Matematikk

matematikk

matematikk (av gr. mathema, kunnskap, vitenskap), oppr. læren om tallene og forbindelsene mellom dem. Omfattet også læren om figurer i planet og romlegemer. Allerede ca. 1700 f.Kr. satt babylonierne og egypterne inne med store kunnskaper i matematikk. M. ble videreutviklet av grekerne, og Euklid (320 f.Kr.) samlet og bygde opp store deler av den kjente m. til et system. Også indere, kinesere og japanere utviklet lenge før Kristi fødsel betydelige kunnskaper i matematikk. Senere kom araberne til å spille en sentral rolle i m.s utvikling. Den fremgangen m. fikk i renessansens Europa skylder mye til arabernes innsats. — Noen av de viktigste milepæler var innføringen av logaritmer (Napier 1614), analytisk geometri (Descartes 1637), sannsynlighetsregning (Fermat og Pascal 1654), infinitesimalregning (Leibniz og Newton, siste halvdel av 1600-tallet), elliptiske funksjoner (Abel og Jacobi i 1820-årene), liknings- og gruppeteorien (Abel og Galois, første halvdel av 1800-tallet), algebraisk logikk (Boole 1847) og mengdelæren (Cantor 1874). Den mest betydningsfulle matematiker på 1800-tallet var Gauss. Av andre banebrytende matematikere før 1900 kan nevnes Euler, brødrene Bernouilli, Laplace, Lagrange, Cauchy, Riemann og Weierstrass. — Fra gammelt av har m. vært inndelt i en rekke disipliner: aritmetikk, algebra og geometri. I dag vil vi si at hoveddisiplinene er logikk med mengdelære, tallteori, sannsynlighetsregning, algebra, matematisk analyse og geometri.

Kilde: Caplex
--Administrator 23:56, 19 February 2009 (UTC)

---