Babylonsk matematikk

Med Babylon mener vi området mellom elvene Eufrat og Tigris. Landet heter i dag Irak. Sivilisasjonen vokste sannsynligvis fram fordi området var egnet for jordbruk samtidig som det var et knutepunkt for trafikk og handel. I tillegg til babylonerne var sumererne, assyrerne og akaderne del av denne kulturen.

Kildene vi har fra denne sivilisasjonen er brente eller ubrente leirtavler. På grunn av krig og stridigheter fikk storhetstiden en brå slutt i 1595 før Kristus. Perioden før dette tidspunktet kalles for den gammel babylonske epoke, og det er fra denne perioden vi har de fleste leirtavlene. Matematikken hadde sitt høydepunkt i denne perioden. Bare få av disse tavlene inneholder astronomiske tekster.

Den seleukiske perioden er den siste i det babylonske dynastiet. Fra denne perioden er det funnet flere leirtavler. De yngste tavlene man har funnet stammer fra år 75 etter Kristus. Fra disse tavlene går det fram at matematikken var blitt et redskap for astronomien. Samtidig bekrefter tavlene at den kunnskap som fantes i den gammel babylonske epoken var vedlikeholdt i over 1300 år.

Skriften som finnes på tavlene kalles for kileskrift. Babylonerne utviklet et tallsystem basert på 60 som grunntall i stede for 10 som vårt tallsystem bygger på.

---