Testside
EKSAMENS0PPGAVER
Med litt læreplanhistorie
Velg fag.
| 2020 - : Fagfornyelsen (LK20). Sterkere fokus på dybdelæring og relevans. | |||||||||
| Ungdomsskolen, MAT 0015 | 1P, MAT 1019 | 1T, MAT 1021 | 2P, MAT 1023 | 2P-Y, MAT 1151 | R1, REA 3056 | S1, REA 3060 | R2, REA 3058 | S2 REA 3062 | |
UDIR: Målene med fagfornyelsen: Fagfornyelsen skal gi et læreplanverk som forbereder elevene på fremtiden. Fagene skal få mer relevant innhold og tydeligere prioriteringer, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Fagfornyelsen skal styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal prioriteres som temaer i fag der det er relevant.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-0985957418099368"
crossorigin="anonymous"></script>
<script>
(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
| 2006 - 2020: Kunnskapsløftet (LK06). Vekt på grunnleggende ferdigheter: regning, lesing, skriving, muntlige ferdigheter, og digitale ferdigheter. | |||||||||
| Ungdomsskolen, MAT-0010 | 1P, MAT 1011 | 1T, MAT 1013 | 2P, MAT 1015 | 2P-Y, MAT 1005 | R1, REA 3022 | S1, REA 3026 | R2, REA 3024 | S2, REA 3028 | |
Regjeringen.no: Hva er nytt?
Dette er de viktigste endringene i norsk skole som følge av Kunnskapsløftet:
• Ny læreplan for alle fag med tydelige mål for hva elevene skal kunne
• Grunnleggende ferdigheter styrkes
• Mer vekt på tilpasset opplæring
• Lokal handlefrihet mht. læringsmetoder og organisering av skolehverdagen
• Obligatorisk 2. fremmedspråk og et nytt programfag på ungdomstrinnet
• Økt timetall i grunnskolen. Norsk, matematikk, kroppsøving og naturfag får flere timer, men uten at dette går på bekostning av andre fag.
• Opptakskrav til lærerutdanningen
• Storstilt satsing på kompetanseutvikling for lærere, instruktører og skoleledere med en samlet ramme på tre milliarder kroner.
• Nye lærebøker i alle fag i grunnskolen
FOR SPESIELT INTERESSERTE
| 1997 - 2006: L97 – Læreplan for grunnskolen.
Matematikk ble delt inn i spesifikke temaer: Tall og algebra, geometri, måling, statistikk og sannsynlighet. Økt vekt på kreativitet og problemløsning. | |||||||||
| Ungdomsskolen | MY | MX | MZ | ||||||
[Læreplan- Nasjonalbiblioteket]
Wikipedia:
Reform 94 (R94) var en reform i det norske skolesystemet som ble satt i verk fra skoleåret 1994/1995. Reformen bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskole våren 1994 eller senere, hadde rett til videregående opplæring i tre år. Reformen bestemte strukturen i videregående utdanning fram til reformen ble avløst av neste store reform, Kunnskapsløftet-06, som ble innført i 2006.
Gudmund Hernes, som var utdannings- og forskningsminister fra 1990 til 1995, var initiativtaker og ledet reformen.
Chat-GPT:
Reform 94 ble innført i 1994 og rettet seg mot videregående opplæring. Den etablerte rett til tre års videregående opplæring for alle ungdommer og la vekt på livslang læring, like muligheter og å redusere frafall.
L97 ble innført noen år senere, i 1997, og gjaldt grunnskolen (1.–10. klasse). Denne reformen bygget videre på prinsipper om tilpasset opplæring, demokrati og likhet i utdanningssystemet, som også var kjernen i Reform 94.
| M74: Mønsterplan for grunnskolen (1974).
