1T 2016 høst LØSNING
Diskusjon av denne oppgaven på matteprat
DEL EN
Oppgave 1
Tar utgangspunkt i likning #2 og lager først et uttrykk for y
\[-y=-2x-9 \Leftrightarrow y=2x+9\]
Setter det inn i likning #1
\[5x=-2(2x+9) \Leftrightarrow 5x=-4x-18\Leftrightarrow9x=-18\Leftrightarrow x=(-2)\]
Setter så inn verdien for x inn i hvilken som helst vilkårlig likning, i dette tilfellet tar vi for oss likning 1 fordi den er enklest.
\[5(-2)=-2y\Leftrightarrow -10=-2y \Leftrightarrow y=5\]
Derfor, \[x=-2 \wedge y=5\]
Oppgave 2
Først omskriver vi det litt med hensyn til faktorisering.
\[\frac{2x^2-2}{x^2-2x+1}=\frac{2(x^2-1)}{x^2-2x+1}\Leftrightarrow \frac{2(x-1)(x+1)}{x^2-2x+1}\]
Ser vi i nevneren vil vi se at vi har et andregradsuttrykk. Dette kan du faktorisere ved hjelp av abc-formelen.
Du finner fort ut at likninga kun har ett nullpunkt for \[x=1\] Da kan du skrive nevneren som \[(x-1)^2\]
videre får du
\[\frac{2(x-1)(x+1)}{(x-1)^2}=\frac{2(x+1)}{x-1}\]
Oppgave 3
$-x^2+3x> -10 \\ -x^2+3x+10 >0$
Faktoriserer uttrykket:
$x= \frac{-3 \pm \sqrt{9+40}}{-2} \\ x= -2 \vee x=5$
Gir oss uttrykket på faktorisert form:
$-1 (x -5)( x + 2)> 0$
Tegner så fortegnsskjema.
$x \in <-2,5>$
Oppgave 4
\[lg(2x+\frac{3}{5})=-1\]
Ved hjelp av logaritmereglene vet vi at \[-1=lg(10^{-1})\]
Derfor kan vi si at
\[lg(2x+\frac{3}{5})=lg(10^{-1})\]
Ved hjelp av denne logaritmeregelen \[lg(a)=lg(b)\Leftrightarrow a=b\]
Kan vi si at
\[2x+\frac{3}{5}=10^{-1}\Leftrightarrow2x+\frac{3}{5}=\frac{1}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{5}{10}\Leftrightarrow 2x=-\frac{1}{2}\Leftrightarrow x=-\frac{1}{4}\]
Oppgave 5
\[2^3\cdot 2^x=2^{2x}\]
Vi kjenner til regelen \[a^n\cdot a^m=a^{n+m}\] og sier at \[2^3\cdot2^x=2^{x+3}\]
Derfor får vi at
\[2^{x+3}=2^{2x}\]
Vi kjenner regelen \[a^n=a^m\Leftrightarrow n=m\]
Derfor kan vi si at \[x+3=2x\Leftrightarrow x=3\]
Oppgave 6
$\frac{\sqrt{48}}{\sqrt{54}} + 2^{\frac12} \cdot 3^{-1} = \\\frac{\sqrt{3 \cdot 16}}{\sqrt{6 \cdot 9}} + \sqrt 2 \cdot \frac 13 = \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{6 }} + \frac{\sqrt 2}{3}= \\\frac{4\sqrt{3 }}{3\sqrt{2 } \cdot \sqrt 3} + \frac{\sqrt 2 \cdot \sqrt 2}{3 \sqrt 2}= \\ \frac{4+2}{3 \sqrt 2} = \\ \frac{2}{\sqrt 2} = \\ \sqrt{2} $
Oppgave 7
$\frac{x+2}{x-3} - \frac{7x+14}{x^2-x-6}= \\ \frac{x+2}{x-3} - \frac{7(x+2)}{(x-3)(x+2)} = \\ \frac{(x+2)(x+2)- 7(x+2)}{(x+2)(x-3)} = \\ \frac{x-5}{x-3}$
Oppgave 8
Parabler er på formen $f(x) = ax^2+bx+c$
Vi ser at f(0)= - 4, dvs c= -4
Vi har nullpunktene:
a(x - 4)(x + 2) og velger et punkt på grafen (0, -4):
$a 2(-4)=8 \\ a= \frac 12$
Vi mangler nå b og velger feks punktet (4,0):
$f(4)=0 \\ \frac 12 \cdot 16 + 4b-4 =0 \\ 4b = -4 \\ b=-1$
Funksjonen er gitt ved uttrykket
$f(x)= \frac12 x^2-x-4$
Oppgave 9
a
Alle tre faktorene vil bli lik null som gir
\[f(x)=(x-1)(x-1)(x+2)\Leftrightarrow x-1=0, x+2=0 \Leftrightarrow x=1 \wedge x=-2\]
b
\[(x-1)(x-1)(x+2)=(x+2)(x-1)^2=(x+2)(x^2-2x+1)=x^3-3x+2\]
c
Vi finner topp og bunnpunkter når den deriverte = 0, dvs. ved 0 vekst.
\[(x^3-3x+2)' =3x^2-3x\]
\[3x^2-3=0\Leftrightarrow 3x^2=3\Leftrightarrow x^2=1\Leftrightarrow x=\pm1\]
Vi vet derfor at funksjonen har et ekstremalpunkt i \[(1,f(1))=(1,0)\] og \[(-1,f(-1))=(-1,4)\]
d
Først finner vi stigningstallet
\[f'(0)=a\Leftrightarrow 3\cdot0^2-3=a\Leftrightarrow a=-3\]
Så finner vi likningen
\[(y-y_1)=a(x-x_1)\Leftrightarrow(y-2)=-3(x-0)\Leftrightarrow y=-3x+2\]
e)
Dersom vi skal ha flere tangenter parallell med den i i d), må likningen $3x^2 - 3 = -3$ ha flere løsninger. Vi får:
$3x^2-3 +3 =0 \\ 3x^2 =0 \\ x=0$
Det finnes ingen andre tangenter parallell med den i d).
Oppgave 10
Hver av sidene har lengde 8.
Høyden i trekanten blir et katet i en trekant der det andre katetet er 4 og hypotenus 8. Lengden blir da $ \sqrt{8^2 - 4^2} = \sqrt{48} = 4\sqrt 3$
Arealet av trekanten blir $A= \frac{g \cdot h}{2} = \frac {8 \cdot 4\sqrt3}{2} = 16 \sqrt 3$
Oppgave 11
\[\frac{sin(u)}{cos(u)}=tan(u)\Leftrightarrow\frac{\frac{8}{17}}{\frac{15}{17}}=\frac{8}{15}\]
Oppgave 12
a)
$ (sin u)^2 + (cos u)^2 = \\ ( \frac 45)^2 + ( \frac 35)^2 = \\ \frac{16}{25} + \frac{9}{25} = 1$
Hvilket skulle vises.
b)
$a^2+b^2=c^2 \\ \frac{a^2}{c^2} + \frac{b^2}{c^2} = \frac{c^2}{c^2} \\ (\frac ac)^2 + (\frac bc)^2 =1 \\sin^2x + cos^2x = 1$
Oppgave 13
a)
P( BRR) = $P(B)\cdot P(R) \cdot P(R) = \frac 48 \cdot \frac 47 \cdot \frac 36= \frac 17$
b)
Det er tre posisjoner for blå nisse: P( en blå og to røde)$ = 3 \cdot \frac 17 = \frac 37$
c)
Dersom vi IKKE har minst en blå har vi tre røde. Sannsynligheten for det er:
P( bare røde)=$ \frac 48 \cdot \frac 37 \cdot \frac 26 = \frac{1}{14}$
Sannsynligheten for minst en blå blir da:
P( minst en rød) = $1- \frac{1}{14} = \frac{13}{14}$
Oppgave 14
a)
Omkretsen av det blå området er lik summen av periferiene av de tre halvsirklene.
$O_{blå} = 2,5a \pi + 0,5a \pi + 2a \pi = 5a \pi$
Omkretsen er fem ganger a ganger pi.
b)
Arealet av det blå området er arealet av den store halvsirkelen, minus arealene av de to små halvsirklene.
$A= (\frac{\pi (\frac 52a)^2}{2}) -(\frac{\pi (\frac12)^2}{2}) -(\frac{ \pi (2a)^2}{2})\\ A = (\frac{\pi a^2}{2} )((\frac52)^2 - (\frac 12)^2 - 2^2) \\ A= \pi a^2$
DEL TO
Oppgave 1
a)
b)
35 400 er antall fisk som blir satt ut, altså startverdien.
0,996 er vekstfaktoren. Den forteller om endring i prosent per tidsenhet. I dette tilfelle er vekstfaktoren mindre enn en, da har vi prosentvis reduksjon.
Reduksjonen er 0,004 som er 0,4% reduksjon per døgn.
c)
Døgn nr. 100 dør det ca. 95 settefisk.
d)
Det første året dør det i gjennomsnitt 74,5 fisk hvert eneste døgn.
Oppgave 2
a)
b)
Det foteller at vi spiser ca. 120 gram MER sjokokolade for hvert år som går.
c)
Da kommer vi i følge modellen til å spise ca. 10,8 kg. sjokolade.
Oppgave 3
a)
Stigningstallet til en rett linje : $ a = \frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{f(q)- f(p)}{q-p} = \frac{q^2 -p^2}{q-p} = \frac{(q+p)(q-p)}{q-p} = q+p$
b)
Skjæring med x akse: $ (-qp, 0)$
Skjæring med y akse: $(0, \frac{qp}{q+p})$
Oppgave 4
a)
Basketball og håndball er: 90 - 30 - 35 - 10 = 15
160 medlemmer spiller bare fotball og / eller basketball. Det betyr at 10 gjør begge deler:
b)
$ P( F \cap H \cap B) = \frac{10}{250} = \frac {1}{25}= $ 4%
Det er fire prosent sannsynlighet for å velge en som driver med alle tre idrettene.
c)
$P(F| H) = \frac{45}{90} = \frac 12$
Det er 50% sannsynlighet for at en som driver med håndball også spiller fotball.
Oppgave 5
Detter er en dobbeltrot og fortegnet blir likt på begge sider av a, men null for x = a, derfor terassepunkt.
Oppgave 6
a)
Bruker Pytagoras på BCD, 30, 60 90.
$CD = \sqrt{a^2 - \frac{a^2}{4}} = \frac{\sqrt3}{2}a$
b)
Nedfeller normalen fra D på AB. Figuren består da av rektangelet BCDE og den likebeinte og rettvinklede trekanten AED.
Areal trekant: $A_t = \frac12 \cdot \frac a2 \cdot \frac a2 = \frac {a^2}{8}$
Areal rektangel: $A_r = \frac a2 \cdot \frac{\sqrt3 a}{2} = \frac{\sqrt3 a^2}{4}$
Areal ABCD: $A = A_t + A_r = \frac {a^2}{8} + \frac{\sqrt3 a^2}{4} = \frac18a^2(2 \sqrt3 + 1)$