|
|
| (19 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| == Innledning ==
| |
| For å løse logaritmelikningene i 1T kurset må du kunne litt om logaritmer. Nedenfor finner du de du må beherske. Dersom du ønsker å vite mer finner du det i R1 kurset under [[logaritmer]].
| |
|
| |
|
| ----
| |
|
| |
| Logaritmen til et tall x med basis b er definert som den inverse funksjonen til <tex>b^x</tex> (b opphøyd i x). En logaritme kan ha forskjellige basiser eller grunntall (større enn null og ikke lik en). Det vanligste grunntallet for en logaritme er 10 og betegnelsen er log eller lg.(Den [[naturlige logaritmen ln]] har [[grunntall e]] og behandles separat.) Dersom andre grunntall brukes er det spesifisert, for eksempel dersom grunntallet er 2 skrives det slik: <tex>log_2 x</tex>.<br><br> Logaritmer med grunntall 10 kalles den briggske logaritmen , etter matematikeren Henry Briggs. Vi har følgende definisjon:<br>
| |
|
| |
| <blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
| |
| <tex>10^{log a} = a </tex><br><br>
| |
| <tex>log 1000 = 3\qquad \text{fordi} \qquad 10^3 = 1000 </tex><br><br>
| |
| <tex>log 1 = 0 \qquad \text{fordi} \qquad 10^0 = 1 </tex><br><br>
| |
| <tex>log 0,01 = -2 \qquad \text{fordi} \qquad 10^{-2} = 0,01 </tex><br><br>
| |
|
| |
| Man kan ikke ta logaritmen til et negativt tall.
| |
| </blockquote>
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
| ===Logaritmen av en potens===
| |
|
| |
|
| |
|
| |
| <blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
| |
| <tex> log a^x = x \cdot log a </tex>
| |
|
| |
| </blockquote>
| |
| <blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
| |
| <tex> log 100^{24} = 24 \cdot log 100 =24 \cdot 2 = 48 </tex>
| |
|
| |
| </blockquote>
| |
|
| |
|
| |
| [http://www.matematikk.net/ressurser/oppgaver/kari/vis_oppgaver.php?q=85F%2B860%2B861%2B862%2B863%7Ctimer_off%7Cshow_all%7Cnq%5B5%5D%7Ccat%5B35%5D%7Cdiff%5B0%5D%26quser_submit_step3 Test deg selv]
| |
|
| |
|
| |
| == Logaritmelikninger ==
| |
|
| |
| Så langt har vi befattet oss med ligninger der den ukjente er grunntallet. Dersom den ukjente er i eksponenten får vi ligninger av typen:
| |
| <blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted blue;">
| |
| <tex>m \cdot a^x = n</tex> <br><br>
| |
| der a, m og n er tall. <br><br>
| |
|
| |
| Ligningen løses på følgende måte: <br><br>
| |
| <tex> a^x = \frac nm</tex> <br><br>
| |
| <tex> log(a^x) = log(\frac nm)</tex> <br><br>
| |
| <tex> x \cdot loga = log(\frac nm)</tex> <br><br>
| |
| <tex> x = \frac{log(\frac nm)}{log a}</tex> <br><br>
| |
| </blockquote>
| |
|
| |
| Eksempel:
| |
| <blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;">
| |
|
| |
| == Eksempel: ==
| |
|
| |
| <tex>0,23 \cdot 3^x = 5</tex> <br><br>
| |
| <tex> 3^x = \frac {5}{0,23} </tex> <br><br>
| |
| <tex> log(3^x) = log(\frac {5}{0,23}) </tex> <br><br>
| |
| <tex> x \cdot loga = log(\frac nm)</tex> <br><br>
| |
| <tex> x = \frac{log(\frac nm)}{log a}</tex> <br><br>
| |
| </blockquote>
| |