Matematikkfaget fikk større vekt på praktisk regning, enkel statistikk, og begynnende introduksjon av algoritmer. M87: Mønsterplan for grunnskolen (1987). Mer fokus på forståelse og mindre på pugging. Nye temaer som sannsynlighetsregning og mer anvendt matematikk. | |||||||||
| Ungdomsskolen | 1P, MAT 1001 | 1T, MAT 1005 | 2P | 2P-Y | R1 | S1 | R2 | S2 | |
Chat GPT
Mønsterplanen 1974 (M74)
Bakgrunn:
Mønsterplanen 1974 kom som en oppdatering av tidligere læreplaner og bygde videre på tankegangen fra 1960-årene. Den reflekterte samfunnsendringene på 1970-tallet, inkludert økt fokus på likhet, demokrati og sosial rettferdighet. Norge hadde gått over til 9-årig grunnskole for alle i 1969, og M74 var den første læreplanen som helhetlig omfattet denne strukturen. Hovedtrekk:
Tilpasset opplæring: M74 hadde sterk vekt på å tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov. Faglig bredde: Fokus på en bred allmennutdanning, med vekt på både teoretiske og praktiske fag. Demokratiske verdier: M74 la stor vekt på demokrati og medvirkning, både i skolen og som en del av samfunnsopplæringen. Praktisk-estetiske fag: Stor betydning ble gitt til praktiske og estetiske fag, som håndarbeid, forming og musikk. Utfordringer:
Kritikk for å være for generell og for lite konkret når det gjaldt faglige krav. Tilpasning til lokal praksis kunne føre til ulikhet i hvordan læreplanen ble tolket og gjennomført. Mønsterplanen 1987 (M87) Bakgrunn:
Mønsterplanen 1987 ble utarbeidet som en revisjon av M74, med tanke på å konkretisere mål og innhold i større grad. På 1980-tallet var det økt fokus på økonomisk effektivitet og standardisering i skolesystemet, noe som påvirket innholdet i M87. Den reflekterte også et økt press fra internasjonale strømninger som la vekt på grunnleggende ferdigheter og kunnskapskrav. Hovedtrekk:
Kunnskapsformidling: Mer vekt på formidling av faglig kunnskap, tydeligere kompetansemål og mindre vekt på «tilfeldig» læring. Grunnleggende ferdigheter: Fokus på lesing, skriving, regning og kritisk tenkning. Mer strukturert oppbygging: Fagene ble mer detaljerte og standardiserte enn i M74, og lærere fikk mer konkrete retningslinjer. Nasjonale mål: M87 introduserte sterkere nasjonal styring, noe som skulle bidra til mer enhetlig praksis på tvers av skoler og regioner. Praktiske fag: Beholdt vektleggingen av praktisk-estetiske fag, men de fikk noe mindre plass enn i M74. Reaksjoner og utfordringer:
Noen mente at M87 gikk for langt i å standardisere undervisningen, noe som kunne redusere rommet for lokal tilpasning. Likevel ble M87 generelt sett på som et solid forsøk på å balansere faglig innhold med prinsipper om tilpasset opplæring. Forskjeller mellom M74 og M87 Standardisering: M87 var mer strukturert og nasjonalt styrt enn M74, som hadde større rom for lokal tilpasning. Fokus på fag: M87 la mer vekt på tydelige kompetansemål og fagkunnskap, mens M74 hadde en bredere og mer helhetlig tilnærming. Tilpasset opplæring: Begge vektla tilpasset opplæring, men i M87 var dette i større grad knyttet til konkret faglig utvikling.
1959
Fra snl.no Fra 1959 ble det for første gang innført felles lovverk om folkeskole i bygder og byer. Sentralt i endringene var å styrke folkeskolene utenfor byene. Fra 1950 til 1970 ble samtidig antall barneskoler redusert, fra over 5500 folkeskoler til vel 3000 barneskoler. Prinsippet om felles skole ble utvidet gjennom innføring av grunnskole for alle i 1960-årene, og er utviklet videre i senere reformer av grunnskole og videregående opplæring. I 1962 vedtok Stortinget at framover skal fylkene ha samlende ansvar for videregående skoleslag. Det la grunnlaget for en tredeling av offentlig eierskap og ansvar i utdanningssektoren: Kommunene står for grunnskolen, staten for høyere utdanning, og fylkene har ansvaret for nivået imellom. Denne tredelingen har senere vært ramme for utbygging og samordning av lang skolegang for alle barn og unge.