Fysikk 1: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(62 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
==Bevegelse== | ==Bevegelse== | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Følgende gjelder ved konstant akselerasjon: | |||
<table border="1" cellpadding="10"> | <table border="1" cellpadding="10"> | ||
<tr> | <tr> | ||
<th> | <th> Akselerasjon: $a= \frac{v-v_0}{t} \quad (gjennomsnittlig)\ v = v_0 +at \quad ({\color{red}fartsformel}) \ momentan: a = v´(t)$ </th> | ||
<th> Gjennomsnittsfart: | <th> Gjennomsnittsfart: | ||
Linje 24: | Linje 26: | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<th>Dersom man ønsker en veiformel med | <th>Dersom man ønsker en veiformel med akselerasjon | ||
kan man kombinere de to over, ved å sette inn for v i veiformel 1: | kan man kombinere de to over, ved å sette inn for v i veiformel 1: | ||
Linje 37: | Linje 39: | ||
==Newtons lover== | ==Newtons lover== | ||
Masse: m [kg], | Masse: m [kg], | ||
Akselerasjon: a [ | |||
Kraft: F [$\frac{kg \cdot m}{s^2} = N$] (Newton). | |||
1. lov: $\Sigma F=0$ Dersom summen av kreftene på et legeme er null, har legemet konstant fart (rettlinjet bevegelse), eller det er i ro. | |||
3. lov: Kraft er lik motkraft (men motsatt rettet). Kraft og motkraft virker på TO FORSKJELLIGE legemer. | 2. lov: | ||
3. lov: Kraft er lik motkraft (men motsatt rettet). Kraft og motkraft virker på TO FORSKJELLIGE legemer. | |||
===Luftmotstand=== | |||
Lav fart: | |||
Høy fart: | |||
===Glidefriksjon=== | |||
===Tyngde i homogent tyngdefelt=== | |||
==Energi== | ==Energi== | ||
<table border="1" cellpadding="10"> | |||
<tr> | |||
<th> Frekvens: | |||
T er svingetiden (feks. fra bølgetopp til bølgetopp) | |||
Bølgelengde | |||
<th> Fart, frekvens, bølgelengde | |||
Har at | |||
Tiden t er svingetiden | |||
$ | Da får man: $v= \frac{\lambda}{\frac{1}{f} }= \lambda f$, | ||
Altså | |||
</th> | |||
</tr> | |||
<tr> | |||
<th>Enegi og frekvens: | |||
</th> | |||
<th>Enegi og masse: | |||
$ | $E = mc^2$</th> | ||
</tr> | |||
$ | <tr> | ||
<th> | |||
$E=- \frac{B}{n^2}$ | |||
</th> | |||
<th></th> | |||
</tr> | |||
<tr> | |||
<th>Konstruktiv interferens: | |||
</th> | |||
<th> | |||
Destruktiv interferens: | |||
</tr> | |||
</table> | |||
==Mekanikk== | |||
<table border="1" cellpadding="10"> | <table border="1" cellpadding="10"> | ||
<th> Arbeid: | <th> Arbeid: | ||
<th> Effekt: | <th> Effekt: | ||
<tr> | |||
<th>Kinetisk energi: | <th>Kinetisk energi: | ||
</th> | </th> | ||
Linje 85: | Linje 148: | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | |||
<th>Virkningsgrad : | |||
</th> | |||
<th></th> | |||
</table> | </table> | ||
Linje 99: | Linje 168: | ||
<table border="1" cellpadding="10"> | <table border="1" cellpadding="10"> | ||
<tr> | <tr> | ||
<th> Strøm: | <th> Strøm: | ||
<th> Spenning: | <th> Spenning: | ||
Linje 115: | Linje 184: | ||
<tr> | <tr> | ||
<th>Resistans parallelkoppling: | <th>Resistans parallelkoppling: | ||
Følger av: | |||
Da følger | |||
Ved å dividere på U kommer man fram til resultatet. | |||
</th> | </th> | ||
<th> Arbeid og effekt: | <th> Arbeid og effekt: | ||
</th> | </th> | ||
</tr> | |||
<tr> | |||
<th> | |||
Kirchhoffs 1. lov: | |||
Strøm ut fra et forgreningspunkt er lik strøm inn i forgreningspunktet. | |||
</th> | |||
<th> | |||
Kirchhoffs 2. lov: | |||
I en sluttet seriekopling er summen av spenningene over komponenetene i den ytre kretsen lik spenningskildens polspenning. | |||
</th> | |||
</tr> | |||
<tr> | |||
<th> | |||
Elektrisk effekt | |||
</th> | |||
<th> | |||
Elektrisk effekt | |||
</th> | |||
</tr> | |||
</table> | |||
==Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk..== | |||
<table border="1" cellpadding="10"> | |||
<tr> | |||
<th> Absolutt temperatur: | |||
T=273 K + t | |||
t er temperaturen i grader celsius. </th> | |||
<th>Termofysikken første lov: | |||
</tr> | |||
<tr> | |||
<th>Adiabatisk prosess (totalt varmisolert): | |||
</th> | |||
<th></th> | |||
</tr> | |||
<tr> | |||
<th> Utstrålingstetthet: | |||
</th> | |||
<th> Wiens forskyvningslov: | |||
a er en konstant med verdi | |||
</tr> | |||
<tr> | |||
<th> | |||
Dopplereffekt: | |||
Lambda er observert bølgelengde. | |||
Lambda null er laboratoriebølgelengde, altså når lyskilden er i ro. | |||
</th> | |||
<th> </th> | |||
</tr> | </tr> | ||
</table> | </table> | ||
==Målinger og usikkerhet== | |||
Dersom linjalen din måler en desimeter for lang, vil du systematisk måle for kort. Det kalles en ''målefeil''. | |||
Dersom linjalen din måler riktig, men du leser av feil er det en kilde til ''måleusikkerhet''. Man prøver å få usikkerheten ved målinger så liten som mulig, men det er umulig å unngå den helt. | |||
Vi har måleserien: 173, 173, 175, 172, 174. | |||
'''Middelverdi''' av ''n'' målte verdier: |
Siste sideversjon per 29. feb. 2020 kl. 19:06
Viktige formler
Bevegelse
Følgende gjelder ved konstant akselerasjon:
Akselerasjon: |
Gjennomsnittsfart: |
---|---|
Dersom man ønsker en veiformel med akselerasjon
kan man kombinere de to over, ved å sette inn for v i veiformel 1: |
Formel uten tiden t: |
Newtons lover
Masse: m [kg],
Akselerasjon: a [
Kraft: F [
1. lov:
2. lov:
3. lov: Kraft er lik motkraft (men motsatt rettet). Kraft og motkraft virker på TO FORSKJELLIGE legemer.
Luftmotstand
Lav fart:
Høy fart:
Glidefriksjon
Tyngde i homogent tyngdefelt
Energi
Frekvens:
T er svingetiden (feks. fra bølgetopp til bølgetopp) Bølgelengde |
Fart, frekvens, bølgelengde
Har at Tiden t er svingetiden Da får man: Altså |
---|---|
Enegi og frekvens:
|
Enegi og masse:
|
|
|
Konstruktiv interferens:
|
Destruktiv interferens: |
Mekanikk
Arbeid: |
Effekt: |
---|---|
Kinetisk energi: |
Potensiell energi: |
Summen av kreftenes arbeid på et objekt: |
Mekanisk energi: |
Bevaring av mekanisk energi: |
Friksjon: |
Virkningsgrad : |
Elektrisitet
Strøm: |
Spenning: |
---|---|
Ohms lov: |
Resistans i seriekopling: |
Resistans parallelkoppling: Følger av: Da følger |
Arbeid og effekt: |
Kirchhoffs 1. lov: Strøm ut fra et forgreningspunkt er lik strøm inn i forgreningspunktet. |
Kirchhoffs 2. lov: I en sluttet seriekopling er summen av spenningene over komponenetene i den ytre kretsen lik spenningskildens polspenning. |
Elektrisk effekt |
Elektrisk effekt |
Astronomi, kosmologi, og litt termofysikk..
Absolutt temperatur:
T=273 K + t t er temperaturen i grader celsius. |
Termofysikken første lov:
|
---|---|
Adiabatisk prosess (totalt varmisolert):
|
|
Utstrålingstetthet:
|
Wiens forskyvningslov:
|
Dopplereffekt: Lambda er observert bølgelengde. Lambda null er laboratoriebølgelengde, altså når lyskilden er i ro. |
Målinger og usikkerhet
Dersom linjalen din måler en desimeter for lang, vil du systematisk måle for kort. Det kalles en målefeil.
Dersom linjalen din måler riktig, men du leser av feil er det en kilde til måleusikkerhet. Man prøver å få usikkerheten ved målinger så liten som mulig, men det er umulig å unngå den helt.
Vi har måleserien: 173, 173, 175, 172, 174.
Middelverdi av n målte verdier: