Bokstavregning: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 188: | Linje 188: | ||
== Konjugatsetningen (3. Kvadratsetning) == | == Konjugatsetningen (3. Kvadratsetning) == | ||
< | <div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;"> | ||
<math>a^2 - b^2 = (a+b)(a-b)</math> | <math>a^2 - b^2 = (a+b)(a-b)</math> | ||
Linje 195: | Linje 195: | ||
[[Bilde:Tredje.png]]<p></p> | [[Bilde:Tredje.png]]<p></p> | ||
</ | </div> | ||
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;"> | <div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;"> |
Siste sideversjon per 2. feb. 2017 kl. 20:52
Algebra, eller bokstavregning, viser generelle sammenhenger. Tallregning eller aritmetikk gir oss mer spesielle sammenhenger.
Hvorfor bokstaver?
En sirkel har radius 10 cm. Hva er arealet av sirkelen?
Arealet blir: <math>A= 10cm \cdot 10cm \cdot \pi = 314,2 cm^2</math>. Men, det gjelder bare når radius i sirkelen er 10 cm. For alle andre radier er dette arealet feil.
Et areal som gjelder for alle radier er: <math> A= \pi r^2</math>
Bokstaver gir en formel som er allmenngyldig mens aritmetikken (tallregning) fokuserer på en eller flere spesielle tallverdier.
Regneregler
Se på uttrykket 2x + 4ab
- LEDD, utrykket består av to ledd, 2x og 4ab. Ledd adskilles med pluss eller minus.
- FAKTOR, leddet 2x er et PRODUKT av to faktorer; 2 og x. Faktorer adskilles med multiplikasjonstegn (gangetegn). Dersom det ikke kan missforståes er det vanlig å utelate multiplikasjonstegnet. 4ab er et produkt av faktorene 4, a og b. Man kunne ha skrevet 4ab som 4∙a∙b, men siden det ikke er grunnlag for å misforstå sløyfer vi gangetegnet.
Når man regner med tall og parenteser har man muligheten til å trekke sammen parentesene før man løser de opp, i algebra er denne muligheten begrenset da man ikke uten videre kan trekke sammen for eksempel a + b.
Første kvadratsetning
Regn ut:
<math> (x+2)^2 </math> Man får: <math>(x + 2)^2 = x^2 + 4x + 4</math>
For å kjenne igjen kvadratsetningene denne veien må man ha øvd en del samtidig som man alltid må ha dem i bakhodet når det er snakk om faktorisering.
Andre kvadratsetning
<math>x^2- 4xy + 4y^2 </math>
<math>(x-6)^2 </math>
Konjugatsetningen (3. Kvadratsetning)
<math>x^2-16 </math>
<math>(x-1)(x+1) </math> Her må man huske at <math>1^2 = 1 </math>
Forkorting
Poenget med å forkorte et uttrykk er ønsket om å skrive det enklest mulig. Dersom et brøk uttrykk har en fator med samme verdi både i teller og nevner kan disse forkortes. Før man forkorter må man faktorisere. Det er ikke alle uttrykk som lar seg forkorte.
Fra tallregningen er vi vant med at svaret blir et tall bestående av et eller flere siffer. Når man driver med bokstavregning blir svaret gjerne en blanding av tall, bokstaver og brøk.
<math> \frac{x^2-1}{x+1} = \frac{(x-1)(x+1)}{x+1} = x-1</math>
<math> \frac{x-1}{x^2-1} = \frac{x-1}{(x-1)(x+1)} = \frac {1}{x+1}</math>
Test deg selv
<math> \frac{(x+3)^2}{(x+3)(x+3)} = \frac{(x+3)(x+3)}{(x+3)(x+3)} = 1</math>
<math> \frac{x^2 - 6x + 9}{2x^2-18} = \\ \frac{(x-3)(x-3)}{2(x^2-9)}\\ \frac{(x-3)(x-3)}{2(x-3)(x+3)} = \\ \frac{(x-3)}{2(x+3)}</math>