
Høy  fart: F=kv2, v er fart og k en konstant avhengig av legemets form.
 
===Glidefriksjon===
 
R=μN
 
===Tyngde i homogent tyngdefelt===
 
G=mg


==Energi==
==Energi==


<table border="1" cellpadding="10">
    <tr>
        <th> Frekvens:
f=1T
T er svingetiden (feks. fra bølgetopp til bølgetopp)
Bølgelengde λ( Avstand fra bølgetopp til bølgetopp)$</th>   
          <th>    Fart, frekvens, bølgelengde 
Har at v=st. Bølgelengden er strekkningen. Får da v=λt.


Tiden t er svingetiden T=1f


$E = mc^2$
Da får man: $v= \frac{\lambda}{\frac{1}{f} }= \lambda f$,
 
Altså v=λf. Elektromagnetiske bølger beveger seg med lyshastigheten c. Vi skriver da: $c=\lambda f$  
 
</th>
         
 
    </tr>
    <tr>
<th>Enegi og frekvens:


E=hf
E=hf
</th>
        <th>Enegi og masse:


$f= \frac 1 T$
$E = mc^2$</th>
       
    </tr>


$v= \frac st  \ v =  \frac{\lambda}{T} \c =\lambda f $
<tr>
<th>
$E=- \frac{B}{n^2}$
</th>
        <th></th>
       
    </tr>


<tr>
<th>Konstruktiv interferens:


dSinθ=nλ,n=0,±1,±2,....
</th>
<th>
Destruktiv interferens:
dSinθ=(n+12)λ,n=0,±1,±2,....</th>
       
    </tr>
</table>
==Mekanikk==
<table border="1" cellpadding="10">
<table border="1" cellpadding="10">
    <tr>
 
         <th>  Arbeid:  W=Fscosα    </th>     
         <th>  Arbeid:  W=Fscosα    </th>     
           <th>    Effekt: P=Wt eller  P=Fst=Fv  </th>
           <th>    Effekt: P=Wt eller  P=Fst=Fv  </th>
            
            
 
<tr>
    </tr>
    <tr>
<th>Kinetisk energi: Ek=12mv2
<th>Kinetisk energi: Ek=12mv2
</th>
</th>
Linje 85: Linje 148:
          
          
     </tr>
     </tr>
<tr>
<th>Virkningsgrad : η=Nyttbar:arbeidenergieffektTilført:arbeidenergieffekt
</th>
<th></th>
</table>
</table>


Linje 99: Linje 168:
<table border="1" cellpadding="10">
<table border="1" cellpadding="10">
     <tr>
     <tr>
         <th>  Strøm: I=Qt [A]  </th>     
         <th>  Strøm: I=Qt [A]  Benevning ampere [A] </th>     
           <th>    Spenning: U=WQ  Spenning mellom to punkter er arbeid delt på ladning. benevning Volt [V]  </th>
           <th>    Spenning: U=WQ  Spenning mellom to punkter er arbeid delt på ladning. Benevning Volt [V]  </th>
            
            


Linje 115: Linje 184:
   <tr>
   <tr>
<th>Resistans parallelkoppling: 1Rt=1R1+1R2
<th>Resistans parallelkoppling: 1Rt=1R1+1R2
Følger av: It=I1+I2U=RtI=R1I1=R2I2
Da følger URt=UR1+UR2
Ved å dividere på U kommer man fram til resultatet.


</th>
</th>
         <th> Arbeid og effekt: W=QUQ=ItW=UItP=Wt=UI
         <th> Arbeid og effekt: W=QUQ=ItW=UItP=Wt=UI
</th>
</th>
       
    </tr>
<tr>
<th>
Kirchhoffs 1. lov:
Strøm ut fra et forgreningspunkt er lik strøm inn i forgreningspunktet.
</th>
<th>
Kirchhoffs 2. lov:
I en sluttet seriekopling er summen av spenningene over komponenetene i den ytre kretsen lik spenningskildens polspenning.
</th>
</tr>
<tr>
<th>
Elektrisk effekt
P=UI=(RI)I=RI2
</th>
        <th>
Elektrisk effekt
P=UI=U(UR)=U2R
</th>
       
    </tr>
</table>
==Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk..==
<table border="1" cellpadding="10">
    <tr>
        <th>  Absolutt temperatur:
T=273 K + t
t er temperaturen i grader celsius.  </th>   
<th>Termofysikken første lov:
ΔU=Q+W </th>
         
    </tr>
    <tr>
<th>Adiabatisk prosess (totalt varmisolert):
Q=0ΔU=W
</th>
        <th></th>
       
    </tr>
<tr>
<th> Utstrålingstetthet:
M=σT4
σ er Stefan- Boltzmann- konstant:  σ=5,67108Wm2K4
</th>
<th> Wiens forskyvningslov:
λtopp=aT
a er en konstant med verdi 2,90103Km (Kelvin meter)</th>
       
    </tr>
<tr>
<th>
Dopplereffekt:
v=λλ0λ0c
Lambda er observert bølgelengde.
Lambda null er laboratoriebølgelengde, altså når lyskilden er i ro.
</th>
        <th>  </th>
          
          
     </tr>
     </tr>
</table>
</table>
==Målinger og usikkerhet==
Dersom linjalen din måler en desimeter for lang, vil du systematisk måle for kort. Det kalles en ''målefeil''.
Dersom linjalen din måler riktig, men du leser av feil er det en kilde til ''måleusikkerhet''. Man prøver å få usikkerheten ved målinger så liten som mulig, men det er umulig å unngå den helt.
Vi har måleserien: 173, 173, 175, 172, 174.
'''Middelverdi''' av ''n'' målte verdier:

Siste sideversjon per 29. feb. 2020 kl. 19:06

Viktige formler

Bevegelse

v[m/s] fart,

v0[m/s] startfart,

v[m/s] gjennomsnittsfart,

t[s] tid,

a[m/s2] Akselerasjon, fartsendring per sekund og

s[m] strekning i meter

Følgende gjelder ved konstant akselerasjon:


Akselerasjon: a=vv0t(gjennomsnittlig)v=v0+at(fartsformel)momentan:a=v´(t) Gjennomsnittsfart: v=sts=vtv=v0+v2=12(v0+v)s=vt=12(v0+v)t(veiformel1)
Dersom man ønsker en veiformel med akselerasjon

kan man kombinere de to over, ved å sette inn for v i veiformel 1:

s=12(v0+v)ts=12(v0+v0+at)ts=v0t+12at2(veiformel2)

Formel uten tiden t: v=v0+at(fartsformel)t=vv0as=12(v0+v)t(veiformel1)s=12(v0+v)(vv0a)2as=v2v02(tidløs)

Newtons lover

Masse: m [kg],

Akselerasjon: a [m/s2],

Kraft: F [kgms2=N] (Newton).

1. lov: ΣF=0 Dersom summen av kreftene på et legeme er null, har legemet konstant fart (rettlinjet bevegelse), eller det er i ro.

2. lov: ΣF=ma

3. lov: Kraft er lik motkraft (men motsatt rettet). Kraft og motkraft virker på TO FORSKJELLIGE legemer.

Luftmotstand

Lav fart: F=kv

Høy fart: F=kv2, v er fart og k en konstant avhengig av legemets form.

Glidefriksjon

R=μN

Tyngde i homogent tyngdefelt

G=mg

Energi

Frekvens:

f=1T

T er svingetiden (feks. fra bølgetopp til bølgetopp)

Bølgelengde λ( Avstand fra bølgetopp til bølgetopp)$
Fart, frekvens, bølgelengde

Har at v=st. Bølgelengden er strekkningen. Får da v=λt.

Tiden t er svingetiden T=1f

Da får man: v=λ1f=λf,

Altså v=λf. Elektromagnetiske bølger beveger seg med lyshastigheten c. Vi skriver da: c=λf

Enegi og frekvens:

E=hf

Enegi og masse: E=mc2

E=Bn2

Konstruktiv interferens:


dSinθ=nλ,n=0,±1,±2,....

Destruktiv interferens:

dSinθ=(n+12)λ,n=0,±1,±2,....

Mekanikk

Arbeid: W=Fscosα Effekt: P=Wt eller P=Fst=Fv
Kinetisk energi: Ek=12mv2 Potensiell energi: Ep=mgh
Summen av kreftenes arbeid på et objekt: WΣF=12mv212mv02=ΔEk Mekanisk energi: E=Ek+Ep
Bevaring av mekanisk energi: 12mv02+mgh0=12mv2+mgh Friksjon: μ=RN
Virkningsgrad : η=Nyttbar:arbeidenergieffektTilført:arbeidenergieffekt

Elektrisitet


Strøm: I=Qt [A] Benevning ampere [A] Spenning: U=WQ Spenning mellom to punkter er arbeid delt på ladning. Benevning Volt [V]
Ohms lov: U=RI der R er elektrisk motstand (resistans), en materialavhengig konstant. Benevning ohm [Ω] Resistans i seriekopling: R=R1+R2+R3+....
Resistans parallelkoppling: 1Rt=1R1+1R2

Følger av: It=I1+I2U=RtI=R1I1=R2I2

Da følger URt=UR1+UR2 Ved å dividere på U kommer man fram til resultatet.

Arbeid og effekt: W=QUQ=ItW=UItP=Wt=UI

Kirchhoffs 1. lov:

Strøm ut fra et forgreningspunkt er lik strøm inn i forgreningspunktet.

Kirchhoffs 2. lov:

I en sluttet seriekopling er summen av spenningene over komponenetene i den ytre kretsen lik spenningskildens polspenning.

Elektrisk effekt

P=UI=(RI)I=RI2

Elektrisk effekt

P=UI=U(UR)=U2R

Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk..

Absolutt temperatur:

T=273 K + t

t er temperaturen i grader celsius.
Termofysikken første lov: ΔU=Q+W
Adiabatisk prosess (totalt varmisolert):

Q=0ΔU=W

Utstrålingstetthet:


M=σT4

σ er Stefan- Boltzmann- konstant: σ=5,67108Wm2K4

Wiens forskyvningslov:


λtopp=aT

a er en konstant med verdi 2,90103Km (Kelvin meter)

Dopplereffekt:

v=λλ0λ0c

Lambda er observert bølgelengde.

Lambda null er laboratoriebølgelengde, altså når lyskilden er i ro.

Målinger og usikkerhet

Dersom linjalen din måler en desimeter for lang, vil du systematisk måle for kort. Det kalles en målefeil.

Dersom linjalen din måler riktig, men du leser av feil er det en kilde til måleusikkerhet. Man prøver å få usikkerheten ved målinger så liten som mulig, men det er umulig å unngå den helt.

Vi har måleserien: 173, 173, 175, 172, 174.

Middelverdi av n målte verdier: